20. januar blir Republikaneren Donald Trump igjen president i USA. Dét skaper sikkerhetspolitisk uro i Europa. I helgen truet Trump igjen med å trekke amerikanerne ut av Nato hvis ikke europeiske medlemsland bruker nok penger – i Trumps øyne – på eget forsvar.
– Trump kommer til å fortsette som han gjorde for fire år siden, innleder Finlands tidligere president Sauli Niinistö til Dagsavisen.
Han viser til at Trump også i sin forrige periode i Det ovale kontor ba europeiske land om å bruke mer penger på forsvar.
– Og så kan vi spørre oss selv om det er «feil» at han krever det som allerede er avtalt? Vel, Nato-landene har for lengst blitt enige om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Så jeg mener faktisk han har rett til å kreve det, fortsetter finnen.
Han viser til at Natos medlemsland har tatt mål av seg til å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvaret, noe 23 av de 32 medlemslandenei år har gjort (deriblant Norge, journ. anm.) , ifølge NTB.
– Som finne mener jeg at man skal oppfylle avtaler som er inngått, og dette er intet unntak, sier Niinistö.
– Så tror jeg også at Trump vil fortsette å fremme slike krav, som han alltid har gjort. Kommer han til å kreve enda mer enn de 2 prosentene fra Europa i fortsettelsen? Det får vi vente og se på, legger 76-åringen til.
USAs blikk mot Kina og Stillehavet
Sauli Niinistö var finnenes president i perioden 2012-2024. Tidligere i år tok Alexander Stubb over embetet. Under Niinistös tid i rollen tok Finland steget inn i Nato i 2023, og landet fikk selskap av naboen Sverige i 2024.
Gjennom sin tid som president hadde Niinistö en rekke samtaler og møter med nøkkelspillere i internasjonal politikk, deriblant Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Finnen er sågar omtalt som «Putin-hvisker» tidligere, for sin kunnskap om Russlands president og Putins måte å tenke på. Niinistö har imidlertid tonet ned dette.
I høst leverte finnen rapporten «Tryggere sammen» til EU, om hvordan land i Europa kan – og etter hans syn bør – styrke egen beredskap i en ny sikkerhetspolitisk hverdag.
– Hvis Donald Trump til slutt ikke er fornøyd med de europeiske landene, tror du han faktisk vil forsøke å redusere USAs rolle i Nato – eller til og med trekke USA ut av alliansen?
– Utviklingen i Stillehavsregionen kan spille en rolle her, svarer Niinistö.
I kunngjøringen som avsluttet alliansens toppmøte i Washington D.C. i sommer, gjorde nemlig Nato det klart at Kina «setter den globale stabiliteten i fare». Flere eksperter har påpekt at USA derfor i økende grad kommer til å vende blikket mot Stillehavsregionen.
– USA ser i større grad mot Kina og Sør-Kinahavet som den dimensjonerende trusselen fremover, har Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, uttalt til Dagsavisen i den forbindelse.
– Det er ingen tvil om at USA vil øke sitt politiske og militære fokus på det de kaller Asia-Stillehavsregionen i tiden fremover, har forskerkollega Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) supplert.
– Jeg tror dette poenget utgjør en stor risiko for de europeiske Nato-landene. For hvis spenningen øker i Stillehavsområdet, kan Trump og USA komme til å fokusere mer og mer på det. I min rapport til EU peker jeg nettopp på risikoen for at USA vil redusere sin deltakelse i Europa på grunn av utfordringene i Stillehavet, kommenterer Sauli Niinistö.
Etter hans mening må europeiske Nato-medlemmer være klare til å ta en større del av Natos ansvar.
– Jeg tror det er den eneste måten vi kan gjøre det på nå, sier ekspresidenten.
– Ukraina-krigen en vekker
I en episode av podkasten Nato Through Time nylig, sa den finske ekspresidenten at Europa «ikke er sterkt nok. Europeerne glemte at sikkerhet er den viktigste verdien».
Du ser ikke sikkerhet og trygghet, poengterer Niinistö til Dagsavisen. Men du føler det hvis du ikke har det.
– Særlig etter at den kalde krigen tok slutt på 1990-tallet, begynte europeerne på en eller annen måte å tro at sikkerhet og fred er en selvfølge – noe à la at «vi ikke trenger å bruke tid på disse spørsmålene mer». Du kan for eksempel se på opprustingsstatistikken, og du vil se en kraftig reduksjon i de europeiske landene de siste 30 årene eller så, sier han.
Men i 2022 skjedde det som endret bildet, mener Niinistö. Da gikk Vladimir Putin og Russland til fullskala invasjon av nabolandet.
– Jeg tror Ukraina-krigen var en vekker for mange, og jeg tror de fleste i Europa har våknet opp. Folk kan nå se at sikkerhet og fred ikke er noen selvfølge. Slett ikke. Det må vi huske på.
– En rekke eksperter og politikere har snakket om en «Trump-sikring» av Europa i den forbindelse?
– Jeg snakker ikke om en «Trump-sikring» selv, for jeg synes det er helt naturlig at europeiske land tar fullt ansvar. Slik jeg ser det, er det hver enkelt stats plikt å gi innbyggerne den nødvendige tryggheten for en normal livsførsel. Folk må kunne forvente å leve i trygghet og fred, svarer ekspresidenten.
– Sikkerhet er grunnlaget for alt, slik jeg ser det. For hvis du ikke er trygg, hvis du ikke føler deg trygg, da kan du ikke ha noen planer for din egen fremtid, tilføyer han.
Selv mener Niinistö at den største enkelttrusselen for europeiske land i dag, er Russland. Han mener spesielt Europa må endre Putins oppfatning av Europa som svakt.
– Vi må være sterke, også militært. Ikke for å føre krig, men for å unngå krig. Putin sa i sin tale for ti år siden at han anser Vesten som svakt, og da først og fremst Europa. Nå må Vesten vise at vi er sterke. Det vil bidra til å holde Putin på avstand, mener finnen.
Les også: Ekspert om sabotasje-mistanker i Europa: – Kan bli «ulv, ulv-effekt» (+)
Vladimir Putins reaksjon
– Hvilken reaksjon tror du Vladimir Putin og Kreml har på Trumps valgseier i USA?
– Det er vanskelig å forutsi, vanskelig å anslå. Men Donald Trump er uforutsigbar, og denne uforutsigbarheten kan også være en styrke for ham. Han er annerledes. Jeg er ganske sikker på at Putin og Russland har vanskeligheter med å gjette eller definere hva Trump kommer til å gjøre de neste fire årene, svarer Finlands tidligere president.
Dette kan gi Trump noen valgmuligheter, tror Niinistö, for eksempel i Ukraina.
– Når det gjelder krigen i Ukraina, er Trump allerede i samtaler med Volodymyr Zelenskyj om veien videre. Og Trump har jo valgt den pensjonerte generalen Keith Kellogg som sin spesialutsending til Ukraina og Russland. Kellogg er hans «fredsambassadør», kan du si, sier Niinistö og fortsetter:
– Det er en Ukraina-plan på trappene fra Trumps side. Vi hører at både Ukraina og Russland vil bli satt i en posisjon der de må komme til enighet. Slutte fred. Men hva slags press legger USA på dem? Det vet vi ikke med sikkerhet.
– Noen tanker om hva dette (presset) kan innebære?
– Vel, Trump har sagt at den amerikanske bistanden til Ukraina kan bli avsluttet dersom Ukraina ikke viser vilje til å inngå en fredsavtale. Når det gjelder Russland, kan Trump si at «hvis dere ikke samarbeider, kommer jeg til å gi våpen til Ukraina som vil få dere til å samarbeide».
Uansett når krigen i Ukraina måtte ende eller stanse, er det slik Niinistö ser det ganske åpenbart at det fortsatt vil være en spent situasjon i Europa.
– Det betyr etter mitt syn at det ikke er noen grunn for oss europeere til å «ta det med ro» etterpå. Den politiske situasjonen i Europa har endret seg, og den vil forbli endret – i ganske lang tid, tror jeg. Det må vi være godt nok forberedt på.
Har du sett denne? Ekspert: – Et stort, symboltungt nederlag for Russland (+)
Les også: Donald Trump: – Putin har tapt
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
---
Fakta om Sauli Niinistö
- Utdannet jurist. 76 år gammel.
- Representerer det konservative Samlingspartiet, der han var partileder fra 1994 til 2001.
- Tapte presidentvalget mot Tarja Halonen med liten margin i 2006. Ble i februar 2012 valgt som første president fra det konservative partiet på nesten 50 år.
- Har flere ministerposter bak seg i karrieren, og har vært president i nasjonalforsamlingen.
- Var en sterk pådriver for Finlands overgang til euroen.
- Alexander Stubb vant presidentvalget i Finland 11. februar 2024 som det konservative Samlingspartiets kandidat. Han erstattet Niinistö 1. mars og ble da landets 13. president.
(Kilde: NTB)
----
