– Jeg tror mye vil avklares om krigen i Ukraina i løpet av første kvartal i 2025. Antakelig i mars eller april, spår statsviter Jakub M. Godzimirski til Dagsavisen.
Han er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og har blant annet jobbet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk i over 20 år.
– Jeg regner med at folk rundt USAs påtroppende president Donald Trump tenker mye på hvordan man skal ende denne konflikten. Det er jo én av tingene Trump har lovet, også. Så ting kan skje allerede fra januar av, forklarer Godzimirski.
– I 2024 har det ikke gått så bra som det Ukraina hadde håpet på. Ukrainerne har opplevd mye motgang på slagmarken. De har måttet tåle angrep langs hele frontlinjen, og russerne har klart å gjennomføre en del vellykkede operasjoner, fortsetter forskeren.
Irske Gerard Toal, professor ved Virginia Tech i USA, poengterer også at ukrainerne har hatt lite hell med seg i året som har gått.
– Det har vært et vanskelig 2024 for Ukraina. Upåliteligheten i USAs støtte til ukrainerne er blitt tydeliggjort, og ukrainernes kapasitet til energiproduksjon er sterkt svekket av russiske angrep. Den ukrainske hæren har kjempet tappert, men har likevel tapt terreng i løpet av året, sier Toal til Dagsavisen.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
– En slik utmattelseskrig skader begge parter, men er mer uholdbar for den parten som stiller svakest. Akkurat nå ser det ut til å være Ukraina, fortsetter han.
Donald Trump knuste Ukrainas Harris-håp
Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, er inne på samme spor.
– Kostnadene på russisk side har vært enorme. Men slitasjen på ukrainsk side i forsvaret begynner samtidig å bli åpenbar, som gjør at Russland tok mer territorium i år enn det de gjorde i fjor, sier Heier til Dagsavisen.
– Stemningen har også snudd litt, med tanke på det som har skjedd andre steder i verden – for eksempel i USA. Hindringer og forsinkelser i Kongressen gjorde at USA ikke leverte militær og økonomisk støtte så raskt som Ukraina hadde ønsket, supplerer Jakub M. Godzimirski.
Mange ukrainere hadde nok et ønske om at Kamala Harris og Demokratene skulle vinne presidentvalget i USA i november, men så skjedde ikke, påpeker Nupi-forskeren.
– Håpet deres var nok at linjen fra Biden-administrasjonen skulle fortsette. Men Trump vant valget. Så både på slagmarken og på den politiske arenaen har det vært mangel på mange gode nyheter.
Vladimir Putins feilberegning
Samtidig må man huske på hva Vladimir Putins og Kremls plan opprinnelig var da russerne gikk til fullskala invasjon av sitt naboland i februar 2022, minner Godzimirski om.
– Russland skulle jo ta kontroll over Ukraina med en rask og nærmest kirurgisk operasjon da invasjonen begynte. Det skulle bare ta noen uker, maksimalt noen måneder, å oppnå det de ønsket. Det skjedde ikke. Og Russland kontrollerer fortsatt mindre av Ukraina enn det de gjorde noen uker etter at fullskala-invasjonen begynte i 2022.
Den ukrainske staten har overlevd som en selvstendig aktør, og har fått veldig mye støtte fra Vesten. Denne støtten har stort sett bestått, selv om ting kan endre seg når Donald Trump tiltrer som president i USA 20. januar, poengterer Nupi-forskeren.
– At Ukraina har overlevd, og støtten bestått, er også en bragd. For da Russland angrep i februar 2022, trodde nok mange at Ukraina skulle kollapse innen kort tid. Så vi kan sette på pluss-siden at ukrainerne fortsatt er der, at de fortsatt kjemper. Motstanden er der fortsatt, og de har mange venner i Vesten. De prøver så godt de kan å stanse den russiske offensiven. Det er litt av en bragd, rett og slett, gjentar han.
Nå må Ukraina håpe på at vinteren ikke blir så hard, og at de klarer å håndtere de russiske angrepene på ukrainsk infrastruktur – for det er en måte russerne prøver å påvirke opinionen på, forklarer Godzimirski.
– Stemningen i Ukraina er som nevnt i ferd med å endre seg, slik jeg ser det. Men om det er positivt eller negativt, er vanskelig å gi et klart svar på. Kort tid etter invasjonen startet mente opp mot 80-85 prosent i Ukraina at man måtte vinne tilbake alt av russiskokkuperte områder. Nå er det kanskje bare 50-60 prosent som mener det samme. Mange mener man nå bør få satt en stopper for blodsutgytelsen, som koster mange ukrainere liv og helse. Folk tenker kanskje at det ikke er verdt å sette yngre soldater i spill for å vinne tilbake ødelagte områder som Russland okkuperer. Prisen for å vinne tilbake slike områder kan koste mer enn det smaker.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kan ha fått litt større spillerom i så måte.
– Da med tanke på hva han og de rundt ham kan gjøre i en slik situasjon. På den annen side vet vi jo lite om hva Donald Trump og hans administrasjon faktisk kommer til å gjøre når de overtar makten i USA, sier Godzimirski.
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
Donald Trump og fredsplanen
Donald Trump uttalte nylig at han er i ferd med å utarbeide en plan for hvordan krigen skal stanses, men uten å gå konkret inn på hva planen innebærer. Trump har sågar hevdet at han kan få slutt på krigen «i løpet av 24 timer».
Når det gjelder detaljene i Ukraina-planen, har Trumps påtroppende visepresident J.D. Vance åpnet opp om hva den kan innebære. Vance har uttalt at en såkalt demilitarisert sone kan bli løsningen i Ukraina, og at ukrainerne da må være forberedt på å gi Russland en garanti om å ikke bli med i Nato. Dette til tross for at Nato har sagt at det kun er et spørsmål om når, ikke hvis, Ukraina skal inn i alliansen.
– Siden tapene på russisk side har vært så store, så er det mer sannsynlig at 2025 vil bli et år der de to partene kommer fram til en våpenstillstand og hvor Ukraina kanskje vil kunne få økt støtte fra Trump-administrasjonen mot at de avstår de rundt 18 prosentene av territoriet som i dag kontrolleres av Russland, kommenterer professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.
– Tror du det er en realistisk løsning?
– Det er i hvert fall veldig urealistisk i 2025 at vi vil se et Ukraina som klarer å vinne tilbake de russisk-okkuperte områdene. Dét vil kreve en angrepsstyrke som er tre ganger så stor som de russiske forsvarsstyrkene, som har gravd seg ned i et nettverk av skyttergraver og befestet stillingene sine helt siden 2014.
Samtidig virker det også som at Vladimir Putin har innenrikspolitisk kontroll over verdens største land, påpeker Heier.
– Så det er etter mitt syn ikke sannsynlig for at Russland vil kollapse på noen måte. Og jeg tror heller ikke Donald Trump og USA og Vesten vil ha noe interesse av at Russland går i oppløsning, for det er ikke gitt at vi får en hyggeligere president ved makten hvis Putin forsvinner.
Les også: Ukrainsk kilde: Ukraina bak drapet på russisk general i Moskva
Trumps tango
– Det er snakk om en mulig løsning fra Trump, men som jeg pleier å si: Man trenger to for å danse tango – og kanskje til og med tre eller fire i dette tilfellet, sier Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski.
– For på den ene siden må Trump snakke med både Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj. Zelenskyj lar seg kanskje påvirke på en mer «brutal» måte – han er helt avhengig av vestlig og amerikansk støtte. Dermed er han kanskje mer tilbøyelig til å imøtekomme Trumps forventninger og krav. Putin er derimot fortsatt et åpent spørsmål. Det er vanskelig å forestille seg at Putin skal gå med på en løsning som kan framstilles som et strategisk nederlag for Russland, eller at han skal gå med på noe som kan tolkes som at Russland bøyer seg for rivalen USA. Så faktorene Putin/Trump, Putin/Zelenskyj, Trump/Zelenskyj må alle inn i regnestykket, legger han til.
Gerard Toal mener Ukraina nå gjør sitt beste for å framstå som en verdig og positiv samarbeidspartner for Trump-administrasjonen, men minner om at Trump er en uforutsigbar leder.
– Trump kan tenkes å presse Ukraina ved å holde tilbake støtte. Men det er ikke sikkert at Russland ønsker å inngå en avtale, spesielt siden russerne nå har framgang på slagmarken og USAs støtte til Ukraina framstår som «transaksjonell» – eller enda verre: at Ukraina fanges i en kamp om Trumps gunst.
Det er mulig at tiden er moden for en slutt på krigen, sier Toal.
– Men jeg tror det blir krevende å få til en fred på bakken. Denne konflikten vil sannsynligvis ulme i lang tid, sannsynligvis helt til Putin-regimet er ferdig.
Les også: Ekspert om mulig Trump-effekt i Nato: – Veldig uheldig (+)
Nato-styrker på vakt?
I tillegg må man ha i bakhodet at verden ser annerledes ut fra Vladimir Putins perspektiv enn i Kyiv, Brussel og Washington D.C., minner Jakub M. Godzimirski om. Fra et russisk ståsted mener man at frontlinjen går gjennom et område som de mener er russisk.
– Husk at ifølge rapporter fra USA, så forventer Trump at europeiske styrker skal overvåke frontlinjen hvis man oppnår en enighet om en våpenstillstand med en såkalt demilitarisert sone. Hva vil europeiske Nato-land tenke om det? Det er et stort spørsmål som oppstår i tillegg, nemlig hvorvidt Putin vil godta at Nato-styrker skal utplasseres på det han oppfatter som en del av Russland, sier Nupi-forskeren.
Et annet tema som dukker opp i diskusjonen, er at det diskuteres hvorvidt Zelenskyj skal senke alderen for dem som skal mobiliseres til krigen. Joe Bidens administrasjon i USA la nylig press på Ukraina for å senke aldersgrensen for militær mobilisering og sende 18-åringer i krigen, ifølge NTB.
– Utenfor Ukraina handler krigen om storpolitikk, slagmark og den slags, men fra et ukrainsk familieperspektiv handler det om brødre, fedre og ektefeller som skal sendes til fronten. Vi vet at tapstallene er store på begge sider. Sett fra Zelenskyjs og de ukrainske styresmaktenes side kan det å mobilisere yngre soldater styrke landets forsvarsevne, men mange mener det er problematisk å sende disse unge guttene – kanskje av og til bare 18 år gamle – til fronten, sier Godzimirski.
Les også: – Problemet er at Vladimir Putin sitter på andre siden av bordet
Ukraina 2025
Krigen medfører dessuten at tusener på tusener ender opp som krigsofre, påpeker han. Krigens grusomheter byr på mange problemer, og mange kommer til å bli skadd og/eller preget for livet.
– Ukrainske myndigheter har fram til nå prøvd å beskytte den yngre generasjonen mot krigen, fordi det er viktig å sikre Ukrainas framtid. Derfor har man sett mange 40-, 50- og 60-åringer ved fronten. De yngre er blitt beskyttet fordi de er generasjonen som skal få utdanning og stifte familie. Men nå er altså spørsmålet, siden Ukraina mangler bakkestyrker, om man også må hente yngre soldater til fronten.
– Du har naturligvis ingen krystallkule, men: Hva tror du er et realistisk utfall for Ukraina og krigen i 2025?
– Jeg har lagt merke til at samtalen er blitt litt annerledes. Hva skal man betegne som en ukrainsk «seier»? I starten (av fullskala-invasjonen, journ.anm.) snakket man om at alle områder Russland hadde tatt kontroll over, innenfor Ukrainas internasjonalt anerkjente grenser siden 1991, måtte tas tilbake. Nå snakkes det om at det kanskje er på tide å innse at Ukraina ikke er i stand til å ta disse områdene tilbake ved bruk av militærmakt, sier Godzimirski.
Dét skyldes flere faktorer, ifølge Nupi-forskeren.
– Vi så at den ukrainske offensiven sommeren 2023 ikke gikk slik ukrainerne håpet på. I etterkant vokste også Trump-faktoren, altså tanken om at han kunne vinne USA-valget, seg sterkere. Siden har snakket økt om at man kanskje bør sette en stopper for krigen langs den nåværende frontlinjen, og i dag snakkes det åpent om at Ukraina kanskje må avstå en del okkuperte områder for å forhindre et nederlag, og heller ha diplomatiske løsninger som en mulighet i framtiden.
Les også: Ekspert om sabotasje-mistanker i Europa: – Kan bli «ulv, ulv-effekt» (+)
Mulige utfall av Putins krig
Etter Godzimirskis syn har det også skjedd en slags endring i det strategiske narrativet fra Vestens og Ukrainas side her.
– Som en polakk som kjenner Polens historie godt, vet jeg at det kan bli smertefullt for Ukraina å måtte avstå territorier – men hvis det betyr at Ukraina består som selvstendig stat, attpåtil kanskje med en enda sterkere tilknytning til Vesten, Nato og EU, så er det kanskje verdt det.
I utgangspunktene ser han disse mulighetene:
– Situasjonen kan fortsette en stund som den er. Eventuelt klarer Trump å overtale Zelenskyj og Putin til å sette seg ved forhandlingsbordet og finne en varig eller midlertidig løsning på konflikten. Eventuelt kan Zelenskyj sette seg på bakbeina, og Trump kan stoppe støtten fra USA. Det kan resultere i et strategisk nederlag for Zelenskyj og Ukraina, spesielt hvis Europa ikke klarer å forsyne ukrainerne med det de trenger uten amerikansk støtte. En annen mulighet er at Putin setter seg på bakbeina, og at USA da forsyner Ukraina med flere våpensystemer og støtte som hjelp til å knuse Putin.
– Fortsetter situasjonen som i dag, er det etter min mening et negativt scenario for Ukraina. Det vil være en stor påkjenning.
Men hva alt dette betyr, og hvilke av scenarioene som er mest sannsynlige, er det vanskelig å si så mye om akkurat nå, forklarer Godzimirski.
– Krigen har vært gjennom flere faser allerede. Til å begynne med trodde mange at Ukraina ville falle som et korthus. Så var det veldig stor begeistring for måten Ukraina stoppet framgangen i den russiske invasjonen. Som en slags reaksjon kom det stor støtte fra Vesten, men da kom faren for eskalering. Ukraina fikk frigjort flere områder, og deretter kom den ukrainske motoffensiven i 2023 – men den gikk ikke så bra. Deretter kom Russlands motoffensiv, som nå har fått mange til å frykte for resten av Ukraina.
– Vi vet at krig er veldig uforutsigbart. Den har overrasket ekspertene mange ganger underveis, selv russiske analytikere, tilføyer han.
Les også: Nato-sjefens advarsel: – Den verste i min levetid
Konsekvensene av Assads fall i Syria
– Hvilken påvirkning har Assad-regimets fall i Syria på krigen i Ukraina? Har motgangen i Syria gjort Putin enda mer besatt på å vinne i Ukraina?
– Det er flere som mener at Putin ikke tåler å bli slått tilbake to ganger i løpet av få måneder. Hovedgrunnen til at Bashar al-Assad (Syrias ekspresident, journ.anm.) ikke fikk støtten han ønsket seg fra Russland, er nettopp det faktum at Putin betrakter krigen i Ukraina som viktigere enn Russlands rolle i Syria. Samtidig vil det som har skjedd i Syria oppleves som et nederlag på russisk side. Putin og Kreml tolker det som et resultat av et vestlig komplott, der også Tyrkia var med i spillet. Tilbøyeligheten til å la seg påvirke av vestlige framstøt for fred i Ukraina kan bli mindre enn det som hadde vært tilfellet uten situasjonen i Syria.
For det er vanskelig nok for Putin å svelge én kamel, sier Godzimirski. Å måtte svelge to kameler, er enda vanskeligere.
– Måten Russland kommer til å agere på, kommer også til å påvirkes av det kommende valget i Tyskland og utfallet der. Kommer de mer ekstreme kreftene i Tyskland, som for eksempel ytre høyre-partiet AfD, til å vinne fram – og hva vil det i så fall si for støtten til Ukraina? Hva med valget i Frankrike eller valget i Polen? Disse faktorene kan bety mye for støtten til Ukraina fra europeisk side. Det er veldig mange ting man må se på for å forstå hvordan rammene kan endre seg, sier Nupi-forskeren og tilføyer:
– Så må vi også huske at Vladimir Putin har blitt over 72 år gammel, noe som er høyere enn gjennomsnittet for den russiske gjennomsnittsmannen. Og dette er en mann som har opplevd mye stress de siste årene. Ukraina-situasjonen har ikke gått som han tenkte. Russisk økonomi går greit nå, men hva skjer neste år – for eksempel hvis oljeprisen faller til ned mot 50 dollar? Russland er avhengig av en pris på 70-80 dollar for at økonomien skal være i balanse. Så det er flere viktige momenter å ha i bakhodet her.
Gerard Toal mener Assad-regimets fall i Syria er noe man bør glede seg over.
– Det er også et hardt slag for Russland og Putin. Ukraina er imidlertid mye viktigere enn Syria for Putin-regimet, og nå er de kanskje enda mer opptatt av å skape et resultat som kan framstilles som en seier, gitt prestisjenederlaget i Syria. Vi får vente og se, forklarer Virginia Tech-professoren.
Les også: Ekspert: – Et stort, symboltungt nederlag for Russland (+)
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Les også: Donald Trump: – Putin har tapt
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, til sammen rundt 7 prosent av Ukraina.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over ytterligere 11 prosent øst og sør i Ukraina.
- FNs nødhjelpskontor (Ocha) hadde i oktober registrert rundt 12.000 drepte sivile og 26.000 sårede i krigen, men det antas at tallet er høyere.
- Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har rundt 6,8 millioner ukrainere flyktet fra landet.
- Det anslås at over 200.000 russiske og ukrainske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.
- De russiske angrepene har resultert i store materielle ødeleggelser, ikke minst på elektrisitetsnettet.
(Kilde: FN, ISW, The Economist / NTB)
---
