– En våpenhvile ville betydd fred, og en mulighet for fremgang for oss begge. Både palestinere og israelere. Vi er mennesker, vi også. Det ville betydd fred og den menneskeverd vi fortjener. Det ville betydd å bli respektert som mennesker, sier Abbas Milhem til Dagsavisen.
Han er leder for den Palestinske Bondeforening (PFU). Til daglig holder han til i Ramallah på Vestbredden. Milhem forteller at de fleste palestinere ikke har tiltro til våpenhvileforhandlingene som nå foregår i Qatars hovedstad Doha, som startet torsdag.
– Palestinerne som bor her tror ikke på noen virkningsfull våpenhvile. De stoler ikke på snakket eller forhandlingene. For å være ærlig, er det ingen optimisme hos mannen i gata om samtalene i Doha, sier Milhem.
– Ingen her tror at Netanyahu selv ønsker noen fredsavtale. Ethvert forsøk på en avtale ender alltid opp med nye punkter og forutsetninger for avtalen, legger han til.
Milhem sikter til endringer i avtalen blant annet omtalt av New York Times. Avisen beskriver punkter som blant annet begrenser palestinernes muligheter til å flytte tilbake til hjemtraktene sine straks angrepene stanser.
– Det samme skjer jo akkurat nå. Rett før disse samtalene begynte, har de israelske myndighetene sagt at palestinerne ikke vil kunne returnere til sine hjem med mindre Israel har militær tilstedeværelse i området. Vel, det er jo ingen hus der lenger, men i hvert fall til områdene hvor de pleide å stå, sier Milhem oppgitt.
Mens våpenhvileforhandlingene pågår, melder Reuters at også Vestbredden, hvor Milhem bor, har blitt angrepet. Én palestiner skal ha mistet livet.
Milhem mener at innbyggerne på Vestbredden også opplever konflikten på kroppen.
– De er redde. Selv om bombingen fortsetter på Gaza, pågår det også en krig mot Vestbredden. Denne er derimot ikke utkjempet med bomber og soldater, men av bosettere. Disse bosetterne angriper palestinere med det mål om å annektere jorda de forvalter og bor på. Dette har skjedd med tusenvis av familier, sier Milhem.
Hvis både amerikanerne og iranerne nå kan si at det kommer en våpenhvile, så kan Iran ta litt av æren for den.
— Cecilie Hellestveit, folkerettsekspert
Dagsavisen har tidligere omtalt at det har vært en økning av antall voldelige angrep mot palestinere av israelske bosettere siden 7. oktober i fjor.
– Dette er også en krig. Noen kaller det en stille krig. Men vi kaller den høylytt. Det skjer sammenstøt overalt, sier Milhem.
Les også: Kongen kunne valgt å vise ryggrad i møte med skandalene (+)
Trepunktsplan
Avtalen som diskuteres i Doha, er en videreføring av et tidligere forslag som ble godkjent av FNs sikkerhetsråd den 10. juni.
Ved forhandlingsbordet sitter etterretningstjenestemenn fra USA, Egypt og Qatar. Israel har også sendt en delegasjon. Hamas har lagt fram sine interesser for Egypt og Qatar.
Gjennom hele juni har partene møttes i både Kairo, Roma og Doha. Forhandlingene led da 12 barn mistet livet i et angrep mot de israelskokkuperte Golan-høydene den 27. juli.
Den 8. august gikk de forhandlende partene ut i en felles uttalelse og sa at tiden er inne for en «endelig» avtale.
Planen godkjent i Sikkerhetsrådet har tre punkter:
1. Våpenhvile, sikre en felles gisselutveksling, tilbakeføring av palestinere i israelsk fangenskap, tilbaketrekning av styrker fra tett befolkede områder i Gaza og tillate palestinske borgere til hjemområdene sine i hele Gaza, inkludert nordområdene.
2. En permanent våpenhvile, hvor Israel i sin helhet skal trekke seg ut av hele Gaza i bytte mot at alle gisler har blitt returnert hjem.
3. Iverksettelse av en flerårig gjenoppbyggingsplan av Gaza, og en utlevering av levninger av døde gisler.
I løpet av prosessen har det dukket opp flere tilleggskrav fra begge hold.
Les også: Derfor er Tim Walz elsket av vanlige arbeidsfolk (+)
Ambisiøst diplomati
Cecilie Hellestveit, jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, sier at man ikke burde tenke på forslaget som en enkel våpenhvile, men et rammeverk for hvordan Gaza skal se ut i fremtiden.
– Dette er jo egentlig mer enn en våpenhvile. Dette er starten på en på et nytt politisk spor. Den våpenhvilen som kommer nå, tar sikte på å være mer permanent. Da må det være en enighet om hva som skal skje etter våpenhvilen. For det større bildet her er jo at Gaza ikke skal gå tilbake til å være slik det var før angrepet 7. oktober, sett fra israelsk side, sier Hellestveit.
Hun mener likevel at måten krigen har blitt utkjempet på, og terrorangrepet 7. oktober i fjor, gjør det umulig å gå tilbake til dit Gaza var før krigen.
– Det er derfor det tar så lang tid å få det til. For det første har man uenigheten mellom de viktigste partene her – palestinerne og israelerne, med den noe særegne israelske regjeringen i spissen. Men for det andre så har man også andre impliserte parter. USA, golfstatene, alle andre makter som skal være med på å sikre dette også, sier hun, og fortsetter:
– Derfor blir dette en ganske stor og komplisert prosess. Det er jo andre eksterne aktører her også. Både houthiene og Hizbollah, men også Iran, knytter sine egne aksjoner mot Israel opp mot en mulig våpenhvile.
Prises for å fremme ytringsfrihet: Psykiatrien: – Jeg syns systemene er undertrykkende (+)
Et spill for de hjemme
Hellestveit mener det ligger mye optikk i forhandlingene, og sier at verken israelerne eller palestinerne vil anklages for å ha gitt etter for motparten i klimaet som råder nå.
– Dette er en situasjon hvor det er to parter, og begge har sine krav. Vi kan uten tvil si at selv om det er israelerne som har den militære overmakten på Gaza, så er det klart at palestinerne for første gang har et diplomatisk overtak på Israel som de aldri har hatt før.
Hun mener styrkeforholdet har endret seg, og at denne situasjonen også er uvant for israelerne.
– På tross av det brutale terrorangrepet, og selv om palestinerne har betalt en ekstremt høy pris og Gaza nå ligger i ruiner, så har krigen likevel påvirket styrkeforholdet i palestinernes favør.
Les også: Forandringen demokratene må tro på
Hvor blir det av den iranske hevnen?
Etter at Hamas’ politiske leder, Ismail Haniyeh, ble drept i Teheran, har iranske myndigheter sverget hevn over Israel. Dette melder blant andre BBC.
Det har nå gått en halv måned siden attentatet.
Etter Israels antatte angrep mot Irans konsulat i Syrias hovedstad Damaskus 1. april i år, besvarte Iran med å sende 300 raketter og droner mot Israel. Angrepet var lenge varslet, målene var avsidesliggende og de fleste rakettene ble stanset. Hellestveit tror nettopp dette angrepet viser hvor Iran står i forhold til dagens situasjon.
– Mitt inntrykk er at iranerne allerede gjennom angrepet i april har vist hvor de står. Det var et angrep som var designet for å ikke eskalere til en storkonflikt mellom Israel og Iran. Men husk: Dette var også et svar på et israelsk angrep på to iranske generaler. Å se for seg at en henrettelse på en palestiner i Iran skal gi Iran større grunn til å gå til krig mot Israel er helt urealistisk, sier Hellestveit.
Hun mener stemningen hos både myndighetene og på bakken i Iran er en helt annen nå enn for flere år siden.
– Husk på at man i Iran de siste tre årene stadig oftere har hørt slagord som «Ikke for Gaza, Ikke for Palestina, ikke for Libanon, kun for Iran gir jeg mitt liv!». Det er stemningen i Iran, sier hun.
Hun legger til at Irans nye president Massoud Pezeshkian er mer moderat enn sin forgjenger Raisi.
– Raisi var en «hardliner». Pezeshkian ønsker å få til en ny avtale med amerikanerne. Husk at USA og Iran har vært innstilt på forhandlinger en stund, og ting tyder på at det faktisk ikke går så verst.
Les også: Hva mener egentlig Høyre?
Bilateral fred
Hellestveit mener situasjonen er vanskelig.
– Det er et utrolig komplisert politisk puslespill. Akkurat når en eventuell avtale vil lande vil jeg ikke spekulere i. I denne våpenhvilen så må alle gi noe, og det gjelder ikke bare israelerne og palestinerne, men også en del av maktene rundt.
Hun mener at flere parter må få være med i diplomatiet om fred skal være realistisk.
– Hvis både amerikanerne og iranerne nå kan si at det kommer en våpenhvile, så kan Iran ta litt av æren for den. Det vil gi iranerne også en slags eierskap til fredsprosessen. USA ser ut til å akseptere det. Spørsmålet er om det er gangbart for Israel, sier Hellestveit.
– Iranerne har sagt, og gjentatt med stadig høyere røst, at hvis det blir en våpenhvile, så vil de vurdere å ikke angripe Israel.
Det gjenstår å se hva Israel tenker om Iran i en slik kontekst. Israel har også en rekke andre krav det kan bli vanskelig å imøtekomme for partene.
– Det Israel har stilt som krav, er en demilitarisering av Gaza. Etter denne helt ekstremt brutale krigen er det helt utenkelig å ha en demilitarisert sone uten en eller annen form for vern for palestinerne. Alle forstår at det ikke vil fungere om Israel ene og alene skal ha ansvaret for det. Hvem skal da ta ansvar for sikkerheten til palestinerne på Gaza? Skal det være kommandosoldater fra Fatah, trent opp av amerikanerne? Skal det være emiratiske soldater som har hatt et militært samarbeid med Israel en årrekke allerede, spør Hellestveit.
– Våpenhvilen må peke mot en realistisk politisk avtale. Om prosessen faktisk materialiserer seg, er noe helt annet. Det er et utrolig komplisert politisk puslespill. Akkurat når en eventuell avtale vil landet vil jeg ikke spekulere i. I denne våpenhvilen så må alle gi noe, og det gjelder ikke bare israelerne og palestinerne, men også en del av maktene rundt.
Les også: Spaltist: Noe er galt med verdens skattesystem
Kan kollapse
Til tross for tilsynelatende fremgang, tror fremdeles Hellestveit situasjonen kan kollapse.
– Trusselen om en eskalering til en regional krig henger over prosessen. Det kan ingen risikere, rett og slett. Det er for farlig for alle parter. Denne situasjonen er utrolig kompleks og det kan alltids kollapse. Det kan brått oppstå uforventede situasjoner hvor det kommer en joker inn fra venstre. Situasjonen rundt Israel og Gaza vil være farlig helt fram til alle puslebitene faller på plass. Da vil faren brått avta, sier hun.
– Jeg skal ikke være skyldig i å ta ned temperaturen her, selv om jeg er ganske imponert over dette ekstremt komplekse diplomatiske spillet. Vi som har arbeidet med Midtøsten i flere tiår, ser hvor farlig denne perioden er. Men jeg må si jeg er mektig imponert over de som har trukket i de diplomatikertrådene, og klart å manøvrere slik at dette ikke har blitt en veldig mye større krig.
Valget i USA er også av betydning, sier hun.
– Her tror jeg det vil være betydelig forskjell på Bidens team og en mulig Trump-administrasjon. Vi vet hvordan Trump forvaltet situasjonen i Midtøsten. Kreftene på israelsk side som ikke ønsker noen våpenhvile, ønsker trolig å vente til man har en annen amerikansk part som kan trekke i trådene, i deres favør, sier Hellestveit.
Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann
Les også: Dagsavisen mener: Andre land gir langt mer til Ukraina enn oss (+)
