– Det vi gjør her er historisk. Ingenting kan bevege seg uten oss. De kan ikke overleve lenge.
Det sier Harold Daggett, lederen for fagforeningen «International Longshoremen’s Association» (ILA) i en video postet på sosiale medier natt til tirsdag norsk tid.
Daggett sier grunnen til streiken er rederienes grådighet. Shippingbransjen har tjent hundrevis av milliarder dollar de siste årene. Nå ønsker havnearbeidere i USA en større andel av kaken.
36 havneanlegg rammes nå av streiken som er den første i regi av International Longshoremen’s Association siden 1977. Det påvirker varetransport med skip fra delstaten Maine i nord, til Texas i sør.
De rundt 45.000 medlemmene i ILA ber nå om en 77 prosent lønnsøkning over seks år. Det er et vesentlig høyere lønnshopp enn det tilsvarende fagforeninger på USAs vestkyst oppnådde i fjor. Der landet fagforeningen «International Longshore and Warehouse Union» en enighet med arbeidsgiver om 32 prosent lønnsøkning for sine ansatte i havnene.
Les også: Norske elever stresser mer og lærer mindre. Men hvorfor? (+)
Historisk høye oppgjør i USA
– Disse forhandlingene følger mønstre som allerede er etablert av andre store fagforeninger de siste to årene. Oppgjørene i tariffavtaler siden tidlig i 2023 har vært ganske høye sammenlignet med historiske standarder, i stor grad på grunn av arbeidernes forventninger om at de må ta igjen inntekter som er tapt til inflasjon, og de trenger en mer rettferdig andel av de gode overskuddene som arbeidsgivere har hatt de siste årene.
Det sier Thomas A. Kochan, professor emeritus ved MIT Sloan School of Management til Dagsavisen.
Kochan har forsket på organisert arbeidsliv og amerikanske fagforeninger siden 1970-tallet. Han tror havnearbeiderne som nå streiker på Østkysten vil få gjennomslag for en tilsvarende avtale som havnearbeiderne på Vestkysten fikk i fjor.
– For disse forhandlingene finnes det allerede et mønsteroppgjør oppnådd av Vestkystens havnearbeiderforening – en separat fagforening – som Østkystens arbeidere og deres fagforening forventer å matche. Så det er mer sannsynlig at disse forhandlingene vil følge et fremvoksende mønster i stedet for å sette en ny presedens, sier Kochan.
Les også: Sjefen stoppet lønna. Nå vil Olga ha penger tilbake
Flere med høy lønn
Havnearbeidere er noen av USAs best betalte industriarbeidere.
Tariffavtaler viser at grunnlønnen for en havnearbeider i tilknyttet fagforeningen ILA som nå er i streik var på 38 dollar i timen (vel 400 norske kroner) i 2022.
På grunn av arbeidsregler og overtidsmuligheter kan fagorganiserte kranførere tjene årslønner som beløper seg til flere hundre tusen dollar, skriver The Wall Street Journal.
Nå kan streiken få konsekvenser for amerikansk økonomi fem uker før valget av president i USA.
Banken JP Morgan anslår at havnestreiken vil koste den amerikanske økonomien mellom 3,8 og 4,5 milliarder dollar dagen, skriver The Wall Street Journal.
Les også: Minneord Kris Kristofferson: Noen minner fra de gode tidene (+)
Kan gi høyere inflasjon
En arbeidsstans som varer mer enn noen få dager vil skape kaos i forsyningskjedene, noe som øker muligheten for høyere priser og mangel på alt fra bildeler til bananer, mens USA går inn i høytiden, og et presidentvalg, skriver politikknettstedet Axios.
Inflasjonen i USA lå i forrige måned på 2,5 prosent, noe som er nærme sentralbanken Federal Reserves mål på 2 prosent. På det høyeste, midt i 2022, var inflasjonstallet helt oppe på 9,1 prosent.
I september kuttet den amerikanske sentralbanken styringsrenten med 0,5 prosentpoeng.
Økonom hos Capital Economics, Bradley Saunders, sier til CNBC det er en sterk mulighet for at Det hvite hus kan gripe inn i streiken og be om en «nedkjølingsperiode», til tross for administrasjonens sterke pro-fagforeningsholdning.
– Det er lite sannsynlig at administrasjonen vil risikere å sette sine nylige økonomiske suksesser i fare mindre enn to måneder før et tett valg, sier Saunders.
Bransjeorganisasjoner som representerer hundrevis av forhandlere og produsenter, fra Walmart og Target til Caterpillar og General Motors, har bedt Biden-administrasjonen gripe inn. De er bekymret for at streiken kan føre til høyere prisvekst i den travle tiden fram mot jul.
Les også: Bård Hoksrud: – Dette er et svik mot eldre
Ville blitt svært upopulært blant amerikanske velgere
President Joe Biden har selv uttalt at han ønsker å unngå å blande seg inn i streiken med amerikanernes versjon av «tvungen lønnsnemnd», en lov fra 1947 kjent som «Taft-Hartley».
– Det er kollektive forhandlinger. Jeg tror ikke på «Taft-Hartley» sa Biden på søndag.
Kochan tror heller ikke Biden-administrasjonen vil blande seg inn i streiken.
– Biden-administrasjonen har kunngjort at den ikke vil påberope seg bestemmelsen i arbeidsretten vår som tillater presidenten å kreve en 60-dagers «nedkjølingsperiode» og suspendere streiken. Dette ville vært svært upopulært, ikke bare blant disse havnearbeiderne, men også blant fagorganiserte arbeidere og velgere over hele landet, sier Kochan.
Samtidig tror Kochan Republikanerne vil være forsiktige med kritikk av de streikende arbeiderne.
– Det vil være vanskelig for de republikanske kandidatene å kritisere havnearbeiderne, gitt den høye populariteten fagforeninger har oppnådd de siste årene, samt det faktum at begge partier prøver å vinne støtte fra industriarbeidere i det kommende valget. Dette hjelper derfor arbeiderne, i hvert fall hvis streiken blir kort. Jo lengre streiken varer, desto mer kan den offentlige støtten svekkes, sier Kochan.
---
Hvilke havner påvirkes av streiken?
Streiken påvirker 14 store havner langs Østkysten og Gulfkysten, listet fra nord til sør som følger:
- Boston, Massachusetts
- New York/New Jersey
- Philadelphia, Pennsylvania
- Norfolk (Hampton Roads), Virginia
- Baltimore, Maryland
- Wilmington, Delaware
- Charleston, South Carolina
- Savannah, Georgia
- Jacksonville, Florida
- Tampa, Florida
- Miami, Florida
- Mobile, Alabama
- New Orleans, Louisiana
- Houston, Texas
---
Les også: Regnskap Norge-sjefen feirer ikke påbud om kontanter
Les også: Stoltenbergs Nato-erstatter med klar beskjed om Ukraina
