Verden

Mexicos senat godkjente omstridt rettsreform tross demonstrasjoner

Demonstranter tok seg tirsdag inn i det mexicanske senatet og stanset en debatt om en omstridt rettsreform. Senatet vedtok den likevel.

Rettsreformen, som er foreslått av avtroppende president Andrés Manuel López Obrador, er omstridt fordi den blant annet åpner for at alle de tusenvis av dommerne i landet, også høyesterettsdommere, skal utnevnes ved valg.

Motstanderne mener reformen vil politisere rettssystemet og dermed undergrave domstolenes uavhengighet. Mexicos høyesterettsjustitiarius Norma Pina har også advart mot loven. Hun mener folkevalgte dommere blir sårbare overfor press fra kriminelle, i et land der mektige narkotikakarteller stadig vekk bestikker og utpresser embetsfolk.

López Obrador og hans valgte etterfølger Claudia Sheinbaum mener den vil holde dommere ansvarlig og redusere korrupsjon.

Helt usedvanlig

– Dette finnes ikke noe annet sted i verden, sier FNs spesialutsending for rettsvesenets uavhengighet Margaret Satterthwaite.

Hun påpeker at i enkelte land, deriblant USA og Bolivia, er en del av dommerstanden folkevalgt. I USA er det folkevalgte dommere på lokalt nivå og delstatsnivå mange steder, mens Bolivia velger høyesterettsdommere. Det er imidlertid ingen andre som setter dommere på alle nivåer i rettsvesenet på valg.

Senatspresident Gerardo Fernández Noroña avbrøt debatten på ubestemt tid tirsdag kveld lokal tid etter at demonstrantene tok seg inn i bygningen. TV-bilder viste kammeret fullt av demonstranter. Senere ble det opplyst at møtet ville fortsette senere på dagen i en bygning der senatet holdt til tidligere.

Vedtatt ved midnatt

Rundt klokka åtte onsdag morgen norsk tid – midnatt lokal tid – ble det klart at senatet hadde vedtatt og godkjent reformen.

Partiene som støtter López Obrador, har et klart flertall med 74 av kammerets 128 medlemmer, så demonstrantene hadde i praksis lite håp om å få stanset vedtaket. Forslaget var fra før vedtatt i underhuset. Mexicos valuta, pesoen, har også falt i verdi de siste dagene, noe finansmarkedsanalytikere mener blant annet skyldes bekymringer omkring rettsreformen.

Les også: USA-eksperter med knusende Trump-dom: – Sint og forfjamset (+)

Les også: Frykt for ny masseutvandring fra Venezuela etter valget

Les også: Taylor Swift til 283 millioner følgere: – Jeg støtter Kamala Harris



Mer fra Dagsavisen