Av Fredrik Moen Gabrielsen/NTB og Ann Fredriksen/NTB
Statsminister Jonas Gahr Støre er på plass i Beijing i Kina, hvor han skal møte den mektige president Xi Jinping mandag formiddag norsk tid.
På møtet skal Støre uttrykke ønske om mer samarbeid og handel med Kina. Samtidig har han varslet at han også kommer til å ta opp mer vanskelige spørsmål som for eksempel menneskerettssituasjonen i landet.
Og slike tilbakemeldinger er Kina forberedt på, og de kommer antakelig til å uttrykke uenighet i Støres beskrivelse av situasjonen, sier professor Heidi Østbø Haugen i Kina-studier ved Universitetet i Oslo til NTB.
– En slik utveksling har etter hvert blitt en rutinemessig del når kinesiske og europeiske og nordamerikanske statsledere møtes, og fra begge sider knyttes det lite spenning til hvordan utvekslingen foregår, sier Haugen.
– Lite attraktiv vei å gå
Norges utfordring er den samme som veldig mange andre land har, påpeker hun. Mens Kina er en viktig handelspartner for Norge, er Norge på sin side ganske uviktig som handelspartner for Kina.
– Norge kan true med sanksjoner, slik Hongkongkomiteen foreslår at vi gjør det ved å si opp handelsavtalen med Hongkong. Kostnadene ved å gjøre det vil bli høye for Norge og håndterbare for Kina.
– Derfor synes de fleste norske politikere at dette er en lite attraktiv vei å gå, sier Haugen.
Dagens utenrikspolitiske situasjon, hvor Norge og mange andre europeiske land må håndtere et aggressivt Russland og bruker mye ressurser på å støtte Ukraina, påvirker også forholdet til Kina.
– Det er viktig for Norge å ikke skyve Kina enda lenger mot Putins Russland. Dette vil nok gjøre viljen til å konfrontere Kina i vanskelige spørsmål enda lavere på dette møtet enn den er normalt, hvor handel er den ene store egeninteressen Norge har, mener professoren.
Forverring i Hongkong
Siden en ny lov ble innført i 2020, har myndighetene i Hongkong lagt kraftige begrensninger på ytringsfrihet og forsamlingsrett, med hensynet til nasjonal sikkerhet som begrunnelse.
Haugen sier den nåværende menneskerettighetssituasjonen i Hongkong er mer lik situasjonen i resten av Kina enn noen gang siden 1949.
– Det betyr for eksempel at pressen ikke er fri til å dekke det de ønsker, at folk ikke kan samle seg for å uttrykke politiske meninger og at folk som ansees som en trussel mot myndighetene i Kina kan utleveres fra Hongkong til Fastlands-Kina og straffeforfølges der, sier hun.
– Det er fortsatt noe større rom for å dele informasjon og uttrykke meninger i Hongkong enn i resten av Kina, men dette rommet blir stadig mindre, sier Haugen.
Les også: Støre tviler på ny dialog med Kina om menneskerettigheter
Kommentar: Det kommer en ny epoke for Jens Stoltenberg (+)
Les også: Filippinene har fått nok av Kina
