Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte i forrige uke arrestordre på Israels statsminister, samt landets tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. De to anklages for å ha medvirket til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza.
ICC utstedte også arrestordre på Hamas-lederen Mohammed Deif, men han skal ha blitt drept i et israelsk angrep i Gaza i juli.
Israel har kalt arrestordren skammelig og antisemittisk, og USAs president Joe Biden har kalt den opprørende.
USA har ikke sluttet seg til ICC, men land som har ratifisert domstolens statutter har forpliktet seg til å pågripe dem det utstedes arrestordre på.
– Vi må bli enige om dette, sa Italias utenriksminister Antonio Tajani som mandag var vert for G7-landenes utenriksministre.
Ikke enige
Den italienske koalisjonsregjeringen er delt i synet på ICCs arrestordrer, men Tajani håper på enighet.
– Vi har snakket om dette. La oss se om vi kan bidra til en felles uttalelse om dette, vi arbeider nå for å bli enige, sier han etter mandagens møte.
EUs utenrikssjef Josep Borrell har understreket at arrestordren er bindende for medlemslandene.
– Dette er ikke en politisk beslutning. Det er en beslutning fattet av en internasjonal straffedomstol. Beslutningen skal respekteres og implementeres, sier han.
Les også: Arrestordren på Netanyahu vekker begeistring og protester
Forpliktet
Utenriksminister Espen Barth Eide understreket i mai at Norge er forpliktet til å pågripe enhver person som ICC har utstedt arrestordre på.
Da arrestordren mot Netanyahu ble kjent, valgte han en litt mer forsiktig formulering.
– Det er viktig at ICC får gjennomført sitt mandat på en god måte. Jeg har tillit til at domstolen vil behandle saken videre basert på grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, het det da i en uttalelse fra utenriksministeren.
Les også: Eide om arrestordre: Vil være forpliktet til å pågripe Netanyahu hvis han reiser hit
Les også: Israel ber allierte om å nekte å håndheve arrestordrer på ledere