Nylig ble det offentliggjort at vinter-OL i 2030 og 2034 skal avholdes i Frankrike og USA. De franske provinsene Provence-Alpes-Côte d’Azur og Auvergne-Rhône-Alpes skall være vertskap i 2030, og Salt Lake City i Utah skal huse de gjeve lekene fire år senere.
Salt Lake City var eneste søker til IOC (Den internasjonale olympiske komité) om å få være vertskap. Hvorfor har det blitt sånn?
Ingen økonomisk gevinst
Flere eksperter og akademikere har i en årrekke kritisert pengebruken knyttet til OL. Forskning fra den danske professoren Bent Flyvbjerg og Oxford University viser at kostnadene ved å arrangere lekene stadig øker. De sammenligner kostnadene ved å arrangere OL, med kostnadene relatert til å bygge opp samfunnet etter krig og naturkatastrofer.
Harry Arne Solberg, som er ekspert innenfor idrettsøkonomi, peker på at forskning viser at det ikke er noen økonomisk gevinst for land ved å arrangere OL.
– Den største gevinsten er folkefesten, og den skal man ikke undervurdere, sier han.
Samtidig trekker Solberg fram at diskusjonen rundt OL-kostnader ofte kommer opp, og at det har vært flere leker opp gjennom tidene hvor kostnadsoverskridelsene har gått på bekostning av befolkningen.
Ett eksempel på dette var i 1976, da vinter-OL ble arrangert i Montréal, som sitter inne med rekorden for budsjettoverskridelser i forbindelse med OL. Nedbetalingen av Quebecs gjeld ble da dyttet over på befolkningen. Blant andre har The Guardian også omtalt denne saken.
Solberg peker på at 70- og 80-tallet var en tid hvor det var vanskelig å finne land som var villige til å arrangere OL. Blant annet grunnet terroraksjonen mot israelske utøvere under OL i München i 1972, de økonomisk problemene etter Montréal-lekene og boikotten av OL i Moskva i 1980. Dette gjorde det lite attraktivt, og dessuten skremmende, å skulle være vertskap for lekene. Med USA som eneste søkerland for vinter-OL i 2034, kan det virke som at dette er en tendens som har gjenoppstått.
– Det har vært i bildet en stund nå at IOC har dårlige kort på hånda, sier Solberg.
Les også: Ilden lyser over Paris - alle puster lettet ut
Debatt rundt anlegg
Solberg mener at det er diskusjonen rundt anlegg som må tas opp dersom de mindre landene igjen skal kunne stå som arrangører for OL.
– Landene må begynne å sette premissene. Da blir det en helt annen sak for hvilket som helst land, sier Solberg.
Til NTB uttalte Tore Øvrebø, sjef for Olympiatoppen, i februar at det er mange grunner til at Norge bør vise interesse for å kunne stille som medlemsland. Han trakk fram det at Norge ofte er store medaljevinnere i vinteridretten som ett av hovedpunktene for at vi bør innta rollen som vertskap. I likhet med Solberg, pekte han også på at det er mye potensial for å kunne gjenbruke de idrettsanleggene vi allerede har rundt om i landet, slik at lekene vil kunne gjøres mest mulig kostnadseffektive.
Les også: EUs toppdiplomat boikotter Orban: – Han er barnslig
Tror på gjenbruk
Solberg tror at man i tillegg til å legge opp til bruk og gjenbruk av allerede eksisterende anlegg, vil kunne tjene på å endre strukturen. Per i dag er det ikke land som søker om å være vertskap for OL, men byer og regioner. Flere mener at man burde tenke annerledes, og heller åpne for at landene i sin helhet kan være arrangører.
– Det er den modellen som burde ha vært, for da kan også de små landene ha OL, sier den norske professoren, og legger til at det var på grunn av bruken av de anleggene som allerede var der at det var mulig å arrangere lekene i Los Angeles i 1984, da ingen andre søkte om å være arrangør.
Dessuten trekker Solberg fram at det i dag er samtidig er stor gevinst for de byene som arrangerer. Siden det blir brukt store summer på nye anlegg, vil det være gunstig for en by som ønsker seg nytt å søke om å være vertskap, da IOC og landet i stor grad tar regningen for oppgradering av infrastrukturen i byen.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
Ønsker endring
Solberg er kritisk til dagens OL-vertskapsmodell, da denne ofte kan medføre negative konsekvenser på lang sikt. Han synes for eksempel det er kritikkverdig at det i dag står mange idrettsanlegg fra tidligere mesterskap, inkludert VM og EM i forskjellige idretter, som blir lite brukt – både av befolkningen og kommersielt.
Professoren trekker fram OL i Aten i 2004 som et av de verste eksemplene. The Guardian skrev i 2014 at det ble brukt om lag 9 milliarder euro på å finansiere lekene, og 20 år senere er de fleste av anleggene og bygningene i de Olympiske Lekers hjemland forfalne og ubrukte.
– De som eier arrangementene, som UEFA og IOC, vil aller helst ha best mulig TV-bilder for å lokke sponsorer. Det er akkurat de samme mekanismene som når du skal selge bilen eller leiligheten. Det å skape gode TV-bilder er kjempeviktig for verdien på medierettighetene og sponsorinntektene, sier han.
– Har lyst til å utfordre
Når det kommer til OL-arrangøren IOC, har eksperten sett seg lei av de gamle vanene knyttet til å arrangere gjeve idrettsarrangementer. Han peker på at det ligger mye kynisme knyttet til det å være vertsby, og at store mengder penger og ressurser brukes på å få byene til å ta seg best mulig ut.
Dette har resultert i tilfeller som Montreal, hvor man trodde at regjeringen skulle ta en større del av regningen enn det som ble realiteten. I stedet er det blitt slik at de lokale arrangørene har sittet igjen med mye gjeld.
– IOC bryr seg først når det rammer dem selv, men de presses når byene ikke står i kø om å få arrangere.
Til dem som nok en gang ønsker å se den olympiske ilden brenne her til lands, har Solberg én oppfordring:
– Jeg har lyst til å utfordre dem som vil ha OL til Norge. Ta initiativ til at Norge søker! Det kan være skøyter i Bergen, skihopp i Oslo, langrenn i Trondheim og alpint i Narvik, og legger til:
– Det ville vært en helt annen greie, og ikke det samme som IOC har tviholdt på. Men ingen vil påstå at det ikke blir en fest likevel.
Les også: Sjekk OL-programmet her, dag for dag og time for time
