Det demokratiske partiet har lagt bak seg en uke fylt med festtaler og entusiasme under landsmøtet i Chicago. Nå går valgkampen i USA inn i de mest hektiske månedene før valget 6. november.
– I en fengslende og overbevisende tale skisserte Harris en sentrumsorientert agenda fokusert på hennes visjon for fremtiden, der hun definerte seg selv som en moderat demokrat som alle velgere kunne relatere seg til. Hun tok direkte opp hvordan hun vil tilnærme seg viktige saker som abort, grensen mot sør, økonomien, kriminalitet og utenrikspolitikk, skriver de politiske kommentatorene Douglas Schoen og Carly Cooperman i The Hill.
Republikanere og flere medier har flere ganger kritisert Kamala Harris for å ikke snakke nok om politikk, ei heller møte pressen til lengre intervjuer.
Professor i statsvitenskap og USA-ekspert, Hilmar Mjelde skriver i en e-post til Dagsavisen at Kamala Harris så langt har hatt mye å risikere ved å stille til intervju.
– Valget ser ut til å bli såkalt stemningsvalg heller enn et saksvalg. Det vet Harris-leiren og utnytter det så langt de kan. Harris har prestert ujevnt i TV-intervjuer tidligere. Det er trolig derfor lite å vinne og mye å risikere ved å stille til intervju, sier Mjelde.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
– Veldig kritikkverdig
Kamala Harris har høstet mye kritikk for å ikke stille til intervju med pressen. Natt til fredag stilte hun sammen med visepresidentkandidat Tim Walz i sitt første TV-sendte intervju med CNN. Dette er første gangen Harris har gjort et lengre intervju på over én måned. Før Harris stilte til intervju med CNN sa Mjelde til Dagsavisen at unnvikelsen var kritikkverdig, og at Harris fremover må møte pressen oftere.
– Unnvikelsen kan ikke fortsette stort lengre. Hun bør gjøre et intervju om ikke annet for å unngå at unnvikelsen blir et tema i seg selv. Harris trenger også å øve til TV-debatten 10. september. Derfor vil det trolig være gunstig for å henne vende seg til journalistenes spørsmål, sa Mjelde og la til:
– Fra et demokratisk perspektiv er Harris’ unnvikelse veldig kritikkverdig. Spesielt i lys av Demokratenes egen kritikk av Trumps behandling av media. Men unnvikelsen gir veldig mye mening politisk sett fra Harris’ ståsted, fordi hun slipper nok i stor grad unna med det.
Torsdag gjorde Harris sitt første TV-intervju siden hun ble Demokratenes presidentkandidat
– Hvordan kan amerikanere navigere politisk, når de i så liten grad hører om politiske forskjeller, og ikke bare verdiforskjeller, mellom kandidatene?
– Velgerne er ikke spesielt opptatt av sak. Så Harris vil neppe straffes mye for mangelen på substans. Samtidig vet velgerne omtrentlig hva partiene og dermed kandidatene står for. Parti-merkelappene reduserer informasjonskostnaden for velgerne betraktelig. Amerikansk politikk har alltid vært mer fokusert på person enn sak, og især de siste ti årene, sa Mjelde.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Personfokuset dominerer
En analyse av de største nyhetskildene i USAs dekning av Demokratenes landsmøte viser et stort personfokus i medieomtalen. Mats Varre Sandøy er analytiker i analysebyrået Infomedia, og har utarbeidet analysen.
– Overordnet ser vi tydelig at hypotesen om lite politikk og mye personfokus på lang vei bekreftes. De eneste politikkområdene som bryter igjennom er krigen i Gaza, abortsaken og velferd, når man ser på omtalen i de ti største nyhetskildene av landsmøtet, sier Sandøy.
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Sandøy sier han i tillegg til å ha gjennomført analyser av den generelle omtalen av landsmøtet i sakene, har sett på hvilke tema som diskuteres når man justerer for personfokus.
– Krigen i Gaza, immigrasjon, abortsaken, velferd og økonomi er de eneste sakene som kommer fram av politiske tema når vi går forbi personfokuset i analysen, sier Sandøy.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
Høyere andel negativ omtale
Sandøy har i tillegg sett på «tonaliteten», eller sagt på en annen måte; hvor positiv, nøytral, eller negativ omtalen av Demokratenes landsmøte har fordelt seg i de mest leste mediene.
– Den negative andelen omtale av landsmøtet er høyere enn den positive. Her er det «tonalitet» på artikkelnivå, så det sier om artikkelen er positiv eller negativ i språket. Dette er nok også en refleksjon av den generelle stemningen og tilstanden i USA. Fox News, med en klar republikansk slagside, er kilden som har skrevet nest mest om landsmøtet. Det er også kilden med klart høyest andel negativt innhold og minst positivt innhold, sier Sandøy.
Det er ikke uvanlig at presidentkandidater ser et oppsving på meningsmålingene etter et landsmøte. Vanligvis mellom 2,0 og 2,5 prosentpoeng. Historisk har man også eksempler på vesentlig høyere oppturer.
Tidligere president Bill Clinton gikk i 1992 fra å ligge etter daværende president George H.W. Bush med 40 mot 48 prosent like før Demokratenes landsmøte, til å lede med 56 prosent mot 34 prosent kort tid etter. Han lå aldri bak Bush igjen, skriver The Hill.
Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)
Kan droppe presidentdebatt
Fredag forrige uke kunngjorde Robert F. Kennedy jr., bedre kjent som bare RFK, at han trakk seg fra valgkampen og stilte seg bak Donald Trump. Spørsmålet er hvilket utslag det kan gi i viktige vippestater for Trumps valgkamp.
Gjennomsnittet av de nyeste nasjonale meningsmålingene viser at Kamala Harris nå leder over Donald Trump med 3,4 prosentpoeng, ifølge politikknettstedet Fivethirthyeight.
I tillegg leder Harris i tre av de fem viktige vippestatene: Michigan, Wisconsin, Pennsylvania, Georgia og Arizona. I de to sistnevnte leder Trump. Det viser en oversikt fra The New York Times.
Til tross for å kritisere Kamala Harris for å ikke stille opp i lengre intervjuer, har Donald Trump nå selv sådd tvil om han kommer til å stille til den avtalte presidentdebatten 10. september, skriver The Washington Post.
Trump kritiserte ABC News, som skal arrangere debatten, under et valgkampmøte mandag. Han kalte TV-kanalen «den desidert verste kanalen når det gjelder urettferdighet» og sa at ABC News «egentlig burde bli utestengt». Senere, under en tale i Detroit, antydet Trump at debatten kanskje ikke vil finne sted, skriver The Washington Post.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)
