Av Bibiana Piene/NTB
Nå må finansinstitusjoner heve blikket og tilpasse seg et økt trusselnivå, sier Bauer i et intervju med Financial Times.
Hvis ikke risikerer de å gå glipp av store fortjenester ettersom etterspørselen etter forsvarsmateriell øker dramatisk i kjølvannet av Ukraina-krigen, påpeker han.
Enorme summer
– Hvorfor blir man ikke overbevist av tusenvis av milliarder dollar? Hva har skjedd med forretningsinstinktet? Er dere dumme, sier Bauer, som viser til de enorme summene Nato-landene kommer til å bruke på forsvar de neste tiårene.
– Men det er fortsatt pensjonsfond og banker som sier at det ikke er etisk å investere i forsvarskapabiliteter fordi våpen dreper folk, sier han.
Særlig mindre våpenprodusenter, som er viktige i verdikjeden, har ofte problemer med å få lån til å oppskalere produksjonen.
Sier nei
Blant bankene som sier nei til å finansiere våpenindustrien, er Den europeiske investeringsbanken (EIB), verdens største multilaterale långiver.
Både EU-kommisjonen og en håndfull EU-land har nå økt presset på EIB om å endre strategi og regelverk.
Det norske oljefondet, et av verdens største fond, har investert i enkelte store våpenprodusenter, deriblant tyske Rheinmetall.
Men det er ikke nok, mener flere ledende forskere og økonomer som i fjor tok til orde for at oljefondet bør bruke langt mer på å sikre våpen til Ukraina.
Oljefondet påpeker overfor NTB at de investerer i henhold til mandatet som Stortinget har bestemt, og et etisk rammeverk som forbyr investeringer i selskaper som produserer våpen eller våpendeler til blant annet biologiske og kjemiske våpen, atomvåpen og klaseammunisjon.
Les også: Trump hevder Grønland blir en del av USA
Trump vil ha høyere mål
Bauer varsler også at europeiske Nato-land heretter vil få konkrete bestillinger på forsvarsutstyr og ulike kapabiliteter, som til sammen skal gi et helhetlig forsvar.
Dette vil igjen øke presset på landene som fortsatt ikke har nådd toprosentmålet, det vil si at 2 prosent av et lands BNP skal gå til forsvar, blant dem Spania, Italia og Belgia.
– Vi har i lang tid ikke innfridd våre løfter. Og det som skjer nå, er at USAs nye administrasjon vil si «jeg vil at det skal skje. Jeg vi ha det som er blitt lovet», sier Bauer
Samtidig kan målet bli hevet når Donald Trump inntar Det hvite hus. Trump har uttalt at målet bør være 5 prosent, mens mange Nato-land, deriblant Norge, snakker mer om 3 prosent.
I fjor kom Norge seg så vidt over toprosentmålet. I juni ble partiene på Stortinget enige om å bruke i alt 1635 milliarder kroner på Forsvaret fram til 2036, en påplussing på over 600 milliarder kroner.
Les også: Natos nye grep skal skremme Putin: – Helt nødvendig (+)
Les også: Nato-sjefens advarsel: – Den verste i min levetid
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
