2024 har blitt kalt det største globale valgåret i historien. Over 60 nasjoner verden rundt har hatt valg, inkludert noen av verdens mest folkerike land, som USA, India og Russland.
Dagsavisen har tidligere omtalt at det var kvinnelige kandidater til toppjobbene i få av 2024-valgene.
I tillegg til stormakter og land i krig, er det holdt valg i flere land som er hardt presset av ulike grunner, som Taiwan og Iran. På tampen av 2023 snakket Dagsavisen med flere eksperter om noen av de viktigste valgene som ventet i år. Så hvordan har det gått?
Les også: Valgåret 2024: – Et av de viktigste valgene i amerikansk historie
Les også: Svært få kvinner i det globale valgåret: – Det går sakte med likestilling
Taiwan
Allerede i januar i år var det tid for valget i Taiwan, og innbyggerne stemte både på ny president og ny nasjonalforsamling.
– Valget kommer på et kritisk viktig tidspunkt, hvor Taiwan på mange vis må ta et internt oppgjør med hvilken politikk de skal kjøre videre i forholdet til Kina, sa seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
Lai Ching-te fra partiet DPP (Democratic Progressive party), som var sittende visepresident hadde på forhånd markert seg som den presidentkandidaten som hadde tatt sterkest avstand fra Kina. Han gikk seirende ut av valget, og Kina var raskt ute og viste sin misnøye etter resultatet.
Les også: Internasjonalen: Kina har flere gode kort enn USA
Russland
Et av valgene det var lite spenning knyttet til, var hvorvidt Russlands president Vladimir Putin kom til å vinne presidentvalget i landet. I mars var det klart at Putin ble gjenvalgt til sin femte presidentperiode.
Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole, sa tidligere til Dagsavisen at han mente at det sa seg selv at valget ville være nokså rigget slik at Putin kom til å vinne.
Les også: – Problemet er at Vladimir Putin sitter på andre siden av bordet
Sør-Afrika
I mai var det tid for valg i Sør-Afrika. Det endte med at African National Congress (ANC), som har vunnet hvert eneste valg siden landets første demokratiske valg i 1994, mistet flertallet i nasjonalforsamlingen.
ANC gikk kraftig tilbake, og måtte inn i forhandlinger om koalisjonsregjering. ANC og opposisjonspartiet Democratic Alliance (DA) ble etter noen uker enige om en prinsippavtale om å danne en nasjonal samlingsregjering.
Med regjeringsavtalen i havn ble ANCs Cyril Ramaphosa gjenvalgt som president.
Les også: Kommentar: Ny demokrativår i Sør-Afrika
India
Valget i India strekker seg over flere uker med flere hundre millioner velgere. Valget ble rundet av 1. juni, og resultatet viste at statsminister Narendra Modis hindunasjonalistiske BJP-parti mistet flertallet i nasjonalforsamlingen. Partiet måtte søke koalisjonspartnere, og Modi fikk så i oppdrag å danne regjering.
Tidlig i juni ble Modi tatt til ed som statsminister for en tredje periode.
Les også: Kommentar: Arundhati Roy mener India kan bli fascistisk
Storbritannia
Etter 14 år med konservativt styre gjorde det britiske arbeiderpartiet Labour igjen sitt inntog i regjering etter valget i juli. Keir Starmer ble ny statsminister etter storseier for partiet: De fikk 412 seter i parlamentet, mot De konservatives 121. Starmer tok over med et av de største parlamentariske flertallene i britisk historie, og har lovet en «nullstilling» for Storbritannia.
Starmer la tidlig i desember fram en plan for regjeringsperioden, med løfter om å bedre levestandarden, kutte helsekøene og grønn omstilling.
Frankrike
I juni overrasket Frankrikes president Emmanuel Macron med å oppløse nasjonalforsamlingen og utløse nyvalg, etter at ytre høyre gikk kraftig fram i EU-valget.
Valget i juli endte med at venstrealliansen Ny folkefront (NFP) sikret seg flest seter i den franske nasjonalforsamlingen. Da Macron skulle peke på ny statsminister, gikk han imidlertid heller for konservative Michel Barnier og en mer høyreorientert regjering.
Tidlig i desember utløste statsbudsjettet politisk krise i landet, og 4. desember ble Barniers regjering felt i et mistillitsvotum. Barnier leverte dagen etter sin oppsigelse. Macron langet i en TV-tale samme kveld ut mot de folkevalgte som felte regjeringen, i et utfall mot «ytre høyre og ytre venstre» anklaget presidenten partiene for uansvarlighet, skriver NTB.
13. desember ble François Bayrou kunngjort som Frankrikes nye statsminister. Heller ikke han representerer venstrealliansen som ble størst i valget, men leder sentrumspartiet Demokratisk bevegelse (Modem).
Les også: Advarer om barns framtid: – Lever i en verden fylt med kriser (+)
USA
Valget i USA har fått enorm oppmerksomhet. Duellen mellom visepresident Kamala Harris og ekspresident Donald Trump endte med valgseier for Trump.
– Det blir et av de viktigste valgene i amerikansk historie, og i alle fall siden 1952, da USA skulle velge utenrikspolitisk kurs etter andre verdenskrig, sa professor i statsvitenskap Hilmar Mjelde til Dagsavisen på tampen av fjoråret.
I tida etter Trump-seieren har spekulasjoner om USAs Nato-medlemskap, toll-trusler, mulig amerikansk politisk kursendring overfor Ukraina, utpeking av nye ministre og hva som skjer med straffesaker mot den tidligere presidenten, preget mediebildet.
Les også: Dette har Donald Trump lovet: – Vil ikke si hvordan det ser ut (+)
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
Andre land:
Dette er bare noen av valgene som har vært i 2024. Her er helt kort om et knippe av de andre resultatene:
- Bangladesh: Det som da var sittende statsminister Sheikh Hasinas parti sikret i januar en fjerde valgseier på rad, tross protester fra opposisjonen og lav valgdeltakelse. I august ble Hasina tvunget til å gå av, etter uker med omfattende demonstrasjoner. Fredsprisvinner Muhammad Yunus ble kort tid seinere tatt i ed som leder for en overgangsregjering.
- Finland: Alexander Stubb gikk i februar seirende ut av andre runde i det som var det jevneste presidentvalget i finsk historie.
- Mexico: I juni ble Claudia Sheinbaum valgt til Mexicos første kvinnelige president.
- EU-parlamentet: Det er ikke bare land det har vært valg i år. I juni var det valg på nytt EU-parlament. På forhånd sa flere EU-borgere at de er misfornøyde med demokratiets tilstand på EU-nivå, men at de støtter unionen. I valget fikk EU-parlamentet betydelig flere representanter fra ytre høyre-partier.
Les også: Derfor stemte de i EU-valget: – Overraskende
- Iran: 5. juli ble Masoud Pezeshkian valgt til ny president i Iran. Pezeshkian ble omtalt som en moderat kandidat, og har blant annet lovet å gjøre Iran mer åpent for omverdenen. Valget ventes likevel å ha liten betydning for politikken til Iran, ifølge NTB.
- Venezuela: Nicolás Maduro ble i juli gjenvalgt etter et omstridt presidentvalg. Etter valget nektet regimet å offentliggjøre resultatene fra valgkretsene, og opposisjonen har hevdet at deres kandidat, Edmundo Gonzalez, vant valget med god margin. Valgkommisjonen erklærte imidlertid Maduro som vinner. Nylig oppfordret opposisjonsledere til masseprotester mot regimet.
Les også: Valget i Venezuela: – Jeg er klar til å gi livet mitt (+)
- Georgia: Valget i Georgia i oktober var preget av uregelmessigheter, ifølge vestlige land. Den styrende blokken Georgisk drøm fikk nesten 54 prosent av stemmene, ifølge det offisielle resultatet. Opposisjonen anklager Russland for utidig innblanding i valget. Hovedstaden Tbilisi har vært preget av uro siden Georgisk drøm hevdet seier. 5. desember truet statsminister Irakli Kobakhidze med å utrydde landets «liberal-fascistiske» opposisjon. 14. desember valgte landets nasjonalforsamlingen den antivestlige Mikheil Kavelasjvili som landets nye president. Det utløste nye protester, og opposisjonen fordømmer valget. Den mener at sittende president, den EU-vennlige Salome Zurabisjvili, fortsatt er landets legitime leder.
