– Vi befinner oss i det jeg kaller et hybridmiljø. Hybridangrep i Europa kan skape noe veldig uventet. Vi må være forberedt på mye forskjellig, siden slike angrep kan skape både forvirring og ustabilitet, innleder Finlands tidligere president Sauli Niinistö til Dagsavisen.
For det haster nå med å styrke EUs og Europas beredskap og sikkerhet, slår Finlands tidligere president fast i sin rapport «Tryggere sammen», som kom ut i høst.
---
Hybridkrig kan defineres som en blanding av konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep, sabotasje, terrorisme og såkalte påvirkningsoperasjoner. (Forsvarets forskningsinstitutt / Forskning.no)
---
– Russland har trappet opp krigen
76-åringens rapport, bestilt av EU-president Ursula von der Leyen, tegner et dystert bilde av framtiden:
– I horisonten ser vi ikke bare de gjennomgripende effektene av klimaendringene og de stadig frekkere hybridtruslene, inkludert økt risiko for store cyberangrep og sabotasjeaksjoner, men også en økt fare for væpnet aggresjon direkte mot et EU-land, heter det i sammendraget av rapporten, ifølge NTB.
– Vi har sett det allerede: Russland og Vladimir Putin har trappet opp krigen i Ukraina. Ikke bare med konvensjonelle midler på bakken, men også med hybridangrep rundt om i Europa, supplerer Niinistö til Dagsavisen.
Tanken bak er at Russland vil prøve å tvinge europeiske land i en posisjon der regjeringer må tenke på om de på en eller annen måte må begrense individuelle rettigheter for sitt eget folk, for å beskytte dem, forklarer han.
Har advart Europa om sabotasje
Tidligere i år omtalte Dagsavisen at flere europeiske etterretningsbyråer har advart sine respektive regjeringer om at Russland planlegger «voldelige sabotasjehandlinger» over hele kontinentet, som forberedelse på en langvarig konflikt med Vesten.
- – Det har gjennom lang tid vært tydelige tegn til økte såkalte «hybride» aktiviteter fra Russland i Europa, herunder sabotasjeaksjoner, sa Jørgen Meedom Staun ved det danske Forsvarsakademiet til Dagsavisen da.
- – Vår vurdering er at risikoen for statskontrollerte sabotasjehandlinger er økt betydelig. Russland virker nå komfortable med å utføre operasjoner på europeisk jord, og skadepotensialet er høyt, uttalte samtidig Thomas Haldenwang, en av lederne i tysk etterretning, til Financial Times.
- – Vi har nylig avdekket en hensynsløs russisk sabotasjekampanje i Europa, sa den britiske MI6-sjefen Richard Moore senest i slutten av november, ifølge Reuters.
I et intervju med Dagsavisen tidligere i år, uttalte Estlands utenriksminister Margus Tsahkna til Dagsavisen at Russland «har startet en hybridkrig i Europa».
– Vi har foretatt flere arrestasjoner av personer som er blitt veiledet og finansiert fra russisk side. Vi har også vært under kraftige cyberangrep, sa ministeren blant annet, og la til at Putin «spiller på frykten vår».
Den russiske trusselen
EU-landene er framover nødt til å utvikle en felles forståelse av hva som er de viktigste truslene framover, ifølge Sauli Niinistö. Selv mener Niinistö at den største enkelttrusselen i dag er Russland, ifølge NTB.
– Hybridangrep kan være veldig, veldig farlige. For folk er ikke akkurat begeistret for restriksjoner fra sine egne myndigheter, som vi så under koronapandemien ... Restriksjoner er ikke særlig populære, sier finnen til Dagsavisen.
Les også: – Det må bli en rettferdig fred i Ukraina
Ekspresidenten peker på egne trakter for å utdype:
– Vi har sett et eksempel i Finland, da den finske grensen ble stengt. Det ble mange vanskelige diskusjoner. Eksperter sa at «vi kan ikke hindre folk i å søke asyl, det ville være i strid med menneskerettighetene». Men på den annen side sa den finske regjeringen at dette var en viktig sikkerhetssituasjon for landet.
Riksdagen i Finland vedtok i sommer en ny innvandringslov som vil gi grensevakter lov til å sende asylsøkere som kommer over grensen fra Russland, tilbake, ifølge NTB.
I november skrev nyhetsbyrået at den finske grensevakten opplevde en kraftig økning i antallet personer som reiste fra Russland uten nødvendige reisedokumenter, for så å søke asyl i Finland. Finnenes utenriksminister Elina Valtonen hevdet da at Russland ikke bare lot migrantene reise gjennom Russland, «men også mobiliserer disse menneskene».
– Vi har opplevd et hybridangrep fra Russland ved vår grense, sa den finske utenriksministeren den gang. Hun har også gått hardt ut med anklager om såkalt GPS-jamming mot flytrafikken fra russisk side.
Et forsvar mot hybridangrep
– Kan du utdype hvordan Europa kan reagere på hybridangrep, Niinistö?
– I min rapport til EU skriver jeg jo om dette. Det handler om å være smartere enn fienden, smartere enn motstanderne. Det betyr at vi må være smartere, mer årvåkne, for å kunne motstå dem. Vi må utvikle våre evner, svarer han til Dagsavisen.
– Hvor enkelt – eller vanskelig – er det?
– Det er ikke veldig lett. Hele hybridmiljøet er veldig vanskelig, som jeg forklarte, fordi ingen vet hva det kan bestå av.
Dagsavisen omtalte nylig et utspill fra den norske Nupi-forskeren Lars Gjesvik. I kjølvannet av kabelbrudd på land og til sjøs, som har skapt mistanke om sabotasje i Vesten, uttalte han at «overreaksjoner» på slike hendelser kan bli et pengesluk.
– Et eksempel er hvis man blir «super-innstilt» på hybride angrep. Da kan det bli ulv, ulv-effekten, sa Gjesvik til Dagsavisen.
Niinistö svarer Dagsavisen følgende på utspillet fra Gjesvik:
– Det kan være mulig, og jeg forstår til en viss grad det forskeren sier. Men sikkerhet er så viktig, spesielt nå. Så etter min mening må vi gjøre noe. Hvis det er noen som helst tvil om hendelser som kan ses på som mulige hybridangrep, så må det etterforskes.
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
Nato frykter sabotasje
Også Nato frykter mer sabotasje og nye cyberangrep på alliansens territorium. Det er en trussel som må tas på alvor, mener Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
– Situasjonen er alvorlig, og vi er nødt til å ta dette på stort alvor, sa Eide til norsk presse i forbindelse med Natos utenriksministermøte i belgiske Brussel tidlig i desember.
– Vi har sett en lang rekke handlinger som er rettet mot stabilitet, mot infrastruktur, mot økonomi, mot tryggheten i vestlige land. I ytterste konsekvens kan dette lede til at vi må møtes her og snakke om tiltak etter både artikkel 4, og kanskje også artikkel 5, sa han, ifølge NTB.
Nato-sjef Mark Rutte bekreftet på en pressekonferanse at man har sett en kraftig økning i tallet på hybride angrep mot allierte land.
– Vi har diskutert Russlands ondsinnede angrep på Nato-territorium, sa Rutte, ifølge NTB.
En høytstående tjenestemann i Nato sa samtidig til nyhetsbyrået DPA at særlig Russland har blitt mer aktivt.
Men også Kina, Iran og Nord-Korea er aktive når det gjelder cyberangrep, både for spionasjeformål og for å true stabiliteten, påpekte tjenestemannen.
Les også: – Problemet er at Vladimir Putin sitter på andre siden av bordet
Kreml avviser anklagene
Kreml-talsmann Dmitrij Peskov har for øvrig kalt anklager om mulig russisk sabotasje i Vesten for «latterlige».
– Det er ganske absurd at man uten grunn fortsetter å anklage Russland for alt mulig. Det er latterlig i kontekst av uteblitte reaksjoner på ukrainske sabotasjeaktiviteter i Østersjøen, har Peskov uttalt, ifølge NTB.
– Alle slike utspill fra europeiske hovedsteder og europeiske ledere er totalt grunnløse, har han tidligere uttalt til NBC News.
Les også: Ekspert: – Et stort, symboltungt nederlag for Russland (+)
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Les også: Donald Trump: – Putin har tapt
---
Fakta om Sauli Niinistö
- Utdannet jurist. 76 år gammel.
- Representerer det konservative Samlingspartiet, der han var partileder fra 1994 til 2001.
- Tapte presidentvalget mot Tarja Halonen med liten margin i 2006. Ble i februar 2012 valgt som første president fra det konservative partiet på nesten 50 år.
- Har flere ministerposter bak seg i karrieren, og har vært president i nasjonalforsamlingen.
- Var en sterk pådriver for Finlands overgang til euroen.
- Alexander Stubb vant presidentvalget i Finland 11. februar 2024 som det konservative Samlingspartiets kandidat. Han erstattet Niinistö 1. mars og ble da landets 13. president.
(Kilde: NTB)
---
