EUs økonomiske vekst har de siste 20 årene hengt etter USAs, samtidig som Kina hurtig har innhentet både EU og USA, påpekes det i rapporten om konkurransekraft som tidligere sjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB) la fram mandag.
– For første gang siden den kalde krigen må vi være urolige for vår overlevelse, sa Draghi på et pressetreff med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
– Det er behov for radikale endinger. De må komme hurtig, og de må være konkrete, sa Draghi videre.
Eksistensiell utfordring
Den drøyt 400 sider lange rapporten vil danne grunnlaget for arbeidet med en ny industristrategi, sier von der Leyen.
Unionens del av verdensøkonomien blir mindre og mindre, og årsaken er særlig svakere vekst i produktiviteten.
Derfor bør EU investere minst 750 til 800 milliarder euro i året i blant annet grønn omstilling, digitalisering og innovasjon, heter det i rapporten. Det er nesten 5 prosent av unionens brutto nasjonalprodukt og tilsvarer godt over 9000 milliarder kroner.
Det er også mer enn dobbelt så mye som Marshall-planen, den amerikanske hjelpeplanen som ble avgjørende i oppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig. Norges statsbudsjett for 2024 er på 1883 milliarder kroner.
– Dette er en eksistensiell utfordring, skriver Draghi i forordet til rapporten.
Satsingsområder
Draghi peker i rapporten ut tre satsingsområder for å styrke veksten.
Det første og viktigste er ifølge Draghi å «hente inn innovasjonsgapet til USA og Kina, særlig innen avansert teknologi».
Han peker på at europeiske selskaper er spesialiserte innen eldre teknologier, der det er færre muligheter for reelle gjennombrudd.
– De bruker mindre på forskning og innovasjon – 270 milliarder euro mindre enn sine amerikanske motstykker i 2021, skriver Draghi.
Punkt nummer to for Draghi er behovet for en felles plan for avkarbonisering og konkurransekraft.
– Om Europas ambisiøse klimamål blir fulgt opp av en sammenhengende plan for å nå dem, vil avkarbonisering være en mulighet for Europa. Men om vi ikke klarer å samordne politikken vår, er det en risiko for at avkarbonisering kan skje på bekostning av konkurranse og vekst, skriver Draghi.
Sikkerhet og avhengighet
Det tredje punktet er å styrke sikkerheten og redusere avhengigheten av andre for viktige råmaterialer. Draghi understreker at vekst avhenger av sikkerhet.
– Tiltakende geopolitisk risiko kan øke usikkerheten og minke investeringer, mens store geopolitiske sjokk eller plutselig stans i handel kan være ekstremt forstyrrende, skriver Draghi.
Han påpeker at Europa er spesielt utsatt.
– Vi er avhengige av en håndfull aktører for essensielle råmaterialer, særlig Kina, selv om den globale etterspørselen etter disse materialene har eksplodert som følge av overgangen til ren energi, skriver han.
EU er også svært avhengige av import når det kommer til digital teknologi, skriver han videre, og påpeker at Asia står for mellom 75 og 90 prosent av produksjonen av deler som er essensielle i databrikker.
Reform av beslutningsprosessen?
Landene i EU har allerede tatt inn over seg den nye realiteten, men manglende samordning gjør det vanskelig å innføre effektive tiltak, skriver Draghi ifølge Reuters.
Ulik grad av subsidiering i landene forstyrrer det indre markedet, mens fragmentering gjør det vanskelig å konkurrere på globalt plan. Videre beskrives beslutningsprosessen i EU som kompleks og treg.
Draghi vil se raskere beslutninger, enklere regler og et dypere samarbeid mellom EU-landene.
– Dette vil kreve at EU retter fokuset mot de viktigste sakene, sikrer effektiv politikksamordning om felles mål og bruker eksisterende prosedyrer på en ny måte som lar medlemsland som ønsker å agere raskere, gjøre det, heter det i rapporten.
Den tar til orde for å gjøre flere EU-vedtak med såkalt kvalifisert flertall, og som en siste utvei at likesinnede land kan gjennomføre enkeltprosjekter alene om de vil.
Felles lån?
Draghi åpner også for muligheten for å ta opp felles EU-lån for å finansiere nye satsinger. Men det er en tanke som er lite populær i flere land, som Tyskland og Sverige.
Tvilen er også blitt styrket etter at EUs revisorer nylig fastslo at det gigantlånet som ble tatt opp etter koronapandemien for å få fart i økonomiene ikke har gitt den effekten man håpet på – og dessuten ikke blitt utnyttet fullt ut.
Von der Leyen konstaterer på sin side at det kan være flere veier til friske penger, enten at medlemslandene betaler mer til et økt EU-budsjett, eller å ta opp nye lån.
– Vi må se på begge. Og så må det finnes en politisk vilje blant medlemslandene, sier hun.
