– Vi, syrerne, ønsker fred med alle, inkludert Israel, sier Kamil Khater, en frisør i den drusisk-arabiske byen Majdal Shams, til nyhetsbyrået AFP.
Men når overgangen fra Assad-regimet til det nye styresettet i Israel er fullført, er ønsket at Golanhøydene skal bli en del av hjemlandet Syria igjen, sier han.
Israel erobret det meste av Golanhøydene fra Syria i den arabisk-israelske krigen i 1967 og annekterte disse områdene i 1981, noe USA som eneste land har anerkjent.
Feiring
Mange i området har fortsatt syrisk statsborgerskap, og innbyggerne har rett til å søke om israelsk statsborgerskap.
I Majdal Shams ble Assad-regimets fall feiret i stor skala. På byens største torg samlet folk seg for å synge og vifte med det karakteristiske femfargede flagget til druserne – en etnoreligiøs minoritet som hovedsakelig bor i Libanon, Syria, Jordan, Israel og de okkuperte Golanhøydene.
– Vi er glade for Assads fall, sier Umm Diaa til AFP.
– Fritt Syria
Hun står ved et område der syriske familier, atskilt av våpenhvilegrensen, utveksler beskjeder, nyheter og av og til frierier ved å rope til hverandre.
– Vi vil ha et fritt Syria, der det syriske folket er forent og lever i fred, legger Diaa til.
Bashar al-Muqtat, en annen innbygger i byen, sier han håper at det syriske folket vil gjenvinne sine legitime rettigheter i Golanhøydene og i hjemlandet Syria.
Saken fortsetter under faktaboksen.
---
Fakta om Golanhøydene
- 1200 kvadratkilometer stort høydedrag sørvest i Syria.
- Ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967 og annektert i 1981.
- Ingen andre stater hadde anerkjent anneksjonen før USAs president Donald Trump i mars 2019 erklærte at høydene er en del av Israel.
- Israel har etablert drøyt 30 bosetninger i området, der det nå bor rundt 20.000 bosettere.
- Rundt 20.000 drusere, de fleste syriske statsborgere, bor i den største byen Majdal Shams og noen mindre landsbyer på Golanhøydene.
- FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner slått fast at både okkupasjonen og bosetningene er ulovlige.
- Bosetningene strider også med artikkel 49 i den fjerde Genèvekonvensjonen.
---
De okkuperte Golanhøydene er også hjemsted for en rekke israelske bosetninger. Det inkluderer Trumphøyden, innviet i 2019 til ære for USAs daværende president Donald Trump – som anerkjente Israels annektering.
– Optimistisk
Midt i gleden og feiringen over Assad-regimets fall kjenner innbyggerne i Golanhøydene også på usikkerhet for hvordan Syria i framtiden kan komme til å se ut.
Talal Abu Saleh, som jobber i et skianlegg på det nærliggende Hermonfjellet, sier han tror ting bare kan bli bedre fra nå av.
– Jeg er optimistisk etter Assads fall. Jeg tror ikke noe verre enn hans regime kan eksistere. Man kan jo ikke vite sikkert, men jeg holder fast ved å være håpefull, sier 69-åringen.
Oppmuntrende signaler
Frisøren Khater sier han ønsker å nyte øyeblikket før han bekymrer seg over framtiden.
– Akkurat nå ønsker vi ikke å ødelegge den umiddelbare gleden vi kjenner på. Det er en utrolig følelse å se denne tyrannen bli kastet ut etter at han undertrykte, fordrev og gjorde det syriske folket fattigere, sier han.

Khater sier at Abu Mohammed al-Jolani, hvis islamistiske gruppe HTS sto i spissen for å styrte Assad, har sendt oppmuntrende signaler til tross for at han tidligere var tilknyttet en jihadistbevegelse.
– Ikke til å stole på
HTS har røtter i den syriske grenen av al-Qaida, men brøt med jihadistbevegelsen i 2016.
– De hevet ikke sine svarte flagg og sendte med det en beskjed om at denne revolusjonen tilhører alle syrere, sier Khater. Han understreker imidlertid faren ved at en enkelt gruppering får all makten til å dominere i Syria.
På den andre siden sier Muqtat at han er sikker på at al-Jolani og de andre som ledet opprøret mot Assad, ikke er til å stole på.
Han kaller dem kriminelle og sier de har begått grusomheter og er manipulert av utenlandske krefter.
Den tidligere opprørslederen i Idlib-provinsen, Muhammad al-Bashir, er utnevnt til midlertidig statsminister i Syria. Under opprørsstyret i Idlib har HTS blitt beskyldt for å slå ned på meningsmotstand.
Sendte inn styrker
Den israelske regjeringen har ikke gitt uttrykk for at de ønsker å gi fra seg kontrollen over Golanhøydene.
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har gitt landets styrker ordre om å gå inn i den FN-patruljerte buffersonen som skiller de israelske- og syriskkontrollerte områdene i Golanhøydene. Det er nødvendig å ha en midlertidig forsvarsstilling der, sa han.
Etter ordren sa Netanyahu at det annekterte Golan skal forbli israelsk «for evig». Siden har Israels forsvarsminister Israel Katz sagt at de israelske styrkene som rykket inn på syrisk side av Hermonfjellet, skal bli der gjennom vinteren.
Utsikt
Buffersonen i Golanhøydene er viktig på grunn av hvor den ligger geografisk. Derfra har man utsikt over fire land: Syria, Israel, Libanon og Jordan.
Etter Israels innrykk har de høstet kritikk globalt. Men en ekspert The Guardian har snakket med, mener Israels handlinger også kan være i det internasjonale samfunnets interesse.
– Israel utnytter situasjonen for å beskytte sine sikkerhetsinteresser og forfekter et mål om å skape buffersoner på tvers av alle sine grenser, sier Sanam Vakil, direktør for Midtøsten- og Afrika-avdelingen ved Chatham House, en britisk tenketank, til avisen.
– De gjør også en jobb for det internasjonale samfunnet, midt i usikkerheten rundt den politiske prosessen og det som har skjedd i Syria, ved å eliminere den militære kapasiteten tilgjengelig for syriske grupper, i tilfelle ting havner ute av kontroll, fortsetter Vakil.
Kompliserte følelser
– Jeg er ikke sikker på hvor lenge israelerne kommer til å bli, sier Shehady Nasrallah, en 57 år gammel agronom som bor i Majdal Shams, til The Guardian.
– Måneder. Kanskje år. Ingen vet, fortsetter han.
Han sier drusernes følelser knyttet til Assad er komplisert. Folk har vært redde for hva som ville skje med slektningene sine i Syria dersom de gikk offentlig ut mot Assad, sier han.
Men nå ser han på nyhetene at israelske styrker ødelegger våpen i Syria, og han tror ikke det handler om sikkerhet.
– Det handler om at Israel skal vise at de er sterke og kontrollerer alt.
Les også: EU vil ikke oppheve sanksjoner mot Syria: – Det er for tidlig
Les også: FNs Syria-utsending Geir O. Pedersen har møtt landets nye leder