Familiene til gisler ber innstendig Israels ledere om å inngå en avtale med Hamas, verdensledere presser på for en våpenhvileavtale i Gaza, og konflikten med den såkalte motstandsaksen er svært spent etter drapene på høytstående Hamas- og Hizbollah-profiler utført med bare timers mellomrom.
Både det ytre presset mot Israel og det interne presset mot statsminister Benjamin Netanyahu er høyt, med flere aktører som presser fra ulike sider.
Her er en oversikt:
- Protester mot Netanyahu og hans regjering
- Intern uro i regjeringen, særlig fra politikere på ytre høyre fløy
- Attentatene på Hamas- og Hizbollah-profiler
- Våpenhvileforhandlinger og USA
- Intensjoner og frykt for storkrig
- Motstandsaksen (benevnelsen som benyttes om Iran-støttede grupper og militser i Midtøsten, blant dem Hizbollah i Libanon, houthiene i Jemen og Hamas i Palestina)
Politisk splittelse
Protester mot Netanyahu og hans regjering har pågått i flere måneder. Blant kravene er at gislene som ble tatt til fange under Hamas-angrepet 7. oktober, skal frigjøres og at statsministeren må gå av.

Nylig stormet ytre høyre-demonstranter, inkludert minst én israelsk folkevalgt, en militærbase i Negev-ørkenen, i raseri mot at ni reservister var arrestert og mistenkt for å mishandle en palestinsk fange, skriver The Washington Post. En politisk analytiker fra avisen beskrev hendelsen som det nærmeste et statssammenbrudd hun hadde opplevd.
Det har lenge og i økende grad vært politiske opptøyer i Israel, noe som ifølge seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), Jørgen Jensehaugen, fortsatt er et stort press på Netanyahu. Det må deles i to:
- Presset fra sentrum i israelsk politikk handler om å få gislene hjem, i tillegg til et press i forlengelse av kritikken av Netanyahu fra før krigen.
- Presset fra ytre høyre, som likevel er på linje med Netanyahu når det gjelder å knuse Hamas, handler om at de har tydeliggjort at de ikke vil at krigen skal avsluttes.
Les også: Hvem er Hizbollah og hva er det som skjer? (+)
Ytre høyre
– Presset fra ytre høyre har vært ganske konstant. Netanyahu vet at hvis det blir våpenhvile og de ultra-nasjonalistiske politikerne i regjeringen hans trekker seg, kollapser regjeringen, og da oppstår det et scenario hvor han i ytterste konsekvens ender i fengsel. Å holde på makten og holde den prosessen unna, det er et veldig sterkt press han er under, sier Jensehaugen.

Netanyahu er blant annet blitt tiltalt i tre straffesaker om korrupsjon. Det gjelder bestikkelser, svindel og tillitsbrudd, skriver Reuters.
I starten av juli ga Hamas sin første godkjenning av et USA-støttet forslag om en våpenhvileavtale i Gaza, der de droppet et viktig krav om at Israel på forhånd måtte forplikte seg til en fullstendig avslutning av krigen. USA har foreslått at krigen i Gaza avsluttes med løslatelse av gisler.
Hvis Netanyahu går med på kravet om våpenhvile under de betingelsene, vil han miste sitt flertall på grunn av de to ministrene Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, som har varslet sine avganger hvis det skulle bli våpenhvile med Hamas, ifølge Jensehaugen.
De to kontroversielle ytre høyre-politikerne har fått krass kritikk ved flere anledninger, også før 7. oktober. I mars 2023 ble Smotrich anklaget for rasistiske og farlige uttalelser etter å blant annet ha sagt «Det finnes ikke noe slikt som et palestinsk folk». Både Smotrich og Ben-Gvir har seinere fått kritikk av blant andre USA etter å ha tatt til orde for å bosette palestinere utenfor Gaza.
Les også: Venezuela: Frykter vold og massearrestasjoner (+)
Vil Netanyahu ha storkrig?
Bekymringer om at krigen skal utvikle sig til en stor- eller regionskrig har lenge versert, og attentatene på Hamas-toppen Ismail Haniyeh og Hizbollahs Fuad Shukr har i høy grad satt bekymringene øverst på dagsordenen for det internasjonale samfunnet.
– Det å drepe Ismail Haniyeh kan få veldig farlige konsekvenser og kan sette hele Midtøsten i brann, sa Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo (Prio) til Dagsavisen onsdag denne uka.

Historiker Asher Kaufmann mener at en fullskalakrig er i Netanyahus interesse, og at han med attentatene på Haniyeh og Shukr viser intensjon om en regional krig.
Å eskalere konflikten ved den nordlige grensen mot Libanon er også blitt omtalt som en politisk avledning av den fortsatte bombingen av Gaza.
Jørgen Jensehaugen mener ikke at en eskalering nødvendigvis vil bety at den israelske opposisjonens politiske press på Netanyahu for å nå fram til en våpenhvile, vil lette.
– Presset på Netanyahu har ikke bare dreid seg om krigen i seg selv, men om gislene. Det har vært en israelsk enighet om å knuse Hamas. Det vil nok være støtte for drapet på Hamas-topp Haniyeh, samtidig som man da vet at det har negative konsekvenser for gissel- og våpenhvileforhandlinger. Dette er to aspekter ved krigen som både er motsetningsfulle men også sammenvevd. Det å drepe Hamas-ledere er i veien for våpenhvile, men vil likevel være populært. Det er ikke noen lett balansegang, sier han.
Les også: Uro rundt Trumps «nummer to»:– Trodde ikke det var mulig (+)
Løper risiko
Israel løper helt tydelig en stor risiko ved å utføre drap på ledere av Hizbollah og Hamas, og den risikoen må Netanyahu være klar over, mener Jensehaugen.
– Utfordringen er å prøve å skjønne hvor risikovillig han er, hva han kan se og tjene på å ta en så stor risiko. Hvis dette blir en storkrig, så vil det ha ekstremt store konsekvenser for Israel.
– Jeg tror jeg trygt kan si at for Netanyahu er det åpenbart at den viktigste prioriteringen er å beseire Hamas. Han har hele tiden lagt mindre vekt på frigjøring. Selv om han ikke innrømmer det offentlig, er det tydelig på måten han fører krig og forhandlinger, at det er sekundært.
Våpenhvile
Det største presset om å begrense krigen til Gazastripen og unngå eskalering, kommer ifølge Jensehaugen fra USA. Også Hilde Henriksen Waage, sier at USA i månedsvis har forsøkt å moderere Israel.
– Stormakten USA taler for ganske døve ører i Jerusalem. Israel har lagt seg ut med ikke bare aktørene i Midtøsten. De er snart venneløse i hele verden og selv USA, som er deres nærmeste allierte, tør Israel å overse, sa hun onsdag.
Imidlertid har Gaza-krigen umiskjennelig forsterket den ukrenkelige alliansen mellom USA og Israel, skriver Vox. Selv om president Joe Biden tidligere har kritisert Netanyahus høyrefløyregjering og presser på for våpenhvile, støtter stormakten fortsatt Israel utvetydig, både militært, diplomatisk og økonomisk.

Det hvite hus sa at Hamas og Israel var nærmere en våpenhvileavtale enn noen gang før, da Israels statsminister Netanyahu i juli møtte Biden i Washington DC.
Den 17. juli antydet Netanyahu likevel at en avtale ikke var nært forestående, da han til den israelske nasjonalforsamlingen sa at Israel ved å øke det militære presset på Hamas, vil kunne oppnå flere ettergivelser fra Hamas i pågående eller framtidige forhandlinger. Netanyahu har for egen vinning gjentakende ganger eskalert krigen når forhandlingene nådde avanserte stadier, ifølge Al Jazeera.
Les også: Eks-ambassadør til Dagsavisen: – Jeg har aldri sett noe lignende (+)
Initiativtaker
En sentral aktør i forhandlingene var den drepte Hamas-toppen, som har blitt omtalt som en som var villig til å inngå kompromiss, mens Netanyahu blokkerte for deler av avtalen. Det var status quo i forhandlingene da Haniyeh ble drept. Det har vakt store bekymringer for hva attentatet vil bety for våpenhvileforhandlingene og fått eksperter til å frykte en voldsspiral.
Jensehaugen tror at Israel ønsker å skape en situasjon hvor de er initiativtaker i konflikten, men ikke får skylden, og det ikke er åpenbart at det er en «totalt unødvendig krig».
– Det er jo vrient, men hvis de evner det, så har USA en veldig tydelig forpliktelse om å forsvare Israel.
Les også: Saras foreldre løy for 23 år siden. Nå vil UDI sende datteren ut av Norge
Motstandsaksen
Motstandsaksen er en uoffisiell allianse mellom Iran, Syria og ulike grupper som libanesiske Hizbollah, palestinske Hamas, houthiene i Jemen og ulike sjiamuslimske militser fra Irak og Syria.
– Iran er på en måte lederen av motstandsaksen. De har vist til nå, siden 7. oktober, at de ikke ønsker en fullskala krig i Midtøsten. Israel har derimot vist gang på gang at de stadig ønsker å eskalere konflikten, ved å gjennomføre en rekke angrep i Libanon, Syria, og ved å drepe ledere. I Sør-Libanon har Israel nærmest drevet teppebombing de siste månedene, sier Prio-forsker Waage.

Iran og Israel har kjørt en årelang skyggekrig, som inkluderer hackerangrep og snikmord, der de har angrepet hverandre uten å innrømme ansvar, skriver BBC. Det har bare eskalert siden 7. oktober 2023.
– Akkurat nå er det vel et tydelig press for å ikke eskalere situasjonen, men nå venter man og ser på Iran, Hizbollah og Hamas sin reaksjon. Når den kommer vil presset på Netanyahu avhenge av hva slags reaksjoner har kommet fra de tre, sier Jensehaugen.
Opptrapping
Irans visepresident Reza Aref sier at Iran ikke ønsker noen opptrapping av konflikten i Midtøsten, skriver NTB. Landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei har imidlertid uttalt at «det er Irans plikt å ta hevn for drapet».
Irans president Masoud Pezeshkian skriver på X at «Den islamske republikken Iran vil forsvare sin territorielle integritet, ære, stolthet og verdighet og vil få de invaderende terroristene til å angre på sin feige handling».
Uttalelsen torsdag kommer etter at Hamas-leder Ismail Haniyeh ble drept i Iran natt til onsdag. Israel anklages for å ha stått bak, men dette er ikke bekreftet av israelske myndigheter.
Houthi-bevegelsen, som kontrollerer store deler av Jemen, varslet fredag et «militært svar» på «Israels opptrapping».
Biden lovet under en telefonsamtale torsdag kveld Netanyahu å beskytte Israel mot trusler fra Iran og Iran-støttede grupper, skriver NTB. Det inkluderer muligheten for å sende mer amerikansk militærstøtte til Israel.
Les også: Kjell Werner: Kutt i sykelønna vil være en brannfakkel (+)
Les også: Besteforeldre løy, nå straffes barnebarn: – Ikke en rettsstat verdig (+)