– Det er optimisme å spore hos dem etter Assads regime falt. De har håp, drømmer og ambisjoner om å endelig kunne dra hjem. Men situasjonen på bakken er egentlig en helt annen, sier Ahmed Bayram i Flyktninghjelpen til Dagsavisen.
Han er kommunikasjonsrådgiver i Flyktninghjelpen, halvt syrisk og befinner seg nå i Amman i Jordan. Omtrent 10 mil fra grensen til Syria.
– Hvorvidt de i det hele tatt kan reise hjem er et helt eget spørsmål. Majoriteten av de som holder til i flyktningleirene nordvest i landet har fått hjemmene sine ødelagt, sier Bayram.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) melder at opp til en million syriske flyktninger skal kunne returnere til neste år, ifølge den britiske avisen The Guardian.
– Vi forutser at omtrent én million syrere skal kunne returnere til Syria mellom januar og juni neste år. Vi deler denne planen i et håp om å høste støtte fra våre donorer, sa Rema Jamous Imseis, sjef for Midtøsten og Nord-Afrika i UNHCR tirsdag.
Tusenvis av mennesker har blitt drevet på flukt som følge av de syriske opprørernes kamp mot Assad-regimet, ifølge Imseis. FN anslår at det dreier seg om så mange som 1,1 millioner mennesker.
Ifølge The Guardian har blant annet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sagt at han forventer støtte fra EU til å hjelpe syrere som ønsker å returnere til Syria.
7 millioner syrere er fordrevet bare innad i Syria, og at over 6,5 millioner syrere har rømt fra landet, melder Flyktninghjelpen.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Kald vinter
Til tross for mange syreres glede over Assad-regimets fall, forteller Bayram at situasjonen fremdeles er alvorlig for syriske flyktninger både i og utenfor Syria, som er fordelt på hundrevis av flyktningleirer.
– De største leirene ligger i Idlib i Syria. Der befinner nesten 2 millioner mennesker seg. Mens her i Jordan har vi i hovedsak to store leire for syriske flyktninger, forteller Bayram.
Idlib er en by nordvest i Syria, og var litt mindre enn Trondheim før borgerkrigen brøt ut i 2011.
Tusenvis rømmer nå også vekk fra flyktningleirer som Rukban i Syria, skriver avisa The Independent. Flyktningleiren huser over ti tusen syrere.
Ifølge UNHCR befant det seg over 700.000 syriske flyktninger i Jordan tidlig i 2024. Bayram forteller også om store flyktningleirer i Bekaadalen i Libanon, som ligger omtrent en halvtime fra den syriske grensen.
Situasjonen inne i Syria er spesielt hard, forteller Bayram.
– Tilstandene er spesielt ille i Idlib-området. De som befinner seg der har knapt tilgang på de aller viktigste ressursene som vann, mat, elektrisitet og kloakk. De har hatt det slik i årevis, forteller Bayram.
Han forklarer hvordan den kommende vinteren vil bli hard, og at temperaturen nordvest i Syria fort faller til kun et par grader.
– Det danner seg fort flommer av regnvann som drukner leirene. De isoleres også fra omverdenen i større grad når dette skjer, og det blir vrient å levere forsyninger.
Det finnes knapt offentlige tjenester igjen der flyktningene en gang bodde. Mange områder er også dekket av udetonerte eksplosiver som landminer.
– Syrere som vender hjem, har ingen anelse om hvor det ligger miner og venter, sier leder for organisasjonen Halo Trusts Syria-program, Damian O’Brien, ifølge NTB.
Han viser til at udetonerte miner og klasebomber er spredt utover jorder, landsbyer og byer.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Begrensede midler
Ahmed al-Sharaa, lederen av opprørsgruppa Hayat Tahrir al-Sham (HTS), sa ifølge The Guardian at det haster med en internasjonal oppheving av sanksjoner mot Syria.
Dette slik at syrere både nasjonalt og internasjonalt kan vende tilbake til sine hjem så snart som mulig.
– Vi har enkelte uttalelser fra HTS om at de aktivt ønsker tilstedeværelse av internasjonale hjelpeorganisasjoner velkommen. Det er viktig å huske på at denne gruppa har erfaring med å styre fra nordvest i landet fra før. Det er ingen indikasjoner på at de ønsker å bli kvitt denne hjelpen, sier Bayram.
HTS har fra før hatt kontroll over områdene rundt byen Idlib.
---
Hayat Tahrir al-Sham (HTS) står i spissen for en opprørsallianse som har inntatt Damaskus og avsatt president Bashar al-Assad.
* HTS ble etablert i 2012, i begynnelsen av den syriske borgerkrigen, men kalte seg da Nusrafronten.
* Gruppen hadde direkte kobling til al-Qaida, og daværende IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi var involvert i etableringen.
* I 2016 kunngjorde leder Abu Mohammed al-Jolani at Nusrafronten hadde brutt båndene til al-Qaida. Året etter slo gruppen seg sammen med flere andre opprørsgrupper og tok navnet Hayat Tahrir al-Sham.
* Siden har gruppens mål om å innføre et strengt islamsk styre vært begrenset til Syria, i motsetning til IS, som vil ha et kalifat på tvers av landegrenser.
* HTS har de siste årene vært den dominerende maktfaktoren i Idlib-provinsen nordvest i Syria. Her bor det nå 4 millioner mennesker, mange av dem internt fordrevne fra andre deler av Syria.
Kilde: BBC
---
Bayram i Flyktninghjelpen er fortvilet over det som har blitt en avtagende givervilje.
– Hovedutfordringen nå er at midlene er uhyre begrenset. Det har aldri vært så få bidrag til innsatsen i Syria som i 2024. Vi ser at det internasjonale samfunnet er slitne av konflikten, men denne konflikten har holdt på i 14 år. Flyktningstrømmen til andre land har også vært enorm. Derfor handler det nå om å hjelpe Syria med å gjenoppbygge landet. Å hjelpe syrere med å gjenoppbygge livene sine. Og for å få til det trenger vi støtte, gjerne fra nasjonale myndigheter, som for øvrig har en stor egeninteresse i å se til at Syria igjen kan bli et trygt land, sier Bayram.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Forsiktig optimisme
Bayram tror det vil ta tid å få syriske flyktninger tilbake til landet.
– Akkurat nå ser det ut til at FNs vurdering om at folk ønsker å vende tilbake til sine hjem stemmer. Men man er avhengig av elektrisitet, ikke sant? Man trenger vann, mat og sikkerhet. Man trenger skole for barna. Man trenger supermarkedet. Man trenger det lokale bakeriet. Vi anslår at den største tilflytningen vil ta mellom seks måneder og to år, mener Bayram.
Men om det skal kunne skje, er Bayram klar på at de trenger hjelp.
– Akkurat nå er det største behovet rett og slett husly. De som faktisk ønsker å returnere hjem, har ofte ingen hjem. Noen trenger vinduer, andre trenger dører, og noen har ikke hus lenger i det hele tatt. I tillegg til dette trenger vi helt elementære basistjenester som vann, strømnett og matvarer.
I tillegg til dette mener Bayram at Syria befinner seg i et byråkratisk rot.
– En haug av mennesker har mistet alt av ID-kort, eiendomsskjøte og andre viktige dokumenter. Det ser ut som Europa etter andre verdenskrig enkelte steder, og du har ikke papirer på hva du en gang eide, sier han.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Psykisk hjelp
Tirsdag skrev Reuters at det er funnet massegraver i Syria. En av dem skal bestå av minst 100 000 mennesker.
Massegraven ligger i al-Qutayfah, rundt fire mil nord for Damaskus, sier Mouaz Moustafa til Reuters, Han leder Syrian Emergency Task Force, en organisasjon som støtter opposisjonen i Syria, ifølge NTB.
Han hevder at massegraven er en av fem som han har funnet i landet.
– 100.000 er det mest konservative estimatet, sier han til Reuters.
– Det er et veldig, veldig ekstremt, nesten urettferdig konservativt, estimat, legger han til.
Bayram i flyktninghjelpen sier til Dagsavisen at det er voldsom mangel på også psykisk helsehjelp til den traumatiserte befolkningen.
– Tusenvis av familier leter fremdeles etter levningene av sine kjære og elskede. Deres fedre, mødre og søsken ligger begravd i ukjent og umerket jord. Vi hører om barn som etter sju-åtte år fremdeles har mareritt og skvetter til hver gang de hører en eksospotte smelle. Vi tar det ofte for gitt at folk klarer seg, men tusenvis av mennesker trenger akutt mental helsehjelp.
Han håper det internasjonale samfunnet vil stille opp i nødens time.
– Det internasjonale samfunnet har hjulpet Syria og syrere massevis. Men entusiasmen og giverviljen har dalt de siste årene. Vi er avhengige av at det internasjonale samfunnet møter Syria med entusiasme, solidaritet og medfølelse nok en gang, ber Bayram.
Les også: Minst 100.000 skal være begravet i syrisk massegrav
Les også: Syrias opprørsleder sier opprørs-gruppene skal inn i militæret
