Uroen i markedet er utløst av en frykt for amerikansk resesjon, etter at jobbtall i USA før helgen leverte svakere enn forventet. I tillegg til europeiske børser, har også asiatiske børser falt tungt siste døgn. Den japanske Nikkei-indeksen endte dagen ned 12,40 prosent. Det er den tyngste børsdagen i Tokyo siden 20. oktober 1987.
New York-børsene falt allerede fredag da tall for juli viste et betydelig svakere arbeidsmarked enn ventet. Dow Jones-indeksen var ned 1,5 prosent, mens teknologitunge Nasdaq falt 2,4 prosent. Også europeiske børser falt.
– Det er frykten for resesjon, som startet med noen dårlige nøkkeltall forrige uke. Det utløste også et signal markedet bryr seg om, i forhold til hvor mye arbeidsledigheten ville øke. Markedene har vært styrt av frykt og grådighet. Grådighet herjet på forsommeren, nå er det mer frykt som råder tilbake. Man går litt fra grøft til grøft. Jeg ser ikke noe klart signal på resesjon nå, men det er klart at glasset har blitt veldig kjapt halvtomt, etter å ha vært halvfullt lenge.
Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, sier markedets reaksjon bunner ut i et fenomen om at arbeidsledigheten ofte går raskere opp enn ned i amerikansk økonomi.
– Vi ser at nøkkeltall som arbeidsledighet i USA har en tendens til «å ta trappen ned, og heisen opp» derfor er dette et tall som skaper uro i markedet når det ikke utvikler seg som ventet, sier Chen.
Markedbevegelser som normalt tar måneder eller år, har skjedd i løpet av noen få dager ettersom investorer har reagert på utviklinger, spesielt i USA og Japan.
Den amerikanske økonomien ser ut til å avta, og USAs sentralbank, Federal Reserve, er klar til å begynne å kutte rentene i september, mens Bank of Japan hevet rentene den 31. juli og antydet at de var klare til å fortsette med det, skriver storavisen The Wall Street Journal mandag.
Les også: Eks-ambassadør til Dagsavisen: – Jeg har aldri sett noe lignende (+)
Les også: Saras foreldre løy for 23 år siden. Nå vil UDI sende datteren ut av Norge
Sitt stille i båten
Mange nordmenn har spare- og pensjonspenger stående i langsiktige aksjefond. De vil kunne oppleve det som svært dramatisk når sparebeholdningen krymper raskt som følge av børsnedgangen vi er inne i, både internasjonalt og her hjemme.
– Markedet var på mange måter overmodent for en korreksjon, og det er en del frykt som råder i finansmarkedet nå. Vårt råd til småsparere er å sitte stille i båten. Frykten har tatt vel overhånd. Markedet kan samtidig falle mer. Normalen var heller ikke slik den var på forsommeren, der vi snakket om «myk landing» og «ingen landing». Nå har narrativet skiftet relativt kjapt. Vi står nok ikke rett overfor et stup, samtidig har man hatt tendenser til overoppheting i økonomien, med tegn til lønns-pris-spiral noen steder. I tillegg kjøles den globale økonomien ned med en periode med høyere renter, som man frykter kan gå over til økonomiske nedgangstider, sier Chen.
Ikke selg deg ut av fondene dine selv om verdiene stuper som følge av børsfallet, lyder den klare beskjeden fra analytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.
– Dette er litt av det som følger med det å være investert i aksjemarkedet. Alle som sparer i fond, må ta risiko som er tilpasset sin egen økonomi, sier rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken til NTB.
---
- En resesjon er en fase med økonomisk tilbakegang, hvor økonomien minker i stedet for å ekspandere.
- Dette kan resultere i økt arbeidsledighet, redusert forbruk og lavere investeringsnivåer.
---
Les også: – Serieflaksen i Norge er brukt opp (+)
Kan gi renteøkning
Sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, sier en videre svekkelse av kronen kan tvinge fram renteheving.
– Når kapital flykter ut av landet og ikke stimuleres til produktive investeringer i Norge, og når tilliten til norsk politikk er svekket, blir kronen ekstra sårbar i tider med finansuro, slik vi så i mars 2020. Fortsetter børsuroen kan kronen svekkes mye, og Norges Bank må på banen raskere og vi utelukker ikke at de vil heve renten, sier Holvik i en pressemelding.
Sjeføkonomen påpeker at lave renter og høye skatter over tid fører til høy gjeld, lav sparing og feilinvestering, og at dette over tid svekker produktivitetsveksten.
Mandag formiddag koster en euro over 12 kroner, noe som er det dyreste siden mars 2020. Også en amerikansk dollar koster nå over 11 kroner.
– Vi har sett at kronen har svekket seg mye på kort tid, så vi tror at den vil styrke seg fremover. Vi tror at ting skal roe seg ned, og markedet vil finne mer fotfeste. Noe av kronefallet vil reverseres, men vi tror vi må belage oss på at det kommer til å koste rundt 12 kroner for en euro med et perspektiv på et år, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Haugland sier produktiviteten i norsk økonomi de siste årene påvirker hvor attraktivt det er for andre å kjøpe norske kroner.
– Den svake kronen er et symptom på en tilstand i norsk økonomi, og ikke noen rotårsak i seg selv. Akkurat nå er det nok duket for at den norske kronen skal hente seg inn igjen, men det er en veldig liten valuta, og vi er naturlig forbundet med mer risiko. Her er det få motparter, mot for eksempel å sitte med dollar, som mange kan være interessert i å handle med. Når risikoappetitten er høy i markedet, ser vi at de vil ha norske kroner. Der er vi ikke nå, sier Haugland.
I slutten av juni sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det ikke ligger an til å bli rentekutt i år, og forespeilet at styringsrenta ville bli liggende på 4,5 prosent ut året. Samtidig åpnet hun for at det kunne bli et behov for å sette renten opp, blant annet hvis kronen svekker seg, skriver NTB.
Markedet forventer nå et rentekutt i USA allerede i september, og ytterligere tre rentekutt er priset inn for det amerikanske markedet innen nyttår.
Nordsjøoljen har ikke vært omsatt så lavt siden desember, skriver E24, men i likhet med hovedindeksen på børsen steg oljeprisen noe etter en stund. Det er for tiden mye uro knyttet til situasjonen i Midtøsten, og hvor mye oljeproduksjon man vi se i tiden fremover fra Opec+-land.
Forventer en blytung dag på Wall Street
Ut ifra førhandelen i timene før børsåpning i New York, ser teknologiaksjer i noen av verdens mest verdifulle selskaper ut til å trekke ned børsen kraftig. Teknologigiganten Apple, ligger an til å åpne ned ni prosent, og Nvidia er nesten ti prosent ned i førhandelen. Bilprodusenten Tesla ser foreløpig ut til å falle med sju prosent.
Wall Streets fryktindeks steg kraftig tidlig mandag, da den globale markedsuroen forverret seg. CBOE Volatility Index, også kjent som VIX, steg til 51.
Det vil markere den høyeste avslutningen siden april 2020 hvis økningen holder gjennom dagen. Indeksen ligger fortsatt langt unna de høydene over 80 som ble nådd ved utbruddet av pandemien og under den globale finanskrisen. VIX er basert på opsjonspriser knyttet til S&P 500 og måler forventet volatilitet.
Les også: Hvem er Hizbollah og hva er det som skjer? (+)
