Tidligere denne uka var det tverrpolitisk enighet i USA om en midlertidig budsjettavtale som ville sørget for at statsapparatet kunne rulle videre.
Men etter at påtroppende president Donald Trump avviste avtalen, kan det gå mot delvis nedstenging i jula. Det skjedde etter at Elon Musk, som Trump har utpekt til å lede departementet for effektivisering, gikk høylytt ut på X og flagget sterk motstand. Trump fulgte opp, og et alternativt forslag ble lagt fram.
Det ble avvist med 235 nei-stemmer mot 174 ja. 38 republikanere felte forslaget sammen med de fleste demokratiske representantene.
Det nye forslaget som lå på bordet, ville ha satt til side det såkalte gjeldstaket som begrenser størrelsen på USAs allerede enorme statsgjeld. Tilsidesettelsen skulle gjelde i de to første årene av Trumps presidentperiode. Det ville også forlenget finansieringen av statsapparatet med tre måneder.
Om det ble vedtatt, ville det blitt enklere for Trump å få innført de store skattekuttene han har lovet.
– Jeg blir helt kvalm av partiet som driver valgkamp på økonomisk ansvarlighet, sa republikaneren Chip Roy, en av dem som stemte nei til forslaget.
Les også: Topp-republikaneren: – Du kan ikke klage på det Trump gjør
Frist ved midnatt
Det er uklart hva som skjer videre. Nå tikker klokka – tidsfristen er midnatt fredag, amerikansk tid. Speaker Mike Johnson hadde ingen klare svar til journalistene som torsdag kveld spurte om veien framover etter avstemningen om forslaget.
– Vi vil finne en løsning, sa Johnson.
Demokratene ser imidlertid ut til å være lite villige til å forhandle om en fjerning av USAs gjeldstak.
– Her er vi nok en gang rammet av kaos, sa Katherine Clark, Demokratenes innpisker i Representantenes hus. Hun beskrev i detalj konsekvensene av en nedstengning, og fortsatte:
– Og hvorfor? Fordi Elon Musk, som ikke er folkevalgt, sa: Vi går ikke med på denne avtalen. Og Donald Trump fulgte etter.
Statsapparatet har ikke blitt nedstengt siden desember 2018, da Trump var president. Den nedstengningen varte i 34 dager og var den lengste i USAs historie.
Selv om det ikke har vært nedstenging siden 2018, hevet USAs folkevalgte blant annet det såkalte gjeldstaket i 2021, tidlig i Joe Bidens presidentperiode. Men hva er egentlig gjeldstaket, og hva vil skje hvis politikerne ikke blir enige om å heve det nok en gang?
Hva er gjeldstaket?
Som Dagsavisen har forklart tidligere, er gjeldstaket en grense for hvor mye staten kan låne. Eller for å si det med andre ord: Det er grensa for hvor mye ny gjeld de føderale myndighetene kan legge til på toppen av gjelda staten allerede har pådratt seg fra tidligere generasjoner, har NPR forklart.
Den amerikanske staten er styrt på budsjettunderskudd, det vil si at det brukes mer enn det hentes inn gjennom skatter og andre inntekter, og USA må derfor låne store summer for å betale regningene. Det inkluderer blant annet penger til ulike trygdeprogrammer, for å dekke renter på den nasjonale gjelda og lønn til soldater, ifølge The New York Times.
I januar i år, mens Kongressen forberedte seg på en ny runde med krangling om pengebruk, passerte statsgjelda 34 billioner dollar for første gang, ifølge NTB. Tallet kan også leses som 34.000 milliarder dollar. Summen tilsvarte drøyt 345 billioner kroner eller mer enn 21 ganger det norske oljefondet.
Gjelda har vokst videre, og er nå på 36.000 milliarder dollar, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Les også: Nato-sjefens advarsel: – Den verste i min levetid (+)
Betyr heving at staten kan bruke mer penger?
Debattene rundt heving av gjeldstaket vris ofte mot folkevalgte som krever kutt i offentlige utgifter. Men heving av gjeldstaket åpner ikke for nye utgifter, det gir bare USA mulighet til å finansiere allerede eksisterende utgifter.
Etter en budsjettavtale fra 2023 satte Kongressen gjeldstaket til side til og med 1. januar 2025.
Finansdepartementet vil fortsatt kunne betale regningene i flere måneder, men på et eller annet tidspunkt må det løses opp i. Hvis ikke, vil det ikke være mulig for staten å betale gjelda si.
– Det ville vært katastrofalt for den amerikanske økonomien, for globale finansmarkeder og for millioner av familier og arbeidere hvis økonomiske trygghet ville blitt satt i spill av forsinkede betalinger, advarte finansminister Janet Yellen da de folkevalgte forhandlet om gjeldstaket i 2021.
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Heves taket ofte?
Lånegrensa ble først introdusert i 1917, for så å bli revidert i 1939. Siden har en eller annen versjon av taket vært gjeldende. Lenge var budsjettunderskudd først og fremst på grunn av kriger, men seinere gikk det mer politikk i det.
Siden 1960 har Kongressen stemt 78 ganger for å heve eller midlertidig utsette gjeldstaket, ifølge ABC News.
En stund på 1980- og 1990-tallet var hevingen omtrent rutine, men det endret seg etter mellomvalget i 1994. Da fikk Republikanerne kontroll i Kongressen og politisk tautrekking om gjeldstaket ble mer vanlig.
Statsapparatet har stengt ned 14 ganger siden 1981, men flere ganger varte det bare en dag eller to, skriver Reuters. Når det bare varer noen dager, har det ikke de største konsekvensene, særlig når det skjer i forbindelse med ei helg. Men økonomien som helhet merker det hvis føderalt ansatte ikke får betalt etter et par uker.
Nedstengingen i 2018–2019 kostet USAs økonomi 3 milliarder dollar, rundt 0,2 prosent av landets BNP.
Les også: Kommentar: Året vi begikk folkemord
Hva skjer hvis taket ikke heves?
Når det på et eller annet tidspunkt sier stopp, vil myndighetene stå uten pengene de trenger blant annet for å dekke lønnsutgifter og offentlige anskaffelser. Det vil også ha store konsekvenser for blant andre dem som er avhengige av USAs trygdesystem Social Security.
USAs kredittvurdering kan bli nedgradert, skriver ABC News. Det kan igjen føre til økt rente, som igjen vil bety dyrere lån på bolig, bil og kredittkort. Ansatte i det amerikanske militæret kan stå uten lønn, veteraner kan slite med å få stønadene sine og programmer som sikrer mathjelp til barn kan bli stanset.
Trump har hevdet at det ikke nødvendigvis vil bety noe hvis USA misligholder lånene sine. Eksperter har imidlertid sagt at det trolig vil føre til økonomisk kaos.
Ulike føderale departementer har planer for å avgjøre hvilke ansatte som vil måtte jobbe videre også uten lønn, i tilfelle nedstenging. USAs sikkerhetsdepartement har en plan som vil holde nesten alle deres ansatte på jobb, blant dem grensepolitiet. Justisdepartementets planer skriver at 85 prosent av deres ansatte har samfunnskritiske jobber og vil måtte fortsette.
Les også: 70 grendeskoler nedlagt på få år: – Preger hele lokalsamfunnet
Hvorfor har USA så høy gjeld?
Gjelda har svingt opp gjennom årene, som under første og andre verdenskrig, og det var ikke før rundt 1980 at den nådde 1.000 milliarder dollar. Gjelda økte utover 1980-tallet, blant annet da daværende president Ronald Reagan gikk inn for skattekutt og økte militærutgifter. Under Bill Clinton på 1990-tallet falt gjelda noe, blant annet på grunn av økte skatter, som Dagsavisen har skrevet før.
Den økte igjen under George W. Bush og i kjølvannet av finanskrisa i 2007. Kongressen vedtok da flere støttetiltak, Sentralbanken gikk inn med milliarder for å redde finansmarkedet og både Bush og etterfølger Barack Obama kom med enorme krisepakker.
I mai 2021 skrev Forbes at gjelda økte som aldri før. De advarte at hvis det fortsatte sånn, også uten at milliarder pumpes inn i nye reformer, kan gjelda nå 89.000 milliarder dollar innen 2029.
De seinere årene har både Demokratene og Republikanerne bidratt til at gjelda har økt, blant annet med skattekutt under Trumps forrige presidentperiode. Koronakrisepakka, som det var tverrpolitisk enighet om, la på rundt 3.000 milliarder dollar på gjelda. Ytterligere 1.900 milliarder dollar i krisehjelp i møte med pandemien ble plusset på i 2021.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Skylder på Biden
Det kreves tverrpolitisk enighet for å få et budsjettforslag gjennom i Representantenes hus, der det er et knapt republikansk flertall. Deretter må det vedtas i Senatet, der Demokratenes flertall er knapt.
Trump sa i et intervju med ABC News torsdag at det vil være president Joe Bidens skyld om det blir nedstengning.
– Vi skal ikke ramle gjennom kvikksand-gjeldstaket. Ingenting kommer til å bli vedtatt, med mindre man gjør noe med gjeldstaket, sa Trump i intervjuet.
Trump forklarte bekymringen med at det kan oppstå økonomisk tilbakegang hvis statens låneopptak når grensa som er nedfelt i det gjeldende gjeldstaket.
Føderale myndigheter kommer til å nå denne lånegrensa i løpet av våren 2025, det vil si under Trumps første måneder som president. Dette må derfor ordnes nå mens Biden er president, mener Trump.
– Ved å gjøre det jeg gjør, legger jeg dette i hendene på Biden-administrasjonen. I denne administrasjonens hender, ikke i min administrasjons, sa Trump i intervjuet.
På oppfølgingsspørsmål om konsekvensene av en mulig nedstengning, utdypet Trump at det i så fall vil være Bidens skyld.
Les også: Labours måneder ved makta: – I nordavind fra alle kanter (+)
Les også: Advarer om barns framtid: – Lever i en verden fylt med kriser (+)
