Det sier Irans utenriksminister Abbas Araghchi i en video lagt ut på Telegram mandag.
– Jeg blir værende i New York noen dager lenger enn presidenten og vil ha flere møter med ulike utenriksministre. Vi vil fokusere på å få i gang en ny runde med samtaler om atomavtalen, sier Araqchi.
Ifølge den iranske utenriksministeren er det alt utvekslet beskjeder samt «et generelt uttrykk for at man er klar», men han advarer samtidig og sier at situasjonen i verden nå er vanskelig.
– De nåværende internasjonale forholdene gjør det mer komplisert enn tidligere å få gjenopptatt samtalene, sier han, trolig med henvisning til Israels krigføring i Gaza og Libanon, samt USAs anklager om at Iran støtter Russland med våpen til bruk i Ukraina.
Erfaren diplomat
61 år gamle Araghchi er en erfaren diplomat som har ledet atomforhandlinger siden 2013. Han anses som åpen mot Vesten, og han spilte en viktig rolle da Iran i 2015 inngikk en atomavtale med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
Iran forpliktet seg i avtalen til drastisk å redusere anrikingen av uran og tillate omfattende inspeksjoner fra IAEA.
Etter at daværende president Donald Trump i 2018 trakk USA fra atomavtalen, svarte Iran med å trappe opp anrikingen av uran.
Ønsker ikke atomvåpen
Gjentatte forhandlingsrunder har de senere årene ikke resultert i noen revidert atomavtale med landet.
Iran fastholder at landets atomprogram er sivilt og nekter for å ha planer om å utvikle atomvåpen.
IAEAs inspektører har heller ikke funnet tegn som tyder på at landet har et aktivt atomvåpenprogram.
Les også: Wasim Zahid: Skrev «du er jammen meg et lettkrenka snøflak». Da smalt det (+)
---
Fakta om atomavtalen med Iran
- Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
- Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
- Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
- Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
- Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
- Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
- Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
- Daværende president Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
- Ett år senere kunngjorde Iran at de ville se bort fra noen av begrensningene i avtalen. Landet har blant annet trappet opp anrikingen av uran.
- Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
- Da Joe Biden overtok som president i USA, uttrykte han ønske om å blåse liv i avtalen. Men han krevde at iranerne tok det første skrittet.
- Nye samtaler ble innledet i Wien i 2021, med USA på sidelinjen. Samtalene brøt sammen i august 2022.
---
Les også: – Når krigen i Ukraina er over, sitter ikke Putin med makten (+)
