En undersøkelse utført av medieanalyseselskapet Infomedia viser at norske medier i stor grad har omtalt påtroppende president Donald Trump i enten negativt eller nøytralt ordelag – men det samme gjelder dekningen av presidentkandidat og visepresident Kamala Harris.
Undersøkelsen er basert på hele 18 722 artikler fra august til november i år. Analysen har klassifisert artiklenes ordspråk og sortert dem etter positive, negative eller nøytrale.
Aller mest negativ til Trump var Dagbladet med en prosentandel på 60. Dagbladet har imidlertid også mest negativ ordbruk om Harris, med en prosentandel på 58.
NRK er det mediet med minst andel negative saker om Trump, på 28 prosent. 21 prosent av NRKs saker om Harris var negative.
Dataanalytiker Mats Varre Sandøy i Infomedia sier til Dagsavisen at vi ser tydelig forskjell mellom de forskjellige mediene.
– Det er store variasjoner på noen av mediene, selv om de har dekket de samme sakene og hendelsene i USA. Noen har vært mer ivrige enn andre på ladde ord. En kan si at NRK viser at det var mulig å dekke valget på en mer nøytral måte enn hva mange andre har gjort.
Han understreker allikevel at omtalen av Harris også i større grad har vært negativ enn positiv.
– Det er en slags nøytralitet i at begge kandidater i hovedsak har blitt omtalt negativt, sier Sandøy.
Han påpeker at undersøkelsen tar utgangspunkt i ordbruk. Dermed har for eksempel saker om Trumps valgseier i hovedsak blitt kategorisert som en positiv sak, da ord som «seier» og «vinner» er positive ord.
– Så den redaksjonelle vinklingen og innholdet i saken er ikke nødvendigvis positivt selv om ordbruken i saken benytter seg av positive ord?
– Det stemmer. For å ta «Trump vinner valget»-eksempelet, så er det neppe mange saker skrevet om det hvor journalisten jubler bak tastaturet, men det er positivt ladde ord som brukes rundt valgseier, sier Sandøy.
– Kan disse resultatene være misvisende på noen måte?
– Ulike metoder vil gi ulike svar, og det er derfor det er viktig å være åpne om metodene man bruker. Vi er tydelige på at det er basert på en språkmodell, og om det er brukt positive eller negative ord i saken. Det har sine styrker og svakheter. Det er objektiv informasjon når det kun går på ord og begreper. NRK har for eksempel et mer nøytralt språk i forhold til Dagbladet, og Klassekampen bruker et mer positivt språk enn de andre mediene i undersøkelsen, sier Sandøy.
Les også: Tajik takknemlig for tiden i politikken: – Jeg vinner et annet liv
NRK tar selvkritikk
Kringkastingsrådet har mottatt flere klager på at NRKs dekning av Trump har vært splittende og lite balansert. Dette skriver Kampanje.
– Når tidligere rådgivere sier at han passer til definisjonen av en fascist, så er det et viktig nyhetspoeng vi er nødt til å opplyse publikum om. At han ikke forholder seg til sannheten, kommer med fornærmende personkarakteristikker, er straffedømt, er også journalistisk riktig og viktig å få fram. Det er ikke likhetstegn mellom kritikk og kritisk journalistikk, sier Falkenberg Mikkelsen til Kringkastingsrådet, ifølge Kampanje.
Han mener allikevel de kunne dekket enkelte aspekter ved Trump noe annerledes.
– Vi kunne kanskje vært mer romslig i hvordan vi dekker kontroverser som oppstår etter Trumps folkemøter eller intervjuer, sa Mikkelsen ifølge Kampanje.
Les også: Sjokkert over regjeringen: – De er fraværende (+)
– Jeg står ved at Trump er kul
Danby Choi, redaktør i kulturavisa Subjekt, sier til Dagsavisen at selvkritikken til NRK var lunken og kunne vært tydeligere. Han mener den er en pekepinn på hvordan norske medier vil dekke Trump de neste fire årene.
– For min del sier dette alt om dekningen de fire neste årene, om mediene greier å innse hva de gjør feil. Definisjonen på noe dumt her er å gjøre de samme feilene gang på gang. Men jeg håper på en bedring i dekningen, for norske mediers del. Det er jo norske medier det går utover når vi gjør Trump til en fiende, som vinner i popularitet på å gå hardt ut mot mediene, sier Choi.
Den amerikanske journalisten Saleno Zito skrev før valget i 2016 i The Atlantic at media ikke tar Trump alvorlig, men bokstavelig. Hun mener at republikanerne gjør det motsatte – de tar ham alvorlig, men ikke bokstavelig. Choi er enig.
– De neste fire årene må norske medier bli bedre på å skille snørr og barter, spinn og substans. Norske medier går ofte på limpinner fra Donald Trump, sier han.
På spørsmål om det er norske medieredaksjoner eller ekspertene de gir spalteplass til som preger dekningen, sier Choi at det er for liten politisk bredde.
– NRK bruker vanligvis to USA-eksperter. Hvorfor er begge to åpne om at de støtter demokratene? Øker det tilliten til media, eller blir vi klokere av det? Kom vi nærmere valgresultatet? Svaret er nei. Finnes det en eneste norsk USA-ekspert som er Trump-tilhenger? Hva sier det om journalisters evne til å finne folk, og evne til å intervjue Trump-tilhengere og forstå dem, og ikke minst formidle upartisk, spør Choi.
– Kan ikke dette si noe om kandidaten det er snakk om også?
– Det er veldig mye å kritisere Trump for, men det er også mange grunner til å stemme på ham. I norske medier kan man få inntrykk av at det ikke finnes – men bare spør halve USA. Det kan handle om økonomi, innvandring, ytringsfrihet, «woke» mot «anti-woke», internasjonale relasjoner, forholdet til Kina og så videre, som jeg opplever vi har vært for dårlige til å forklare og formidle, svarer Choi.
– Du sa i Politisk kvarter på NRK rett før valget at Trump er «kul», og at medier i større grad bør ha tillit til leserne. Burde ikke tillit til leserne bety at man ser forbi hva som er «kult», men hva de legger fram av politikk og opptrer politisk?
– Som alltid så handler dette om balanse. De mest innbitte Trump-kritikerne vil slite med å se at han har både sjarm, humor og kulhet. Hvis du følger ham på X vil du se hva slags vittig og humørfylt menneske dette er. Det samsvarer ikke med mediegjengivelsen og hvordan folk ser ham. Det blir en mediefortelling så ulik virkeligheten at folk ikke stoler på det lenger, sier Choi.
– Jeg står ved at Trump er kul.
Les også: Frp frykter kaffekoppavgift: – Meningsløst å gjøre hverdagen dyrere
– Falsk balanse i dekningen
Ketil Raknes, forfatter, førsteamanuensis og leder for Institutt for kommunikasjon, School of Communication, Leadership, and Marketing ved Høyskolen Kristiania, er ikke overrasket over tallene, men er uenig med Choi.
– Tallene viser det jeg trodde de kom til å vise. Til tross for at Trump på mange måter gir uttrykk for antidemokratiske holdninger, så får han veldig rettferdig behandling både i amerikanske og norske medier. At Harris får omtrent like mye negativ omtale som Trump er oppsiktsvekkende, sier Raknes.
Han mener det er en del av et større problem.
– Det er en falsk balanse i dekningen. Kandidaten som ikke aksepterer demokratiets rammer får den samme behandlingen som en kandidat som gjør det. Tabloide medier er ikke nødvendigvis de flinkeste til å verne om et demokrati som er under angrep. Konkurransen om seertall og oppmerksomhet blir viktigere enn demokratiets verdier, sier han.
Han påpeker at negativ omtale av begge kandidatene også var tilfellet under valget i 2016.
– Det var en stor debatt i USA etter valget i 2016, da en rapport viste at Hillary Clinton samlet sett fikk mer negativ medieomtale enn Trump. Denne undersøkelsen viser at dette fort skjer i Norge også.
Raknes viser til en undersøkelse utført ved Shorenstein Center på Harvard University som viser dette.
Denne uken har president Joe Biden vært i hardt vær etter å ha benådet sin sønn, Hunter Biden, som er blitt dømt for føderale skatte- og våpenlovbrudd. Republikanske stemmer, deriblant Trump, har kalt benådningen maktmisbruk, melder NTB.
Men Trump selv benådet en rekke politiske allierte mot slutten av sin forrige presidentperiode. Blant dem er Charles Kushner, faren til Trumps svigersønn. Kushner blir etter alt å dømme USAs neste ambassadør til Frankrike. Dette melder blant andre CNN.
Raknes mener det finnes en dobbeltstandard mellom Harris/Biden og Trump.
– Trump straffes aldri i media for sine overtramp, til tross for at han har angrepet landets nasjonalforsamling, har blitt dømt for kriminelle handlinger og at han ikke ville akseptert et valgnederlag. Han straffes ikke i form av mer konstant negativ mediedekning sammenlignet med sin motkandidat. Da kan man si det blir en dobbeltstandard, hvor de to kandidatene spiller etter to forskjellige regelsett. Harris stilte med et handikap, og måtte stille mot en kandidat uten grenser, mener Raknes.
Han tror mediedekningen de neste fire årene vil bli likt det de var ved Trumps forrige presidentperiode.
– Den vil ikke bli noe annerledes. Norske medier opplever det samme som amerikanske medier – Trump er godt stoff. Det har vært et mer dempet mediebilde under Bidens presidentskap.
Han sier norske medier med fordel kunne omtalt ting som den amerikanske innvandringsdebatten mer enn det den har blitt gjort.
Under Bidens regjering ble det frem til 2023 satt rekord hvert eneste år i antall migranter som kom til USA, skrev blant annet New York Times. Ifølge NBC News ga president Biden ansvaret for å få orden på situasjonen til Harris. Harris og Biden har i ettertid mottatt massiv kritikk for å ikke ha løst problemet.
– Det er mange demokrater som også har vært oppgitt over dette, ikke bare republikanere. Ellers synes jeg den norske dekningen har vært relativt god.
Allikevel mener Raknes at norske medier ikke har vært urettferdige mot Trump – heller tvert imot.
– Trump skal være ekstremt fornøyd med den norske mediedekningen av USA, mener Raknes.
Les også: Ekspert om ny Trump-effekt i Nato: – Det er min store frykt (+)
