En slutt på krigen er en «umiddelbar nødvendighet», heter det i en felles uttalelse fra Biden, Tysklands statsminister Olaf Scholz, Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer.
Uttalelsen kom kort tid etter at Biden fredag hadde forlatt Berlin med presidentflyet Air Force One, litt under ett døgn etter at han ankom byen. Besøket var hans første offisielle statsbesøk i Tyskland.
Krigen i Gaza var et av hovedtemaene under samtalene, som ble preget av Israels likvidering av Hamas-leder Yahya Sinwar. De vestlige lederne håper dette kan gjøre veien til en våpenhvile lettere.
– Nå er det mulighet for en «ny dag» i Gaza – uten Hamas ved makten – og for en politisk avtale som sikrer en bedre framtid for både israelere og palestinere, sa Biden etter meldingen om drapet på Sinwar.
Mens både Macron og Starmer den siste tiden har inntatt en mer kritisk holdning til Israel, har Tyskland understreket at de støtter Israels kamp for sikkerhet. Tyske våpenleveranser til Israel kommer til å fortsette.
USA har på sin side truet med å stanse våpenleveranser hvis ikke den humanitære situasjonen i Gaza er blitt bedre innen en måned.
Ønsker våpenhvile
Biden og hans administrasjon har tidligere lagt fram en plan for en våpenhvile i Gaza, men den ble raskt skutt ned av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Planen hadde – og har fortsatt – støtte blant vestlige allierte.
– Det finnes et forslag fra Biden og andre om hvordan en våpenhvile kan se ut, og det støtter vi fullt ut, sa Scholz da han deltok på EU-toppmøtet i Brussel torsdag.
Sinwar var Hamas’ politiske leder på Gazastripen da Hamas ledet angrepet mot Israel den 7. oktober i fjor. Angrepet krevde rundt 1200 liv, de fleste sivile, og om lag 250 israelere og utlendinger ble tatt som gisler.
I sommer endte Sinwar opp som Hamas’ eneste toppleder etter at den politiske eksillederen Ismail Haniyeh ble drept i det som etter alt å dømme var et israelsk attentat i Teheran.
Analytikere mener at drapet på Sinwar kan bli et vendepunkt i krigen, men få tror at Israel kommer til å stanse krigføringen så lenge det fortsatt befinner seg rundt 100 gisler i det palestinske området.
Luftangrepene fortsetter
Netanyahu har ikke signalisert noen nedtrapping etter Sinwars død, og både natt til fredag og fredag morgen ble det meldt om nye israelske luftangrep. Ifølge det israelske militæret fortsetter også offensiven i Jabalia. Området har de siste dagene vært så å si helt avskåret fra resten av Gaza, ifølge FN. Det betyr at sivilbefolkningen verken kan flykte eller motta nødhjelp.
Gazas sivilforsvar meldte fredag at redningsarbeidere har funnet tre døde barn i ruinene av en bolig i Nord-Gaza som ble truffet i et israelsk luftangrep.
De siste ukene har mengden nødhjelp til Gazastripen sunket drastisk, samtidig som verdens oppmerksomhet har vært rettet mot Libanon og frykten for en regional storkrig.
En FN-støttet vurdering som ble offentliggjort torsdag, anslår at 345.000 av Gazas innbyggere kan bli rammet av sult på katastrofalt nivå denne vinteren.
Biden: – Må fortsette støtten til Ukraina
På møtet i Berlin tok de vestlige lederne også opp spørsmål rundt krigen i Ukraina, der Russland den siste tiden har rykket fram øst i det krigsherjede landet.
På en pressekonferanse tok Biden til orde for å fortsette støtten til Ukraina. Han fordømte Russlands president Vladimir Putins «ondsinnede angrep mot Ukraina» og forsikret at Nato er sterkere og mer samlet enn noensinne.
– Vi går inn i en svært krevende vinter. Vi kan ikke gi opp, sa Biden.
Fortsatt rødt lys for Zelenskyj
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj la torsdag fram sin mye omtalte seiersplan under et EU-toppmøte i Brussel.
Ett av punktene på planen er å flytte krigen over på Russlands side. For å gjøre det ber Ukraina om grønt lys til bruk av donerte langtrekkende våpen mot mål på russisk jord.
Både USA og Storbritannia har sagt nei til Ukrainas ønske, mens Tyskland fortsatt nekter å sende de langtrekkende Taurus-missilene til Ukraina.
– Vi støtter Ukraina så godt vi kan. Samtidig sikrer vi at Nato ikke blir en direkte part i krigen, slik at dette ikke blir til en enda større katastrofe, sa Scholz fredag.
Rett før Biden gikk om bord i Air Force One, gjentok han nok en gang at det ikke er enighet i spørsmålet rundt bruken av vestlige våpen mot mål på russisk jord.
Usikker situasjon
Besøket i Berlin er trolig et av Bidens siste i Europa som president. Og idet valgkampen i USA nærmer seg innspurten, står både Europa og Ukraina i en mer usikker situasjon.
Bidens visepresident og Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris har vært tydelig på at hun ønsker å fortsette støtten til Ukraina dersom hun vinner valget.
Hvordan hennes motpart Donald Trump stiller seg, er imidlertid mindre tydelig. Han har gjentatte ganger sagt at han kan stoppe krigen i Ukraina innen få dager dersom han blir president. Men hvordan han skal gjøre dette, har han ikke sagt noe om.
Nylig uttalte Trump at Zelenskyj ikke skulle latt krigen med Russland starte – til tross for at det var Russland som i 2022 invaderte Ukraina med store militære styrker.
