Natt til fredag ga Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris sitt første intervju siden valgkampen hennes begynte. Visepresidentkandidat Tim Walz deltok også.
– Jeg synes Kamala Harris gjorde det helt greit i intervjuet med CNN. Etter mitt syn gjør hun det bedre i settinger der hun og valgkampanjen selv har regien – noe som er helt naturlig – men hun klarte balansegangen helt fint, sier statsviter Are Tågvold Flaten til Dagsavisen.
Han er redaktør av nettstedet AmerikanskPolitikk.no, og følger presidentvalget i USA svært tett.
– Som sittende visepresident må hun på den ene siden forsvare president Joe Biden og det de har gjort sammen, men samtidig vise at hun peiler ut en kurs for veien videre, sier Flaten.
Følger Joe Biden-linjen
I intervjuet med CNNs Dana Bash ble USAs visepresident presset på områder som økonomi, innvandring og fracking, og på hennes tidligere synspunkter rundt dette. Blant annet har Harris tidligere vært for et forbud mot fracking, men dette har hun nå gått tilbake på – noe hun gjentok i nattens intervju. Et frackingforbud er ikke lenger aktuelt.
– Som politiker kan man ikke si rett ut at man har endret standpunkt fordi det er mer politisk fordelaktig, men dét er jo grunnen til at hun har gjort det nå. Og settingen for Harris er en helt annen i dag enn den var da hun var presidentkandidat i 2019. Da posisjonerte hun seg mer til venstre i partiet, sier Flaten.
– De siste fire årene har hun vært visepresident for Joe Biden, som er en mer moderat og sentrumsorientert demokrat. Det er den linjen hun forsøker å legge seg på nå – det handler om å favne bredest mulig, poengterer han.
---
Frakturering, også kalt fracking, er kunstig frembringelse av sprekker i berggrunnen ved en petroleumsbrønn. Formålet er å utvinne olje og gass fra skiferfelt. (Store norske leksikon)
---
På tvers av partilinjene i USA
Underveis i intervjuet bekreftet Harris at hun ønsker å få inn en Republikaner i sin regjering hvis hun slår Donald Trump og vinner presidentvalget i november.
– Gjennom hele min karriere har jeg ønsket å omgi meg med et mangfold av meninger, forklarte visepresident Harris.
– Jeg tenker det er et klokt valg. Harris ønsker med det å signalisere at hun ikke bare er en Demokratisk kandidat, men at hun også skal være mulig å stemme på for republikanske velgere som ikke takler Donald Trump. Så er det jo også flere eksempler opp gjennom historien på at presidenter tar inn personer fra det andre partiet i regjering, for slik å vise at man er en president for hele landet, sier Are Tågvold Flaten.
Det fins flere slike eksempler i USA i nyere tid. Demokraten Norman Mineta var transportminister under den Republikanske presidenten George W. Bush, mens Republikaneren William Cohen var forsvarsminister under Demokratenes president Bill Clinton.
Republikaneren Robert Gates, som var forsvarsminister under George W. Bush, fikk fortsette i samme rolle i to år under Demokratenes president Barack Obama.
– Hvilke posisjoner tror du kan være aktuelle for en Republikaner i Harris’ regjering – hvis hun vinner?
– Jeg tenker umiddelbart det blir snakk om en mindre prominent stilling, men det gjenstår å se hvilken type profil hun er interessert i. Harris har først et valg å vinne, påpeker Are Tågvold Flaten.
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
– En god tanke av Kamala Harris
Den amerikanske statsviteren Merrick Tabor er foreleser på Fakultet for statsvitenskap ved Stockholms Universitet, og følger i likhet med Flaten valgracet i USA med argusøyne. Han deler Flatens mening om visepresidentens utspill.
– Det er en interessant og god tanke av Kamala Harris at hun vil ha inn en Republikaner i regjeringen. Det viser at hun er klar for å jobbe på tvers av partigrensene, sier Tabor til Dagsavisen.
– Harris kommer neppe til å nevne noen konkrete navn som kan være aktuelle. Men det fins Republikanere som står nært «midten» politisk, som vil kunne bidra i en Harris-regjering uten store problemer. Motivasjonen hennes nå er å framstå som inkluderende for alle, tilføyer han.
I likhet med Flaten mener Tabor at Harris kom greit ut av CNN-intervjuet natt til fredag.
– Harris kommer seg ikke unna noen av tingene hun har sagt tidligere i karrieren, men jeg tenker at hun klarte seg ganske bra etter omstendighetene.
Les også: Spår tap for Donald Trump: – Folk er lei av løgnene (+)
Les også: Harris vraket flere stjerneskudd. Det kan ha gitt dem en fordel (+)
Les også: Harris sikret mektig støttespiller: – USA står ved et veiskille (+)
---
Fakta om Kamala Harris
- Født 20. oktober 1964 i Oakland i California. Har indisk mor og jamaicansk far.
- USAs visepresident siden 20. januar 2021 – den første kvinnen i rollen, samt den første ikke-hvite.
- Utdannet jurist fra Howard University i Washington D.C. og University of California. Ble statsadvokat i San Francisco i 2004.
- Ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2010, en posisjon hun hadde til 2017, da hun ble senator for Demokratene.
- Kunngjorde i januar 2019 at hun ville forsøke å bli partiets presidentkandidat, men trakk seg i desember og ga sin støtte til Joe Biden.
- Har jobbet blant annet med helsepolitikk, demokrati og våpenpolitikk som senator og visepresident.
- Ble nevnt som mulig justisminister under president Barack Obama, samt som mulig dommer i USAs høyesterett.
- Gift med advokaten Douglas Emhoff.
- Ble Demokratenes presidentkandidat til høstens presidentvalg etter at Biden trakk seg i sommer.
(Kilde: NTB)
---
