Karbonregnskapsfirmaet Greenly anslår at TikToks karbonutslipp i USA, Storbritannia og Frankrike i 2023 lå på rundt 7,6 millioner tonn CO2, skriver The Guardian. Det er høyere enn utslippene fra for eksempel X (tidligere Twitter) og Snapchat i samme region.
Ettersom disse landene kun utgjør 15 prosent av TikTok-brukerne verden over, vil videoplattformens samlede karbonavtrykk ha vært på rundt 50 millioner tonn i 2023, anslår Greenly.
Til sammenligning var Norges samlede karbonavtrykk ifølge SSB på 46,6 millioner tonn samme år.
Tror avhengighet er årsaken
TikTok har 1 milliard brukere rundt om i verden, og genererer større utslipp enn Instagram, selv om Instagram har nærmere dobbelt så mange brukere.
Akkurat det kan forklares med at TikTok har et unikt, avhengighetsskapende brukermønster mener administrerende direktør i Greenly, Alexis Norman. En gjennomsnittlig Instagram-bruker tilbringer 30,6 minutter i appen hver dag. På TikTok skrolles det i gjennomsnitt 45,5 minutter hver dag.
– Hele algoritmen er bygd på å tilgjengeliggjøre videoer. Avhengigheten har i dette tilfelle også konsekvenser, ved at det gir folk insentiv til å skape større, individuelle karbonavtrykk, sier Norman.
Videoplattformen har forpliktet seg til å være karbonnøytrale innen 2030. Selskapet lanserte et prosjekt kalt «Project Clover» i 2023, som har som oppgave å nå dette målet.
Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier
Datasentre krever mye energi
Det er datasentrene som fungerer som produksjonsfabrikker for digitale tjenester som gjør at karbonavtrykkene blir så høye. Det krever strøm å drifte disse, og i fjor skrev Dagsavisen om hvordan Bitcoin-fabrikker i Nord-Norge bruker nesten like mye strøm som hele Lofoten gjør til sammen.
I februar i år, kom det også fram at Google skal investere 600 millioner i et datasenter i Skien, som skal være operativt i 2026. Dette skal brukes til å håndtere datalagring fra selskapet, som for eksempel bilder, videoer, musikk, e-post og søkehistorikk. Flere eksperter frykter en skjult klimakrise som følge av de store datasentrene som trengs for å opprettholde den digitale utviklingen, og energien de trenger for å gjøre det.
Ifølge NRK har norske myndighetene i dag ingen oversikt over hvor mange datasentre som finnes i Norge, hvem som eier dem og hva de tilbyr.
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
