I Italia er kvinnelige ordførere omtrent tre ganger mer utsatt for angrep enn deres mannlige kolleger. Det gjelder selv når de tar de samme beslutningene og har sammenlignbar bakgrunn og erfaring.
Det viser en nylig publisert studie fra Universitetet i Milano og Brown University, som analyserer 12 års data om angrep mot italienske politikere, samlet inn av den ikke-statlige organisasjonen Avviso Pubblico.
Og det har alvorlige konsekvenser.
– Trusler og vold mot kvinner fører ikke bare til at kvinner gir seg i politikken, men også at flere kvier seg for å engasjere seg. Resultatet blir at vi mister viktige stemmer, mindre representativitet og at perspektiver mangler der hvor politikk lages, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Les også: Svært få kvinner i det globale valgåret: – Det går sakte med likestilling
Fysisk angrep og trusler
Blant mannlige ordførere som vant et valg med knapp seier, opplevde 8,6 prosent et angrep i løpet av sin periode. For kvinnelige ordførere med tilsvarende seier, var risikoen nesten tredoblet, til 22,8 prosent.
Over halvparten av angrepene mot ordførere generelt var fysiske angrep, mens den andre delen var trusler. Fysiske angrep omfattet alt fra hærverk og skadeverk til fysisk vold mot ordføreren eller deres eiendom. Truslene inkluderte skriftlige meldinger, telefonsamtaler og verbale overgrep.
– I vår tid er digital trakassering et globalt fenomen som også rammer kvinner. Det er ikke grenser for hva enkelte kommer med av hatytringer når de sitter med mobilen i hånda. Svak økonomisk utvikling gir også dårligere kår for kvinner, da de er de første til å presses ut av jobber og utdanning, sier Georgsen.
– I tillegg er det mektige motkrefter i mange land. De får nå vind i seilene med valget av Trump. CARE frykter at det kan gi tilbakeslag for politisk deltakelse og for kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp.
Ifølge forskerne skiller kvinnelige politikere seg også fra sine mannlige kolleger på flere områder enn bare kjønn. De er gjerne yngre, har et mindre nettverk og blir ofte sett på som mindre ærlige enn menn, noe som kan gjøre dem mere sårbare.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Politisk rolle
Kvinnelige ordførere er like tilbøyelige til å stille til gjenvalg som menn.
Likevel er de mindre tilbøyelige til å fortsette i politikken etter å ha blitt utsatt for angrep, og det kan bidra til å opprettholde den lave kvinneandelen i politikk, lyder det i studien.
I land med få kvinner i politikken blir politikk om arbeidsliv, reproduktive rettigheter og barneomsorg ofte oversett.
Den årlige Global Gender-Gap-rapporten fra Verdens økonomiske forum (WEF) fra tidligere i år fremhevet for eksempel hvordan manglende tiltak for barneomsorg gjør at kvinner ofte forlater arbeidslivet permanent.
– I Norge ble det virkelig fart på likestillingen først da kvinner fikk politiske toppverv. Og kvinners deltakelse i samfunnet har betydd mer for økonomisk vekst og velstandsutvikling enn olje- og gassformuen, poengterer Georgsen.
Selv om forskning altså har vist at kvinner prioriterer andre typer politikk enn menn, og at dette kan være en forklaring på hvorfor kvinner oftere blir mål for angrep, ser forskerne fra Italia faktisk ikke noen merkbare forskjeller i utgifter til helse, sosial velferd og utdanning mellom de ulike kjønn.
Likevel dømmes kvinner oftere strengere enn menn for samme feil.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Globalt problem
Kvinnelige politikere opplever vold langt utover Italias grenser.
– Vold og trakassering rettet mot kvinnelige politikere er et globalt problem som gjerne er størst i land med politisk ustabilitet, høy grad av ulikestilling og et svakt rettsvesen. Det går tregt med likestillingen i politikken. Med dagens fart vil det ta 169 år før vi har full likestilling i politikken globalt, ifølge WEF, sier Georgsen.
EU ga i 2016 ut en rapport om trakassering og vold mot kvinnelige parlamentarikere, og funnene i den rapporten har blitt bekreftet av andre undersøkelser siden.
Data fra 55 kvinnelige parlamentarikere fra 39 land viste at en fjerdedel hadde blitt utsatt for fysisk vold, og respondentene mente at hovedårsaken var det å være kvinne. 61,5 prosent mente videre at den fysiske volden, sammen med andre typer vold og trakassering, var ment for å hindre dem og deres kvinnelige kolleger i å fortsette i politikken.
Studien på italienske ordførere antyder også at volden er drevet av kvinnehat og kjønnsfordommer, heller enn spesifikke politiske valg.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Regler og tiltak
– Også menn må se på det som et problem at kvinner utsettes for vold og trusler, og engasjere seg i det. For ofte overlates den kampen til kvinner, sier Georgsen.
Land med lavest vold mot kvinnelige politikere er de som har oppnådd størst likestilling i samfunnet, forklarer han.
– Nøkkelord er et fungerende rettsvesen, kulturelle normer og regler og tiltak som konkret adresserer diskriminering. Vi vet også at kvotering har vært et effektivt virkemiddel for å få flere kvinner inn i politikken.
EU og medlemslandene har iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe vold mot kvinnelige politikere. For eksempel inkluderer EUs strategi for likestilling bekjempelse av vold mot kvinner i politikken, og den digitale tjenesteloven pålegger store nettplattformer å håndtere risikoer knyttet til kjønnsbasert vold.
FNs kvinneorganisasjon jobber også med å bygge en evidensbase med kartlegging av omfanget av kjønnsbasert vold mot politikere.
Men det finnes også lyspunkter, bemerker Georgsen.
– Global Gender Gap Index viser at det en positiv utvikling når det gjelder kvinneandel i verv, med rekordhøye 33 prosent globalt i 2024. På regionsnivå er det særlig Latin-Amerika som viser bedring over tid, men det er stor forskjell fra land til land. Mexico, et land med høy grad av organisert kriminalitet, er for eksempel ett av de farligste landene for kvinnelige politikere, hvor volden kvinnelige politikere utsettes for ofte er kjønnet, for eksempel i form av seksuell vold.
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
