7. oktober 2023 gjennomførte Hamas sitt terrorangrep mot Israel og drepte nesten 1200 mennesker og tok rundt 250 gisler. Samme dag startet Israel gjengjeldelsesangrepene mot Gazastripen. Få dager seinere innledet de bakkeoperasjoner i Gaza.
Israel sier at de prøver å ødelegge islamistgruppa Hamas, men krigen har hatt katastrofale konsekvenser for Gazas sivilbefolkning. Tallet på drepte fortsetter å stige og passerte onsdag 42.000, ifølge helsedepartementet i Gaza.
– En generasjons forhåpninger er lagt i grus, sier universitetslektor Samer Abuzerr til CNN.
Han savner studentene som pleide å fylle klasserommet hans ved University College of Science and Technology i Khan Younis, sør på Gazastripen, med liv.
Hvordan har året med krig endret Gaza? Dagsavisen har samlet et knippe bilder som viser hvordan det så ut før 7. oktober, og hvordan det ser ut nå.
«Kronjuvelen» i det palestinske helsevesenet
Livet var tøft for innbyggerne i Gaza også før 7. oktober, skriver BBC i en sak om endringene ett år etter Hamas-angrepet. En israelsk-egyptisk blokade av Gazastripen har i årevis begrenset import av varer, men også inn- og utreise for mennesker. Nesten to tredeler av Gazas befolkning levde allerede i fattigdom, ifølge Verdensbanken, og tusenvis bodde i FN-bygde flyktningleirer. Flere bygninger har fått skader i løpet av tidligere kriger og konflikter.
Men Gaza hadde skoler, butikker og 36 sykehus. I juli i år var kun 13 av sykehusene fortsatt «delvis i drift», ifølge FN. Ifølge BBC er tallet oppe i 17 delvis fungerende sykehus.
En gang var Shifa-sykehuset i Gaza by det største i Gaza, og det ble omtalt som kronjuvelen i Gazas helsevesen og det palestinske områdets hovedsykehus.
Shifa ble tidlig omringet som en del av den israelske bakkeoffensiven, og Israel tok kontroll over sykehuset i november i fjor.
I april beskrev Verdens helseorganisasjon (WHO) at de fleste av bygningene hadde fått omfattende skader eller blitt ødelagt, og det meste av utstyret var ubrukelig eller redusert til aske. Ingen pasienter var igjen. Sykehuset har nylig gjenåpnet akuttavdelingen sin.
Les også: Angrep mot Gazas helsetjenester: – Sykehus skal ikke være en slagmark (+)
Shifa-sykehuset havnet tidligere i krigen i sentrum for debatt om hvorvidt Hamas bruker helsefasiliteter som dekke. Israel hevdet at en tunnel under var bevis for at Hamas brukte sykehuset. USA har støttet Israels forklaring. Hamas og helsemyndighetene har gjentatte ganger avvist at Hamas-krigere har drevet under eller på innsiden av Shifa og andre sykehus,
Les også: Raymond Johansen om Palestina: – Det er dehumanisering (+)
Gazas eldste moske
Gazas eldste moske, Omari-moskeen i Gaza by, fikk store ødeleggelser i et israelsk luftangrep i desember i fjor.
Den første moskeen på stedet ble bygd alt tidlig i det 7- århundret, og har trolig vært sted for et tempel til blant andre romerske guder, en bysantinsk og en katolsk kirke, og hadde også inngraveringer av jødiske rituelle objekter, ifølge the Conversation.
Ikke bare var moskeen en av de eldste i regionen, den var også et kjent og kjært landemerke i Gaza.
Bilder og videoer verifisert av BBC viste at store deler av moskeen lå i ruiner. Bare minareten så ut til å være intakt.
Det er ett av flere oldtidsminner i Gaza som har blitt ødelagt så langt i krigen.
Store ødeleggelser flere steder
I tillegg til de drepte, er over 96.000 såret i løpet av krigen i Gaza det siste året. Flertallet av ofrene er kvinner og barn. Tallet på drepte inkluderer ikke tusenvis av palestinere som er savnet. Mange antas å ligge begravd under ruinene av bombede bygninger, skriver NTB. Ifølge FN er to tredeler av alle bygninger på Gazastripen enten helt eller delvis ødelagt i israelske angrep i tida etter 7. oktober 2023.
Før krigen bodde de fleste av Gazas 2,2 millioner innbyggere i de fire hovedbyene: Rafah og Khan Younis i sør, Deir al-Balah sentralt og ikke minst Gaza by – som aleine var hjem til rundt 775.000 mennesker.
Les også: Bomber over Gaza: – Ville vært mulig med færre sivile ofre (+)
Det siste året har det blant annet vært flere luftangrep mot flyktningleirer på Gazastripen, men også skoler som brukes som tilfluktssteder. Israel hevder at de er gjemmesteder for Hamas og andre væpnede palestinske grupper.
Torsdag opplyste Røde Kors’ forgreiningen Palestinsk Røde Halvmåne at minst 28 personer er drept i et israelsk luftangrep mot en skole som huset internt fordrevne i Deir al-Balah, ifølge personell ved al-Aqsa-sykehuset.
CNN oppsummerer ødeleggelsene på kritisk infrastruktur, som har bidratt til å gjøre humanitært arbeid enda vanskeligere, i noen tall:
- 89 prosent av sykehusene har fått skader
- 85 prosent av skolebygg har blitt ødelagt eller fått skader
- 68 prosent av veinettet er ødelagt eller har fått skader
- 67 prosent av moskeer har blitt ødelagt eller fått skader
I tillegg truer sult: 2,1 millioner innbyggere trenger raskt mat og bistand, og nødhjelp-tilgang er fortsatt begrenset, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Krigen har også hatt store konsekvenser for Gazas økonomi, og ifølge Verdensbanken lever nå nesten 100 prosent av innbyggerne i fattigdom. Prisen på basisvarer har økt med nesten 250 prosent.
Særlig nord på Gazastripen sliter mange med å brødfø familiene sine. Hjelpeorganisasjoner har lenge advart om at hungersnød truer.
Les også: Hjelpearbeider i Gaza: – Den verste konflikten jeg har overlevd (+)
På flukt flere ganger
I 2022 skrev Dagsavisen at en internasjonal oppryddingsinnsats førte til at nesten hele kystlinjen ved Gazastripen hadde trygt badevann. Det var flere år siden det sist hadde vært tilfelle.
– Vi har mye krig og mange problemer. Barna fortjener å ha det litt gøy, sa en mor til The Guardian.
I mer enn et tiår hadde ufiltrert kloakk rent ut i havet og gjort vannet langs kyststripen direkte farlig for innbyggerne i den isolerte palestinske enklaven.
Nå preges mange av Gazas strender av telt som står tett i tett.
Etter ett år med krig er 90 prosent av Gazas befolkning, 1,9 millioner mennesker, fordrevet, ifølge tall fra FN.
Evakueringsordrene fra Israel har etter hvert blitt mange. Flere steder på Gaza har i løpet av krigen blitt definert som trygge soner, men likevel blitt utsatt for angrep. Mange familier har måttet flykte gang på gang det siste året. Etter hvert har flere valgt å flykte tilbake til sine ødelagte hjem, heller enn å bo i telt.
– Hver gang vi flykter, må vi la noe være igjen. Også mennesker. Færre eiendeler, og færre mennesker, har hjelpearbeideren «Ali» sagt til Dagsavisen.
Overfylte områder har blitt en stor bekymring. I tillegg til å bekymre seg for bomber, uroer innbyggerne på Gazastripen seg for regntida i høst, har den norske legen Geir Stray Andreassen nylig sagt til Dagsavisen. Mange av teltene de internt fordrevne i Gaza bor i, er satt opp på sandgrunn.
– Vi vet hvordan det blir med regn i sanden, det blir gjørmete og fælt. Mange bekymrer seg for det. Det er ikke nok med at de skal bekymre seg for bomber og skudd og sånt, nå er det regn også. Folk er alltid bekymret for familien sin, sa Andreassen.
Les også: Midtøsten-ekspert: – Dette er en fryktelig farlig situasjon (+)