Situasjonen for innbyggerne i Gaza blir bare verre og verre for hver uke og måned som går, sier generalsekretær Lindis Hurum i Leger Uten Grenser til Dagsavisen.
– Enten så blir mennesker drept i bombeangrep eller andre krigshandlinger, eller så dør de av mangel på vann og mat, eller sykdommer de vanligvis ville overlevd med fungerende sykehus. Det er noe helt spesielt med denne situasjonen, sier Hurum.
Dødstallet etter 14 måneder med krig i Gaza har passert 45.000, ifølge tall fra det palestinske helsedepartementet. Det antas at rundt 70 prosent av de drepte er kvinner og barn.
– Situasjonen er permanent prekær, sier Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad.
Anklager om både folkemord og etnisk rensing
I løpet av det siste året med krig, har det blitt rettet en lang rekke anklager mot Israel, i tillegg til advarsler fra både hjelpeorganisasjoner og FN om forholdene på bakken i Gaza.
Deriblant:
- FN har gjentatte ganger advart mot hungersnød fordi Israel ikke slipper inn nok nødhjelp.
- Amnesty International konkluderte i en nylig rapport med at Israel begår folkemord i Gaza.
- Ifølge Human Rigths Watch (HRW) har Israel siden oktober i fjor «bevisst» nektet palestinerne på Gazastripen tilgang på nok rent drikkevann, skriver NTB. Denne politikken, samt uttalelser fra israelske tjenestemenn, viser en intensjon om å begå folkemord og kan derfor utgjøre en folkemordforbrytelse, konkluderer den ferske rapporten.
- Israel har avvist både Amnesty og HRWs rapporter, som de omtaler som løgn. Også Israels nære allierte USA har sagt at de er uenige i konklusjonene i rapportene.
- I en rapport fra 19. desember anklager Leger Uten Grenser Israel for etnisk rensing i Gaza i den 14 måneder lange krigen. Israel har gjentatte ganger avvist anklager om krigsforbrytelser og folkemord.
Torsdag 19. desember vedtok dessuten FNs hovedforsamling en norsk resolusjon som ber Den internasjonale domstolen (ICJ) vurdere om Israel bryter folkeretten ved å hindre at palestinerne i Gaza får tilstrekkelig nødhjelp. ICJ er FNs øverste juridiske organ.
Det skjedde samme uke som kilder sa at det er håp om at en avtale om våpenhvile og utveksling av fanger og gisler kan bli signert i løpet av kort tid. Talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby, sa tirsdag 17. desember at de tror de nærmer seg en avtale, mens 16. desember sa Israels utenriksminister at en avtale er nærmere enn noen gang, ifølge NTB.
22. desember meldte imidlertid nyhetsbyrået Wafa om at minst 35 personer er drept i nye israelske angrep mot Gazastripen, hvorav åtte ble drept på en skole som huset fordrevne familier i Gaza by.
I tillegg til det som skjer i Gaza, er minst 784 palestinere drept av israelske soldater og bosettere på den okkuperte Vestbredden siden oktober i fjor, ifølge palestinske tall. Volden på den okkuperte Vestbredden har også eskalert siden 7. oktober.
Dagsavisen har stilt forskere og hjelpeorganisasjoner spørsmål om året som har gått, men også hva de venter seg i Gaza, og Palestina, i 2025.
Lindis Hurum, generalsekretær i Leger Uten Grenser:
– Vi går snart inn i 2025. Ut fra det siste du har hørt, hvordan er situasjonen for innbyggerne i Gaza nå?
– Innbyggerne kjemper for å overleve under apokalyptiske forhold. Ingen er trygge, og ingen ser ut til å bli skåna, verken bestemødre, kuvøsebarn eller gravide kvinner. Det er kanskje vanskelig å fatte hvor ille det er hvis man velger å ikke følge det tett, men har man sett noen bilder, er det ingen tvil om at det er total ødeleggelse av store deler av det lille, geografiske området.
Hurum forteller at Leger Uten Grenser har om lag 1000 ansatte i Gaza, hvor av 30 er internasjonale. Resten er palestinere.
Nylig kom Leger Uten Grenser med en omfattende rapport, kalt «Life in a death trap».
– Vi har vært midt i et omfattende krigsområde i fjorten måneder, og sitter på mye info og data. Det er både medisinske data fra pasienter vi har behandlet og møtt, og detaljert informasjon om hvor mange angrep vi har blitt utsatt for. Det er kvalitative og kvantitative data. Jeg føler ikke den rapporter sier noe nytt, men det er en sammenfatning av alt vi har observert og sagt.
– I og med at journalister ikke får lov til å komme inn, de blir aktivt hindra, er det viktig at uavhengige aktører som oss prøver å komme med så mye faktabasert info som mulig. Det er jo vårt eneste anliggende med å være så tydelige som vi er, å bære vitne om hva vi ser.
I rapporten anklager også Leger Uten Grenser Israel for etnisk rensing, på bakgrunn av at de ser og har sett palestinere bli tvunget på flukt, avsperret og bombet.
– Den totale beleiringen eller blokaden av stripen, er en kollektiv avstraffelse av sivilbefolkningen. Våre beskrivelser fra det vi er vitne til, sammen med rapporter vi også får fra nord, mener vi er klare tegn på etnisk rensing. Det stemmer overens med de beskrivelse et økende antall juridiske eksperter og organisasjoner konkluderer med. Vi er en medisinsk nødhjelpsorganisasjon, men vi ser oss forpliktet til å si at det vi ser stemmer med det de forskjellige organene bringer fram.
Israel har gjentatte ganger avvist anklager om krigsforbrytelser og folkemord.
Utenfor medias søkelys
Leger Uten Grensers rapport dokumenterer 41 angrep på ansatte i Leger Uten Grenser, inkludert flyangrep mot helsefasiliteter og skyting mot kolonner med humanitær hjelp. Tilbake står et radbrukket helsevesen, forteller Hurum, og flere dødstall som går under radaren for mange.
– Alle de som dør av en følgeskade. Som ikke blir direkte drept i krigshandlinger, bomber og skudd, men som dør i fødsel, av diabetes, av blindtarmsbetennelse og infeksjoner. Sykdommer man i utgangspunktet egentlig ikke trenger å dø av ved et effektivt helsevesen. De tallene er store, men ingen har konkrete tall. I tillegg kommer alle som har amputert en arm eller et bein, eller begge deler.
Hurum har blitt oppgitt over den daglige tellingen av antall drepte. Hun mener de tallene i verste fall virker mot sin hensikt, når de som dør i skyggen av krigsdrepte ikke tas med. Hurum mener at de offisielle tallene på drepte heller ikke er presise, ettersom mange ligger under ruinene av sine egne hjem.
– Palestinerne har ikke tid til å telle sine kjære, de har ikke tid til å sørge en gang. I tillegg reduseres mennesker til tall og det bidrar til dehumaniseringen av palestinere som er det som gjør at dette for lov til å fortsette i utgangspunktet.
Leger Uten Grenser mener også det skjer brudd på folkeretten på sivile og helsearbeidere på den okkuperte Vestbredden i veldig stor grad, og at dette i stor grad får skje utenfor medias søkelys.
– Det er flere angrep på helsehjelp der, men de er ikke like voldsomme og omfattende hvert og ett, men det er likevel helt uakseptabelt.
– Ikke særlig optimistisk
– Hva venter du deg i Gaza i 2025? Blir det fredsavtale eller våpenhvile, tror du?
– Det er det dessverre ingen som kan spå. Vi har vi sagt så lenge at det ikke kan bli verre, men så blir det det hele tiden. Jeg er ikke særlig optimistisk når jeg ser at det fortsatt er mange vestlig allierte og stormakter som aktivt velger å støtte og bidra til denne totale ødeleggelsen. For meg er det uforståelig og vitner om en likegyldighet til menneskeliv som vi alle burde bli skremt av. Uansett historie, uansett 7. oktober; det som skjer nå er i strid med internasjonal rett, grunnleggende prinsipper verdenssamfunnet burde være enige om, og Genèvekonvensjonen som alle land har skrevet under på.
– Når ikke alle bildene, vitnene og rapportene som vi alle kan følge i sanntid ikke får det til å stoppe, så vet jeg ikke hva som skal til, legger hun til.
Hurum er klar på at Leger Uten Grenser kommer til å fortsette å si ifra, så lenge de føler de må.
– Det er opp til politikere og maktmennesker å komme med politiske løsninger. Vi som humanitær aktør, vi ser ingen humanitær løsning. Å få inn mer hjelp nå, så lenge intense og daglige krigshandlinger fortsatt foregår, vil ikke hjelpe. I tillegg skjer heller ikke det: Vi får ikke komme inn med nok nødhjelp og i nord får vi ikke inn noen ting til tross for at behovene er enorme.
En av grunnene til at det får fortsette, tror Hurum, er fordi en hel folkegruppe har blitt dehumanisert.
– Mest åpenbart av de som står for disse angrepene. Men det vi alle må passe på, er hvordan vi forteller om dette, at det ikke bare blir tall. Journalistene får ikke komme inn, og det synes jeg er rart at det ikke er mer fordømmelse av hos journalister for. Aldri har journalister blitt så aktivt forhindra i å direkte dekke en krigssone, sier hun, og fortsetter:
– Mange av menneskehistoriene kommer dermed ikke ut. De er mennesker som deg og meg. De er like glad i barna sine der, som folk er i Norge. At alt det kan forsvinne i storpolitikk, «jammen Hamas!» … Bak hvert tall står det noen som har mista noen de elsker, som verken har noe med Hamas eller 7. oktober å gjøre.
Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-forsker, Universitetet i Oslo
Situasjonen i Gaza er permanent prekær, sier Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad.
– Det er vedvarende usikkerhet, og stadige ordrer om å flytte seg fra områder. Israel har de siste ukene drept tre fungerende borgermestere i leire midt i Gaza. Nå har de begynt å ta livet av de som er en del av styringen i Gaza, Hamas eller ikke. Det gjør at man får et anarki, når de dreper de som skal stå for lokal administrasjon. Det gjør det uutholdelig for befolkningen.
– Hva er de største truslene for innbyggerne nå?
– Det er kombinasjonen av å ikke ha tilgang til vann, kampen om mat, og så klart uforutsigbarheten. Innbyggerne vet ikke hvor Israel mener Hamas befinner seg, og risikerer å bli bomba uansett hvor de er, sier Tuastad.
På spørsmål om han tror det kan komme på plass en fredsavtale i 2025, svarer Tuastad at det i så fall blir en «israelsk fred».
– Hamas har holdt ut lenger enn man kanskje kunne trodd, til enorme kostnader. Nå nærmer Israel seg en total kontroll, og det kan nok være at Hamas innser at slaget er tapt. Spørsmålet er jo hvor lenge man kan fortsette drepingen i Gaza, når det etter hvert begynner å minke på mål. Sivilbefolkningen ser ikke lenger poenget i å skyte raketter mot tilfeldige områder i Israel. De får uproporsjonal respons, og den massive gjengjeldelsen gjør nok nå at Hamas i større grad ønsker å overleve, og det dermed blir prioriteten. Ingen har egentlig begrensa Israel. Det ser ut til at de vil bosette noen områder og ha en lengre tilstedeværelse der.
– Hva mener du har gått under radaren for mange?
– Det er kanskje dette med at det ikke bare er de militære som har blitt angrepet. Israels angrep på styringsmyndigheter i Gaza har skapt en helt katastrofal situasjon. Det er ikke noe orden eller system der, og det er fremvekst av kriminalitet, uorden og utrygghet, på toppen av de israelske angrepene. Da er jo spørsmålet på lengre sikt hva som er planen for styringen i Gaza etter en våpenhvile, om man ikke kan ha palestinske selvstyremyndigheter der. Da blir det i så fall et politisk system man knapt har sett noe sted i verden.
Gry Ballestad, leder for utvikling og humanitært samarbeid i Norsk Folkehjelp.
Gry Ballestad i Norsk Folkehjelp ser, som Leger Uten Grenser, at situasjonen i Gaza både for deres ansatte og alle andre, aldri har vært verre.
– Folk er utslitte etter over 14 måneder med krig. De forteller at alt de kan gjøre nå, er å prøve å overleve det neste som kommer. De aller fleste har blitt tvunget til å flykte gjentatte ganger. Som en av kollegaene våre sa: Jeg har mistet alt, og nesten også meg selv – eller i hvert fall den jeg var før 7. oktober i fjor. Sult og sykdom herjer, og det er fullstendig uforståelig både for folk i Gaza og omverdenen at dette ikke stoppes.
Norsk Folkehjelp har flere hjelpearbeidere i Gaza, blant annet palestinske «Ali», som Dagsavisen intervjuet i høst. Han fortalte om stadige evakueringsordre som gjorde det mer eller mindre umulig å organisere nødhjelp, lastebiler med hjelp som ble stoppet ved grensene, og rotter som ødela de allerede så knappe ressursene.
Det har på ingen måte blitt noe bedre, forteller Ballestad.
– Hjelpearbeidet i Gaza er ekstremt vanskelig, og situasjonen blir verre hver dag. Det er farlig, uforutsigbart, og veldig krevende å få inn livsnødvendige varer og utstyr fordi Israel hele tiden stikker kjepper i hjulene, og i tillegg angriper helse- og hjelpearbeidere. Den nordlige delen av Gaza er fullstendig avskåret, og her har vi ikke tilgang nå.
– Sør på Gazastripen trosser våre lokale partnere farene, og fortsetter å dele ut mat, vann og sanitærartikler. De hjelper voldsutsatte barn og kvinner, og sprer informasjon om hvordan folk best kan beskytte seg selv og sine når bombene faller. Det er livsfarlig å være hjelpearbeider i Gaza. De er utslitte og motløse, og noen mister nå håpet om at livet en dag kan bli bra igjen.
– I tillegg har volden og utvidelsen av bosettingene på Vestbredden til en viss grad blitt oversett av verdenssamfunnet. Dette er en sentral del av planen for å undergrave en Palestinsk stat, og må ses i sammenheng med Gaza. Media fokuserer ofte på dramatiske enkelthendelser, og går ikke inn i de samlede konsekvensene for palestinerne på sikt, sier Ballestad.
– Har behov for betydelig støtte
Det er ikke lenger noen trygge steder for palestinerne å gjemme seg, sier hun.
– Ingen mulighet til å trekke pusten og komme seg på beina igjen. Samtidig setter Israel store begrensninger på tilgang til all hjelp utenfra. Folk mangler vann, mat og livsnødvendig helsehjelp. I tillegg har 650 000 barn mistet skolegangen sin. Israels beslutning om å forby UNRWA, den desidert største leverandøren av ikke bare humanitær hjelp, men også helsetjenester og utdanning, er ekstremt bekymringsfullt.
Hun tror det er vanskelig for utenforstående å sette seg inn i hva det vil si å bli konstant jaget rundt på Gazastripen av bomberegn.
– Og hvordan det er å aldri være trygg. Vi vet ikke hvordan det føles å ikke kunne beskytte familien vår, ikke ha mat og vann å gi barna sine, og ikke lenger kunne forestille seg en fremtid. Gaza er lagt i grus, og jeg tror ikke vi har tatt inn over oss hvilke konsekvenser dette vil få – ikke bare for Gaza, men også resten av verden som har latt dette skje.
– Man kan ikke gjøre annet enn å tro på en våpenhvile, og den må komme raskt. Om den holder vil være vanskelig å si, det avhenger naturligvis også av betingelsene. Men selv med en våpenhvile på plass vil det gjenstå enorme utfordringer. Gaza vil ha behov for betydelig støtte fremover, og vi kan ikke la Israel få diktere betingelsene for humanitær hjelp og gjenoppbygning.
Les også: Advarer om barns framtid: – Lever i en verden fylt med kriser (+)
Les også: Starmer i fritt fall: – Han kan lære mye av Tony Blair (+)
