Verden

Dette er sakene Kamala Harris må løse

Grensen, utenrikspolitikken, abort-spørsmålet og økonomien. Dette må Kamala Harris legge en plan for om hun skal kunne vinne valget.

Det demokratiske parti står overfor en hektisk valgkamp etter at USAs president Joe Biden kunngjorde at han ikke stiller til gjenvalg. Nå er det opp til visepresident Kamala Harris å overbevise velgerne om at hun er den rette kandidaten til å lede USA.

Som i valgkamper flest, er det noen saker som får mer betydning enn andre. Her er noen av områdene Kamala Harris må ha en tydelig plan for, om hun skal kunne klare å sikre seier i november.

Grensespørsmålet

Siden Biden gjorde det kjent at han ikke tar gjenvalg som president, har meningsmotstandere i Det republikanske parti satt søkelys på Kamala Harris’ rolle i gjennomføringen av Biden-administrasjonens immigrasjons- og grensepolitikk. Velgere som stemmer demokratisk og republikansk har svært ulike holdninger til immigrasjonspolitikk.

I en undersøkelse fra mai i år fra forskningssenteret Pew Research Center, svarer 78 prosent av republikanere at ulovlig immigrasjon er et «svært stort problem» for nasjonen. Kun 23 prosent av spurte demokrater mener det samme.

Migranter – en av dem drapert med et venezuelansk flagg – ved et krysningspunkt mellom El Paso i Texas og Ciudad Juarez i Mexico. Rett før president Joe Bidens besøk i nettopp El Paso, la administrasjonen hans fram omfattende endringer av innvandringsreglene, som åpner for lovlig innvandring fra Cuba, Haiti, Nicaragua og Venezuela, samtidig som grepet om grensen i sør strammes. Foto: Christian Chávez / AP / NTB

– Jeg tror grensesaken er tapt for Demokratene. Joe Biden forsømte den altfor lenge og den var uansett ett av Trumps sterkeste kort. Demokratene har ikke tatt inn over seg at grensesaken er en lov og orden-sak. Velgerne er veldig konservative her og ønsker en streng grensekontroll, sier professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde.

Det er grensen mellom USA og Mexico som er den store utfordringen. Situasjonen der toppet seg i desember 2023 slik Dagsavisen tidligere har omtalt, med over 250.000 registrerte ulovlige grensekryssinger, ifølge amerikanske grensemyndigheter. Nå er tallet det laveste på tre år, og i juni hadde det krympet til 84.000 registrerte krysninger, melder amerikanske CBS News.

Les også: EUs toppdiplomat boikotter Orban: – Han er barnslig

Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, følger amerikansk politikk tett.

– Krevende situasjon

Kamala Harris fikk i mars 2021, ansvaret for å håndtere den økende tilstrømmingen av migranter på grensen mellom USA og Mexico. Dette skulle hun blant annet gjøre gjennom diplomatiske kanaler, for å kartlegge og bedre årsakene til den sterke veksten i migranter fra Guatemala, Honduras og El Salvador.

– Dette vil republikanerne forsøke å bruke hardt mot Harris, og det vil være viktig for henne å finne et gode svar der. Det er reelt at det er en krevende situasjon ved grensen og utfordringer knyttet til det uroer mange amerikanere særlig i de berørte delstatene, skriver historiker, Hans Olav Lahlum, i en e-post til Dagsavisen.

Til tross for at Harris kun har gjennomført et enkelt besøk til grensen i hele perioden som visepresident, skal initiativet for å bedre situasjonen i migrantenes hjemland, og på grensen ha samlet inn over 50 milliarder kroner, melder CBS.

Innvandring har vært en større bekymring for amerikanere, og særlig republikanere, i året etter det rekordstore antallet ulovlige grensekryssinger. For første gang på to tiår ønsker nå et flertall av amerikanerne at innvandringen til USA skal reduseres i stedet for å opprettholdes på dagens nivå, eller økes ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av Gallup.

– For Harris er det en balanse med at hun også samtidig kan og bør ta til motmæle mot Trumps beskrivelse av skadevirkningene her, for kriminaliteten har jo gått betydelig ned etter at Trump gikk av i januar 2021 - og ser ut til å falle ytterligere i 2024. Saken er klart mer krevende for demokratene enn for republikanerne, men demokratene kan ha et visst potensial for å slå tilbake med bedre kommunikasjon her, skriver Lahlum.

En av tidligere president Donald Trumps viktigste valgkampsaker før han vant i 2016 var knyttet til grense- og innvandringspolitikken. Trump har nylig uttalt at han ønsker å deportere millioner av innvandrere om han vinner valget i november, skriver Politico.

Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må

 Forfattar og historikar Hans Olav Lahlum har oversikt over fleire av dei gamle Stortings-legendene. Foto: Emilie Holtet / NTB / NPK

Utenriksspørsmål

– Jeg tror Harris vil fortsette Bidens utenrikspolitikk. Det er generelt stor kontinuitet i amerikansk utenrikspolitikk. hun vil også være opptatt av å etablere seg som en sterk leder. Da kan hun ikke bli sett som en «due», sier Mjelde.

En Harris-administrasjon vil trolig gi sterk støtte til Ukrainas krigsinnsats, og fortsette initiativer for å styrke allianser i Asia og Stillehavsregionen i møte med Kinas geopolitiske aktiviteter. Harris vil sannsynligvis fortsatt sørge for at USA gir støtte til Israel og andre allierte i Midtøsten, skriver politikknettstedet Politico.

Til tross for en fortsatt støtte til Israel, har Harris uttalt seg mer kritisk enn Biden til landets krigføring i Gaza. En del av kritikken handler om å mobilisere yngre velgere, som er mer kritisk enn eldre velgere til USAs støtte til Israel.

– Utenrikspolitikk er vanligvis ikke et avgjørende viktig tema i presidentvalgkamper, men kan være viktigere med en dramatisk situasjon ute i verden nå. Jeg forventer at Harris der vil legge seg ganske nær Biden-administrasjonen og fremstille Trump som en trussel mot utenrikspolitiske linjer det har vært ganske bred enighet om, skriver Lahlum og legger til:

– Ukraina-saken oppfatter jeg i utgangspunktet som mer krevende for Trump og Republikanerne, men Midtøsten er klart mer krevende for Demokratene og særlig da i den viktige vippestaten Michigan. Det blir interessant å se om Harris vil gjøre noen justeringer fra Biden der.

I en tale tidligere i år fikk Harris stor oppmerksomhet for å ha bedt om en «umiddelbar våpenhvile» og kritisert Israel for å ha skapt en «humanitær katastrofe» i Gaza. Harris møtte nylig Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus. Uttalelser etter samtalen ble nøye fulgt av politiske motstandere, og støttespillere, for signaler om Harris’ tilnærming til Israels krig mot Hamas i Gaza, dersom hun skulle få nøklene til Det hvite hus i november, skriver avisen The New York Times. Ifølge Axios, skal Netanyahu ha blitt kraftig irritert over Harris’ kritikk av Israel i uttalelser på pressekonferansen etter møtet.

Les også: USAs «spåmann» med råd til Demokratene: – Det er smart

---

Fakta om Kamala Harris

  • Født 20. oktober 1964 i Oakland i California. Har indisk mor og jamaicansk far.
  • USAs visepresident siden 20. januar 2021 – den første kvinnen i rollen, samt den første ikke-hvite.
  • President Joe Biden ønsker at hun overtar rollen som Demokratenes presidentkandidat ved valget i november.
  • Har jobbet blant annet med helsepolitikk, demokrati og våpenpolitikk som senator og visepresident.
  • Ble nevnt som mulig justisminister under president Barack Obama, samt som mulig dommer i USAs høyesterett.

---

Les også: Dagsavisen mener: Erna Solberg har tatt seg vann over hodet

Abort

En av sakene som historisk har mobilisert velgere sterkt i USA, er spørsmålet om rettigheter til abort. De siste årene har flere stater i USA innført vesentlig strengere abortlover, etter at høyesterett overlot statene å bestemme abortregler selv. Lahlum tror Kamala Harris vil bruke saken aktivt.

– Vi som tror på reproduktiv frihet vil stoppe Donald Trumps ekstreme abortforbud, fordi vi stoler på at kvinner kan ta beslutninger om sin egen kropp og ikke trenger at regjeringen forteller dem hva de skal gjøre, sa Harris under et folkemøte for en uke siden, ifølge Politco.

Demonstrasjoner utenfor USAs høyesterett, som tirsdag skal avgjøre om begrensninger på abortpillen mifepriston burde opprettholdes. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB

Ifølge CNNs oversikt har 14 stater i praksis innført totalforbud mot abort siden høyesteretts kjennelse.

– Abortsaken er en veldig viktig mobiliseringssak for demokratene. Et stort flertall på meningsmålingene har over lang tid sagt at de støtter selvbestemt abort i en eller annen form. Trump forsøker å ro seg litt unna den saken ved å gjenta at dette skal avgjøres på delstatsnivå. Biden hadde ikke historisk vært noen sterk pådriver for selvbestemt abort, men var tydelig på saken som president. Harris bør ha potensial på den saken og vil helst sikkert snakke mye om den, skriver Lahlum.

Også Hilmar Mjelde mener abortsaken kan være en sak Harris kan vinne velgere på.

– Harris vil generelt har større appell til kvinner og unge, som er to av partiets viktigste velgergrupper. Abortsaken vil bli en naturlig del av appellen til disse, sier Mjelde.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

Amerikansk økonomi

Så mange som 62 prosent av amerikanere svarte i slutten av mai i år at inflasjon er et «svært stort problem» for landet, ifølge Pew Research Center. Juni-tallene for amerikansk inflasjon var på rett under tre prosent. Arbeidsledigheten ligger for tiden relativt stabilt og vaker rundt fire prosent, ifølge U.S. Bureau of Labour Statistics. Til tross for positive tegn i amerikansk økonomi, opplyser flere at de høye prisene fortsetter å påvirke privatøkonomien negativt.

Kassemedarbeidere på Walmart Supercenter i North Bergen i New Jersey for en knapp uke siden. Foto: Eduardo Munoz Alvarez / AP / NTB

Hilmar Mjelde mener Harris har mye å overbevise velgerne om, men at hun kan ha en fordel av å understreke at Trump ikke gjør nok for vanlige folk.

– Denne saken kan være tapt til Trump. Eneste sjanse er å argumentere for at hun har en økonomisk politikk for folk flest og at Trump er for de rike. Det fungerte for Obama mot Romney i 2012, sier Mjelde.

Lahlum mener Biden-administrasjonen har positive tall å vise til, men at det ligger en kommunikasjonsjobb i å få formidlet at pilene faktisk peker i riktig retning.

– Biden-administrasjonen har ellers mange gode tall å vise til i økonomien, men inflasjonen har vært et problem som republikanerne selvsagt vil bruke for alt det er verdt. Det blir viktig for Harris å få kommunisert ut at inflasjonen har hatt en sterk fallende trend fra et veldig høyt nivå i 2021-22 og samtidig utfordre påstandene om at økonomien som helhet gikk bedre under Trump, skriver Lahlum.

Les også: Fant døde katter i en sekk i havet

Les også: Kamalas visepresidenter

Les også: Slik unngår du salmonella

Mer fra Dagsavisen