I perioden 13. januar til 26. februar i år gjennomfører Nato «Steadfast Dart 2025». Øvelsen foregår i Bulgaria og hos Ukrainas grensenabo Romania. Nato skal trene på utplassering av den nye hurtige reaksjonsstyrken ARF (Allied Reaction Force), som skal imøtegå russiske trusler.
Toppledelsen i alliansen håper øvelsen skal vise Natos evne til å forsvare hver tomme av medlemslandenes territorier, ifølge The Mirror.
– ARF er en videreutvikling av den 40.000 mann sterke reaksjonsstyrken i Nato, som ble opprettet i kjølvannet av Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014, innleder Peter Viggo Jakobsen til Dagsavisen.
Han er lektor ved Institut for strategi og krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet, og har blant annet Nato og amerikansk utenrikspolitikk som spesialfelt.
– ARF er spydspissen i Natos nye styrkemodell, som er en samlet styrke på 300.000 soldater som skal være klare i løpet av 30 dager. Selve ARF skal være klar på bare ti dager, og skal kunne settes inn raskt hvis det oppstår problemer langs Nato-landenes grenser, forklarer Jakobsen.
– Til sammen utgjør dette den største overhalingen av vår felles avskrekking og forsvar siden den kalde krigen, uttalte Natos daværende generalsekretær Jens Stoltenberg da planene om å drastisk utvide alliansens hurtige reaksjonsstyrke ble presentert i 2022, ifølge NTB.
Vil ikke ha en Krim-situasjon i Nato
Natos tanke med å kunne sette inn styrker raskt, er å avskrekke et russisk angrep i en krisesituasjon, forklarer Jakobsen.
– Tanken er i tillegg, hvis et angrep skulle skje, å kunne motvirke det så raskt at Russland ikke kan fullbyrde det før Nato rekker å reagere, sier han og fortsetter:
– Enkelt sagt skal ARF avskrekke Russland fra å forsøke å skape et «Krim» i Baltikum (Latvia, Estland, Litauen) eller rundt Svartehavet.
---
Under påskudd av militærøvelse sendte Vladimir Putin spesialstyrker til den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble samtidig innsatt som «statsminister». (NTB / Dagsavisen)
---
Fra offisielt hold i Nato heter det at den kommende øvelsen i Romania og Bulgaria «skal fokusere på planlegging og gjennomføring av en flerdimensjonal aktivitet før en krise». Storbritannia er ifølge den britiske regjeringen den største aktøren i Nato-øvelsen. Britene bidrar med militært personell på 2600, samt med 730 militære kjøretøy.
Nato og krigen i Ukraina
– Nato har vært klar på én ting siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina begynte i februar 2022. Det er at Nato ikke skal trekkes inn i krigen i Ukraina, og at alt Nato-territorium skal forsvares, poengterer seniorforsker Karsten Friis til Dagsavisen.
– Øvelser er helt nødvendig for enhver militær enhet, og enda viktigere i en allianse der ulike land skal kunne operere sammen. Russlands krigføring har nok gjort at alvoret rundt (Natos) øvelser har økt, og trusselscenarioene man øver på virker mer troverdige for de involverte, forklarer han.
Friis jobber i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og følger Nato og Russlands krig i Ukraina tett.
– Det første man gjorde i 2022 var å gi SACEUR (Supreme Allied Commander Europe) myndighet til å flytte styrker der de trengtes, og at man styrket østflanken betydelig. Så øvelsen Steadfast Dart er mer av det samme, og sender et signal om Natos evne og vilje til selvforsvar, fortsetter han.
---
- SACEUR er sjef for Nato-hovedkommandoen Allied Command Operations (ACO), og er ansvarlig for å lede alle Nato-operasjoner. Nåværende SACEUR er den amerikanske generalen Christopher G. Cavoli.
- Gjennomføringen av Steadfast Dart 2025 styres for øvrig av Joint Force Command Naples (JFCN), som er ett av tre operasjonelle hovedkvarter i Nato, underlagt SACEUR.
(Kilde: Store norske leksikon / Nato)
---
Les også: Ekspert: – Et stort, symboltungt nederlag for Russland (+)
Om Russlands reaksjon
– Denne øvelsen finner sted i et land som grenser til Ukraina. Hvilket signal sender Nato til Russland og Vladimir Putin med dette, og hvordan vil russerne reagere på øvelsen og aktiviteten der (i Romania)? Vil dette provosere Kreml?
– Øvelsen finner sted for å demonstrere at Nato kan reagere så raskt og kraftfullt at et russisk angrep aldri vil lønne seg. Man ønsker å demonstrere at alliansen kan og vil levere en rask militær respons dersom Russland angriper et Nato-land, forklarer Peter Viggo Jakobsen ved Forsvarsakademiet.
Nato ønsker å unngå den situasjonen som bidro til den russiske beslutningen om å angripe Ukraina i 2022, mener dansken.
– En av grunnene til at Russland angrep da, var den russiske troen på at man kunne ta hovedstaden Kyiv så godt som uten kamp i løpet av 72 timer. Ukraina ville med andre ord bli som den tyske invasjonen av Danmark 9. april 1940.
Men Ukraina falt ikke. Putins krig pågår fortsatt for fullt.
Og hvis Russland hadde forventet å bli møtt med effektiv militær motstand før invasjonen, ville ting kanskje ha sett annerledes ut. Kanskje ville Kreml da ha agert annerledes, sier Jakobsen.
– Dette er tankegangen bak opprettelsen av ARF og organiseringen av øvelsen i Romania. Nato ønsker å demonstrere evnen til raskt å utplassere styrker, for eksempel langs den russiske grensen, sier han.
Jakobsen forventer ingen russisk reaksjon på Steadfast Dart.
– Det er fordi russerne er under så stort press i Ukraina. Russland kommer til å observere den, slik tilfellet er med alle andre Nato-øvelser, og det kan være at russiske enheter vil utføre cyberangrep eller lignende. Men jeg forventer ikke noe som vi ikke normalt observerer i Nato-øvelser alle andre steder, sier dansken.
Han støttes i det av Nupi-forsker Karsten Friis.
– Det er intet nytt i dette som Kreml vil uroe seg over. Hva de derimot sier utad i propagandaøyemed, er selvfølgelig noe annet, påpeker Friis imidlertid.
Donald Trump-effekt?
20. januar kommer stadig nærmere. Da er Republikanernes Donald Trump tilbake som president i USA. Trump har truet med å trekke amerikanerne helt ut av Nato hvis ikke europeiske medlemsland i større grad setter av mer penger til eget forsvar.
– Trump vil i første omgang forsøke å endre rammene for hvordan militærmaskinen fungerer i Nato. Han vil at europeerne skal betale mer, men han vil ikke tukle med selve «maskinen» i første omgang. Jeg forventer dessuten at europeerne vil betale en større del av regningen og komme Trump i møte på denne måten, sier Peter Viggo Jakobsen.
Også her er Karsten Friis på linje med dansken.
– Trump vil nok primært fokusere på innenrikspolitiske spørsmål den første tiden, skal vi tro det han selv har sagt. Og Nato er langt bedre rustet nå enn sist til å svare ut kritikken hans, særlig ved at 23 medlemsland i Nato nå bruker over 2 prosent av BNP på forsvar, sier Nupi-forskeren.
PS! Forsvarets operative hovedkvarter opplyser i en e-post til Dagsavisen at norske styrker ikke deltar under Steadfast Dart.
Les også: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)
Har du sett denne? «Volkskanzler» Kickl kan ryste Europa: – Som en dårlig TV-serie (+)
Les også: Ekspert om Putins grep: – Europa går ikke i den samme fella igjen (+)
---
Fakta om Nato (North Atlantic Treaty Organization)
- 4. april 1949: Atlanterhavspakten undertegnes av 12 land – Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.
- Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ble Finland medlem i 2023 og Sverige i 2024. Nato teller nå 32 medlemsland. Alliansens generalsekretær er nederlandske Mark Rutte, som etterfulgte nordmannen Jens Stoltenberg i oktober.
- Atlanterhavspaktens artikkel 5, som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle, har kun blitt utløst én gang – etter terrorangrepet i USA 11. september 2001. Angrepet utløste en 20 år lang USA-ledet Nato-operasjon i Afghanistan. Nato trakk seg ut i 2021, noe som førte til at Taliban på ny grep makten.
- Som et svar på Russlands annektering av Krim-halvøya i Ukraina i 2014, besluttet Nato-landene at de skulle bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar. I 2024 nådde 23 medlemsland toprosentmålet.
- Ingen medlemmer har noen gang trukket seg ut av Nato. Men Frankrike trakk seg ut av den militære kommandostrukturen i 1966 i protest mot amerikansk dominans. Det førte til at Nato-hovedkvarteret ble flyttet fra Paris til Brussel.
(Kilde: NTB)
---
