Drømmen om et nytt Syria kan bli vanskelig å oppfylle. Etter 14 år med borgerkrig i landet er det store utfordringer i vente for opprørsalliansen som styrtet regimet til president Bashar al-Assad.
For Syrias kurdiske minoritet, USAs nærmeste allierte i landet, går kampen for et nytt Syria inn i en muligens enda mer utfordrende fase.
I løpet av borgerkrigen har kurdiske krigere avverget en rekke væpnede grupper, inngått partnerskap med USA for å få en slutt på IS og skåret ut en stort sett selvstyrt region i landets oljerike øst.
Men fortjenestene til kurderne står nå i fare. Overtaket til opprørerne som styrtet Assad – med viktig hjelp fra Tyrkia, som ikke ser varmt på kurderne – kan gjøre det vanskelig for kurderne å finne sin plass i det nye Syria.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Hjelp fra USA
Islamistopprørerne som inntok Damaskus og styrtet Assads regime, har gjort fredelige tilnærminger til kurderne. Imidlertid har opprørerne også drevet kurdiske krigere ut av byen Deir al-Zor dager etter at regjeringsstyrkene forlot den.
I nord har en egen opprørsgruppe, støttet av Tyrkia, tatt byen Manbij etter å ha kjempet mot kurderne i årevis. Og Tyrkia utførte luftangrep mot en kurdisk kolonne som ifølge dem var lastet med våpen plyndret fra regjeringsstyrkene.
Kurderne har lenge regnet med hjelp fra USA i møte med slike utfordringer. Rundt 900 amerikanske soldater befinner seg i det østlige Syria, hvor de samarbeider med kurdiske styrker for å hindre at IS blomstrer opp igjen.
Men framtiden til de soldatene er uviss da Donald Trump, som lenge har vært skeptisk til USAs oppdrag i Syria, tar over som president i januar.
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Kjempet mot IS
Kurderne er en av de største statsløse etniske gruppene i verden. Rundt 30 millioner kurdere bor på et territorium som brer seg over Tyrkia, Iran, Irak og Syria. De utgjør en minoritet i hvert land og har ofte vært utsatt for forfølgelse. Det har igjen vært rot til væpnede opprør.
Tidlig i borgerkrigen i Syria opprettet kurderne en stort sett selvstyrt enklave, og de tok aldri helt og fullt parti med verken Assad-regimet eller opprørerne som forsøkte å styrte det.
Da IS tok over en tredel av Syria i 2014, kjempet kurdiske krigere mot dem og vant støtte fra den USA-ledede koalisjonen.
De dannet en gruppe kjent som Syrias demokratiske styrker (SDF), som også består av arabiske krigere, og drev IS ut av store områder i Syria ved hjelp av USA-ledede luftangrep og amerikanske spesialstyrker. I 2017 inntok SDF byen Raqqa, hovedstaden i IS' selvutnevnte kalifat.
Motstand fra Tyrkia
Tyrkia har lenge sett på SDF som en forlengelse av det flere tiår gamle kurdiske opprøret innenfor sine egne grenser. De anser SDF som en terrorgruppe på lik linje med IS og mener de ikke bør ha en tilstedeværelse i det nye Syria.
I de seneste årene har Tyrkia trent opp og finansiert krigere kjent som Syrias nasjonale hær (SNA). De har hjulpet SNA med å ta kontroll over kurdisk territorium i Nord-Syria langs grensen til Tyrkia. SNA er utad en del av opposisjonen mot Assad, men eksperter tror at krigerne kan være drevet av opportunisme og hat mot kurderne.
Det er SNA kurderne i hovedsak har kjempet mot i Syria de siste årene, etter at IS ble beseiret og en uuttalt våpenhvile med Assad.
– Positivt
Men det nye regimet i Syria, som også har langvarige bånd til Tyrkia, kan åpne for en annen, mye lenger konflikt.
Den viktigste opprørsgruppen i alliansen som styrtet Assad, ledes av Abu Mohammed al-Jolani. Han er en tidligere al-Qaida-militant som sier han har lagt sine ekstremistdager bak seg, og at han ønsker å bygge et nytt Syria fritt for diktatur med plass til alle landets religiøse og etniske samfunn.
Foreløpig peker pilene i riktig retning for kurderne, mener Nawaf Khalil, leder for et Tyskland-basert institutt for forskning på Kurdistan og kurdere. Ifølge ham styrte opprørerne unna to SDF-styrte enklaver i Aleppo da de stormet byen som del av offensiven mot Assad-regimet.
– Det er også positivt at de ikke har snakket negativt om SDF, sier Khalil.
Kan inngå avtale
Men det gjenstår å se om de varme følelsene vil bestå. Etter å ha inntatt byen Deir al-Zor, la en kriger fra al-Jolanis gruppe ut en video og sa at de snart skulle rykke fram mot Raqqa og andre områder øst i Syria – noe som øker risikoen for sammenstøt med kurderne.
Opprørerne kan fortsatt forsøke å inngå en avtale med kurderne om å innlemme dem i det nye regimet, men da må de trolig godta en viss grad av kurdisk selvstyre i øst.
Det kan også komme til å irritere Tyrkia, som synes å være den viktigste politiske pådriveren i Syria nå.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Usikkert med Trump
Det er også uklart hvor mye støtte SDF har fra USA framover. Landets militærleder i Midtøsten, Erik Kurilla, møtte SDF-styrker i etterkant av maktovertakelsen i Syria, noe som kan tyde på at president Joe Biden fortsatt forplikter seg til alliansen.
Men ting kan endre seg 20. januar, når Trump tar over som president. Forrige gang han var president, høstet han mye kritikk da han trakk amerikanske styrker ut i forkant av en tyrkisk invasjon.
Trump snudde noen uker senere og godkjente et oppdrag for å sikre et oljefelt øst i Syria. Styrkene ble der de var, og alliansen holdt.
I et innlegg i sosiale medier kort tid før Assad ble styrtet, skrev Trump at «Syria er en røre, men er ikke vår venn, og USA skal ikke ha noe med dem å gjøre. Dette er ikke vår kamp».
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
