Avstemningen onsdag var en symbolsk handling i Hovedforsamlingen i New York etter at USA stoppet en lignende resolusjon i FNs sikkerhetsråd.
USA begrunnet sitt veto i slutten av november med at et krav om en våpenhvile må knyttes til et krav om å løslate alle gislene på Gazastripen. De 14 andre landene i Sikkerhetsrådet støttet resolusjonen.
Det ene resolusjonsutkastet som ble vedtatt av de 193 medlemslandene i FNs hovedforsamling, tar til orde for en umiddelbar, betingelsesløs og permanent våpenhvile.
Samtidig tar det til orde for en umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle gisler.
158 land stemte for resolusjonsutkastet. Ni land, blant dem USA og Israel, stemte imot, men 13 land avsto fra å stemme.
Unrwa-støtte
Den andre resolusjonen er en støtteerklæring til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Den gjentar generalsekretær António Guterres’ påstand om at UNRWA er ryggraden i alt hjelpearbeid på Gazastripen, og at ingen kan erstatte organisasjonen. Også denne eble vedtatt med stort flertall.
UNRWA ble opprettet av Hovedforsamlingen i 1949, men Israels folkevalgte har vedtatt å forby den. Resolusjonen ber også om umiddelbar tilgang til omfattende nødhjelp for alle Gazas borgere, spesielt i det beleirede Nord-Gaza.
Onsdagens avstemninger avslutter to dager med debatt, der de aller fleste talerne støttet kravene.
– Høy pris
– Gaza eksisterer ikke lenger. Det er ødelagt, sa Slovenias FN-utsending Samuel Zbogar og la til at sivile rammes av sult, fortvilelse og død.
– Historien er uvirksomhetens argeste kritiker, fortsatte han.
Algeries viseambassadør til FN stemte i:
– Prisen for stillhet og mislykkethet i møte med den palestinske tragedien, er veldig høy, og den kommer til å være høyere i morgen, sa Nacim Gaouaoui.
– Palestinas blødende hjerte
– Gaza er i dag Palestinas blødende hjerte, sa Palestinas FN-ambassadør Riyad Mansour på første dag av Hovedforsamlingens spesialsesjon.
– Bildene av barna våre som brenner i telt, uten mat i magene sine, uten håp, uten noen framtidshorisont og etter å ha tålt smerte og tap i over et år. De bildene bør hjemsøke verdens samvittighet og utløse handling som kan avslutte dette marerittet, sa han og ba om en slutt på «straffriheten».
– Glorifisering av terror
Israel og deres nære allierte USA argumenterte imot.
– Hvis du vil ha fred, starter den med å avvikle denne infrastrukturen av hat og glorifisering av terror, sa Israels FN-ambassadør Danny Danon med henvisning til UNRWA.
Resolusjonene som vedtas i Hovedforsamlingen, er i motsetning til Sikkerhetsrådets vedtak, ikke juridisk bindende. Ingen har veto i Hovedforsamlingen.
Krigen på Gazastripen brøt ut i fjor da Hamas og andre palestinske væpnede grupper angrep Sør-Israel. Over 1200 mennesker ble drept i militære angrep og terroraksjoner her. 251 mennesker ble bortført. 96 gisler er igjen på Gazastripen, blant dem 34 som ikke lenger er i live, ifølge det israelske militæret.
Siden den gang er over 44.700 mennesker drept i israelske angrep på Gazastripen, de flest av dem kvinner og barn, ifølge lokale helsemyndigheter. Store deler av bygningsmassen i området er lagt i ruiner, og over 100.000 mennesker skal være såret.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
