Verden

Hva er arven etter Biden? Her er løftene han har oppfylt

Kamala Harris vil være nødt til å bære president Joe Bidens politiske arv på sine skuldre. Hva fikk han egentlig til?

– Hvis du legger sammen ti av USAs verste presidenter noensinne, når du fremdeles ikke opp til skaden Biden har gjort mot dette landet.

Det sa tidligere president Donald Trump i sin tale på det Republikanske landsmøtet torsdag forrige uke. Søndag opplyste Biden at han ikke stiller til gjenvalg 5. november, og pekte i stedet på visepresident Kamala Harris som sin naturlige etterfølger til presidentstolen i Det ovale kontor.

– Joe Biden har vunnet presidentskapet for sent i sin tid. Allikevel har han vært en bemerkelsesverdig effektiv president. Han gjorde mer i sine to første år som president enn Barack Obama gjorde på åtte. Han er en av de mest betydningsfulle politikerne i etterkrigstiden. Han har en heftig politisk CV å vise til, sa professor og USA-ekspert Hilmar Mjelde på Nyhetsmorgen på NRK torsdag morgen.

Joe Bidens innsats har ikke imponert amerikanerne. På dette tidspunktet i Trumps presidentperiode mente 41 prosent av velgerne at han gjorde en god jobb. Til sammenligning ligger Biden nå 5 prosentpoeng under dette, med kun 36 prosent, ifølge Gallup.

Elizabeth Allin, bottom center left, and Gideon Lett sit in a convertible while watching President Donald Trump, on left of video screen, and Democratic presidential candidate former Vice President Joe Biden speak during a Presidential Debate Watch Party at Fort Mason Center in San Francisco, Thursday, Oct. 22, 2020. The debate party was organized by Manny's, a San Francisco community meeting and learning place. (AP Photo/Jeff Chiu)

Vippestatene i USA

Men nå er det Kamala Harris og Trump som kniver om førsteplassen i popularitetsmålinger. Begge har blikket festet på toppjobben i Det hvite hus.

En fersk spørreundersøkelse fra CNN/SSRS viser at Donald Trump foreløpig leder duellen. Tallenes tale er 43 mot 39 prosent i ekspresidentens favør. Men for to dager siden ledet Harris med 2 prosentpoeng over Trump i popularitet, ifølge en spørreundersøkelse utført av Reuters og Ipsos.

Som vanlig er det USAs såkalte vippestater som vil avgjøre hvem som blir USAs neste president. En vippestat er en delstat som vanligvis varierer mellom å ende opp i enten demokratisk eller republikansk favør.

De største vippestatene anses i 2024-valget å være Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin, ifølge BBC.

Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må (+)

100 dager

Fordi Kamala Harris har vært Bidens visepresident, får hun Bidens politiske arv med seg videre i både valgkamp og i en eventuell presidentperiode.

Men hva har egentlig Biden fått til etter fire år ved makta?

I forkant av valget kom Biden med en rekke valgløfter. I USA er det nemlig tradisjon for å komme med en smørbrødliste over en rekke mål man har satt for seg å gjennomføre de første 100 dagene i den nye regjeringsperioden.

Da Biden ble valgt, herjet fortsatt koronapandemien og den påfølgende nedstengingen av samfunnet. En rekke av Bidens mål de første 100 dagene var knyttet til dette. Allerede samme dag som Biden ble president, undertegnet han «presidentordre 13991». Denne gjorde det obligatorisk for offentlig ansatte å bruke munnbind, holde avstand og følge andre bestemmelser utformet av smittevernbyrået CDC.

Joe Biden skrev under på en lang rekke presidentordre samme dagen han ble satt inn som president.

Et annet løfte var å gjennomføre en rekke innvandringspolitiske endringer. På sin første dag gjorde Biden om på Trumps presidentordre om å fjerne et innreiseforbud for innbyggere fra en rekke muslimske land.

Andre tiltak, som å stoppe alle deportasjoner fra USA i hundre dager, ble stanset i rettsvesenet.

Les også: – Russere glemmer ikke

Har Biden oppfylt løftene?

En av Bidens aller største økonomiske hjelpepakker heter «Build Back Better».

Den legger opp et rammeverk som skal sikre billigere helseforsikringer, billigere barnehager, offentlig boligstøtte, men også en rekke skatteinsentiver for miljøorienterte prosjekter og en høyere beskatning av rike bedrifter. Planen strekker seg over flere år, godt utover Bidens presidentperiode.

I et intervju med Bet News sier USAs president Joe Biden at han vil vurdere å trekke seg hvis helsa krever det.

Og amerikansk økonomi er i vekst. USA opplevde i fjor en vekst i brutto nasjonalprodukt i siste kvartal på 3,3 prosent, ifølge New York Times. Økonom Diane Swonk i revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG kalte veksten «spektakulær og nydelig». Arbeidsledigheten er på 4,1 prosent, ifølge US Bureau of Labor Statistics.

Millioner av jobber er skapt i løpet av Bidens presidentperiode. Ifølge New York Times er det nå 6,2 millioner flere jobber i USA enn på det laveste under Trump-regjeringen. På sitt beste hadde Trump-regjeringen 6,7 millioner flere jobber enn på slutten av Barack Obamas regjeringsperiode, men da Trump forlot Det hvite hus var antall jobber netto i minus siden Obama.

Et av Bidens viktigste valgkampløfter var å bedre kårene for den amerikanske middelklassen. Men har amerikanere flest fått bedre råd?

Ifølge en rapport fra den amerikanske sentralbanken hadde hele 84 prosent av amerikanere enten «dårligere eller veldig mye dårligere råd» på grunn av sine utgifter fra 2021 til 2022. På grunn av høye boligutgifter opplever halvparten av amerikanere økonomiske problemer, ifølge en studie fra Harvard University.

Det kan være spesielt dyrt å bo i by i USA. Medianleien i New York lå i mai på omtrent 37 000 norske kroner i måneden.

I tillegg kommer den globale inflasjonen, som rammer USA som alle andre. Omtrent midtveis i Joe Bidens presidentperiode steg prisen på matvarer med over 10 prosent, drivstoff med 40 prosent, strøm og gass med 14 og 19 prosent og helseutgifter med 4 prosent, ifølge tall fra US Bureau of Labor Statistics.

Presidenten lovte for eksempel også å øke den føderale minstelønnen til 15 dollar. Det har han heller ikke klart – med unntak av for innleide sesongarbeidere.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere (+)

Utbedre infrastrukturen

Bidens økonomiske plan, infrastrukturplan og miljøplan lå under prosjektet «Build Back Better».

Etter mye om og men klarte Biden-administrasjonen å få gjennom et gigantisk tverrpolitisk lovforslag i historisk skala i november 2021.

Former President Barack Obama speaks in support of Sen. Raphael Warnock, D-Ga., during a rally on Thursday, Dec. 1, 2022, in Atlanta. Warnock is running against Republican Herschel Walker in a runoff election. (AP Photo/Brynn Anderson)

Selv den republikanske senatoren Mitch McConnell, mindretallsleder i senatet, som i sin tid erklærte at hans fremste prioritet var å stå i veien for Bidens politikk, sa i en uttalelse at «Jeg er stolt over i dag å ha støttet en historisk tverrpolitisk plan for infrastrukturen som beviser at begge de politiske fløyene kan samle seg rundt løsninger basert på sunn fornuft», skrev New York Times.

En flyplass i Iowa bygger en ny terminal etter å ha fått et tilskudd på 20 millioner dollar fra Bidens infrastrukturplan.

Biden hadde i utgangspunktet foreslått svimlende 2300 milliarder dollar til prosjektet, men måtte møte Republikanerne på halvveien. Den endelige planen havnet på 1000 milliarder dollar.

Planen omfatter oppussing av amerikanske veinett, bruer, havner og jernbanelinjer. I tillegg til dette skal det investeres i høyhastighetsnett og forbedret bredbåndstilgang, utbedring av strømnettet, erstatning av vannrør som inneholder bly, opprydning i forsøplede elvestrøk, utbygging av ladestasjoner for elbiler og en hel del andre ting.

Mot slutten av fjoråret hadde planen allerede sørget for 40.000 ulike infrastrukturprosjekter rundt om i landet.

Til tross for bred politisk og folkelig støtte, ser ikke amerikanske velgere ut til å bry seg nevneverdig om dette, ifølge Politico. Ifølge nettsiden visste ikke engang et flertall av amerikanere at planen hadde blitt vedtatt.

Les også: USAs «spåmann» med råd til Demokratene: – Det er smart (+)

Miljø, Parisavtalen og subsidier

I juni 2017, kunngjorde Trump-regjeringen at USA ville trekke seg fra Paris-avtalen, som forplikter underskrivende nasjoner å til å forsøke å gjennomføre miljøtiltak som vil holde global oppvarming til maks 2 grader varmere enn snittemperaturen før den industrielle revolusjon, og helst under 1,5 grader. I tillegg trakk Trump tilbake en rekke miljørettede reguleringer innført av forgjengeren Obama.

Da USA til slutt trakk seg fra avtalen i 2020, gikk nåværende president Biden ut på Twitter, nå kjent som X, og skrev følgende:

«I dag trakk Trump-regjeringen seg fra Parisavtalen. Om nøyaktig 77 dager, vil en Biden-regjering bli med i den igjen.»

Den 20. januar, 76 dager etter og på innsettelsesdagen, gikk Biden ut og sa USA igjen skulle bli med i avtalen.

I tillegg til å bli med i Parisavtalen igjen, har en av Bidens største miljøseiere vært lovforslaget «Inflation Reduction Act».

Hele 369 milliarder dollar går til energieffektivisering og miljøtiltak. Pakken gir skattesubsidier til utbygging av vind-, sol- og atomkraft, subsidierer energieffektivisering i bygninger og gir amerikanere muligheten til å kunne skrive av miljøbesparende innkjøp på skatten. Myndighetene tar for eksempel opp til 30 prosent av regningen hvis man vil installere solcellepanel på tomten sin, og du kan skrive av opp mot 7500 dollar, rundt regnet 75.000 norske kroner, på skatten hvis du kjøper en elbil. Planen setter også et mål om at USA skal kutte klimagassutslippene sine til 40 prosent lavere enn hva de lå på i 2005.

Et gigantisk solcelleanlegg i Mojave-ørkenen i California.

Lovforslaget inneholder også en rekke ting som en økning av selskapsskatt, en reduksjon av prisene på legemidler, styrking av skattevesenet og lignende.

Les også: Hvem blir Kamala Harris’ nestkommanderende? (+)

Les kommentar: Yes, she can. Eller? (+)

Les også: EUs toppdiplomat boikotter Orban: – Han er barnslig (+)

Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, følger amerikansk politikk tett.

Mer fra Dagsavisen