Verden

Orban skaper kaos i EU: – Har verken tillit eller respekt

Ungarns statsminister høster nok en gang kritikk av EUs toppledere. Selv sier han at han vil sørge for fred i Ukraina.

1. juli tok Ungarn over det roterende formannskapet i Ministerrådet til EU. En knapp måned inn i formannskapet har Ungarns statsminister, Viktor Orban, rukket å skape interne stridigheter i EU, dratt på en uannonsert «fredsturné» til Kina og Russland, hevdet at Donald Trump kan stoppe krigen i Ukraina og blitt boikottet av flere EU-topper.

– Han har utelukkende oppnådd irritasjon blant de tunge aktørene i EU. Disse aktørene forsøker nå å synliggjøre den irritasjonen ved å gjøre flere grep.

Det sier diplomat og tidligere ambassadør til Ungarn, Siri Sletner, om Orbans første måned med formannskapet. Hun har lite tro på Orban som en potensiell fredsmekler.

Leder Formannskapet

Det har vært mye spenning knyttet til Ungarns formannskap, og flere EU-topper har fryktet at den kontroversielle statsministeren vil skape kaos under perioden, ifølge The Guardian.

Spørsmålet om militærstøtte til Ukraina er en sentral del av frustrasjonen mot Ungarn i EU. I fjor blokkerte Ungarn en EU-utbetaling til nabolandet på 50 milliarder i militærhjelp ved å legge ned veto, skriver BBC.

Orban sjokkerte EU med sitt uannonserte besøk til Moskva 5. juli for et møte med Putin.

Formannskapet i EUs ministerråd rullerer mellom alle medlemslandene i EU og byttes hver sjette måned. Formannskapet gir ikke rett til å drive utenrikspolitikk på vegne av EU-landene, og det er dette som har skapt stor frustrasjon innad i EU den siste tiden.

– Formannskapets rolle er å lede Rådet, samt holde i de politiske prosessene fram til vedtak, sier Sletner.

– Det eneste formannskapet kan gi Orban og Ungarn er en noe profilert rolle. Men EU-toppene gir nok ikke Orban en mulighet til å gjøre noe drastisk under perioden, sier hun.

---

Dette er EUs organer:

  • Det europeiske råd, også kalt EUs toppmøte, består av stats eller regjeringssjefene i medlemslandene. Det europeiske råd møtes minst to ganger i halvåret, og bestemmer EUs politiske retningslinjer og prioriteringer. Alle beslutningene må fattes ved enstemmighet mellom medlemslandene. Charles Michel har vært president Det europeiske råd siden 2019.
  • Europakommisjonen er EUs utøvende myndighet. De forbereder saker og stiller forslag til Europaparlamentet og Rådet. De overvåker at medlemslandene i EU overholder EU-lovgivning og har også en egen vedtaksmyndighet. Ursula von der Leyen har vært kommisjonens president siden 2019.
  • Europaparlamentet er en av EUs to lovgivende forsamlinger. Parlamentets hovedoppgaver er lovgivning, budsjettering, og kontroll av EUs utøvende myndighet, Europakommisjonen. De 720 parlamentarikerne velges ved direkte valg i medlemslandene hvert femte år (EU-valget). Roberta Metsola har vært Parlamentets president siden 2022.
  • Rådet eller Ministerrådet er den andre av EUs lovgivende forsamlinger, og representerer medlemslandene i EU. Rådet holder ministermøtene hvor representanter fra medlemslandenes regjeringer møtes. Rådet blir ofte forvekslet med Det europeiske råd, men er ikke det samme.
  • Øvrig organer er EU-domstolen, som er den dømmende myndigheten til EU, Den europeiske sentralbank og Revisjonsrådet.

Kilde: SNL

---

Les også: Trekker fram Russland som et fristed for den vestlige «LHBT-offensiven»

Kom som en overraskelse

Tidligere i sommer la Orban ut på et selvutnevnt fredsoppdrag. Først besøkte han Kyiv og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for første gang siden Russlands fullskala invasjon. Så dro han videre til Kina, Russland og til slutt USA hvor han angivelig jobbet for en fredelig avslutning på krigen i Ukraina. Deretter sendte han et brev til EUs toppledere hvor han ba dem om å legge fra seg sin «pro-krigsmentalitet».

Orbans såkalte fredsturné kom som en overraskelse på de fleste. EUs toppledere ble ikke ble informert i forkant, og har i ettertid fordømt statsministerens møter med Russlands president Vladimir Putin, Kinas statsleder Xi Jinping, og tidligere president i USA, Donald Trump, skriver The Guardian.

– Om alle oppførte seg på denne måten hadde ikke EU overlevd, sa Polens utenriksminister, Radek Sikorski, om møtene til Orban.

Sikorski deler oppfatningen med flere EU-topper om at Orban kun kan representere EU-politikk medlemslandene har blitt enige om i fellesskap under det ungarske formannskapet.

Flere EU-topper har vært spent på hvordan det ungarske formannskapet vil bli.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson kritiserte den ungarske statsministeren tidligere i juli.

– Ungarn kan ikke gi inntrykk av at de snakker på vegne av andre land i EU. Orban misbruker formannskapet ved å representere sine egne interesser, skal han ha uttalt ifølge nyhetsbyrået AP.

Sverige, Finland og de baltiske landene kunngjorde kort tid etter at de i protest ikke vil delta på ministermøtene som Ungarn avholder i Budapest. Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, avlyste også et planlagt besøk til Budapest kort tid etter Orbans «fredssamtaler».

Les også: – Han kan være den beste kandidaten for Harris (+)

Unngikk Biden

Orban deltok med resten av statslederne i Nato på toppmøtet 9. til 11. juli i Washington DC. Istedenfor å ha et møte med USAs sittende president Joe Biden, reiste Orban til Donald Trumps feriested Mar-A-Lago i Florida like etter toppmøtet. Her skal Orban ha diskutert mulige veier til fred i Ukraina med Trump, skriver The Guardian.

– Trump har detaljerte og velbegrunnede planer for hvordan vi kan løse denne konflikten, skal Orban ha skrevet i et brev til toppledelsen i EU etter møtet.

Orban postet et bilde av seg selv og Donald Trump på X (tidligere Twitter) 11. juli. Den ungarske statsministeren uttalte at Trump har en god plan for å løse krigen i Ukraina etter møtet.

At Orban dro rett til Trump etter Nato-toppmøtet var ikke uventet, ifølge Sletner. Hun har ikke troen på Trumps påstander om en løsning på konflikten.

– Orban kan gjerne fortelle om hvordan Trump har en detaljert plan om hvordan man kan avslutte krigen i Ukraina, men alle som har et snev av innsikt i konflikten vet at dette ikke stemmer.

Under Bidens tid som president har USA vært det landet som gir klart mest militærstøtte til Ukraina. Om Trump kommer til makta i november er det usikkert om dette vil fortsette. Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan hans nyvalgte visepresidentkandidat, J.D. Vance, er en av de ledende motstanderne av USAs militærstøtte til Ukraina.

– EU har adoptert en «pro-krigspolitikk» fra USA. Vi må diskutere om denne politikken fortsatt er rasjonell, skrev Orban videre.

Les også: Mange EU-land boikotter, men Norge deltar (+)

Ingen fredsdue

Orban har lenge ført en annen utenrikspolitikk enn resten av medlemslandene i EU. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 holdt han tilbake kritikk av Putin. Han har flere ganger truet med å legge ned veto på EUs militærhjelp og bistand til Ukraina, og forholdet mellom Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, og Orban har ofte blitt omtalt som kjølig, ifølge BBC.

– Orban har alltid forbeholdt seg retten til å kjøre en egen utenrikspolitikk. Han har vært åpen for både Putin og Xi lenge, i motsetning til resten av EU, forteller Sletner.

At Ungarn har et mer åpent forhold med Russland enn resten av EU kunne potensielt gjort Orban aktuell som en mellommann mellom Putin og Vesten, ifølge Sletner.

Orban under sitt første besøk til Kyiv etter krigen brøt ut. Flere omtaler forholdet mellom Orban og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som kjølig.

– Han snakker kanskje lettere med Putin enn det resten av Vesten gjør. Sånn sett kunne Orban potensielt vært et talerør til Moskva. Men da må han framstå som upartisk. Det har jeg lite tro på at han kan få til.

– Kan Orban faktisk få til et vellykket fredsinitiativ?

– Det korte svaret er nei. Et vellykket initiativ må være basert på tillit i begge leirene, både hos Russland og Ukraina. Det må også ha støtte fra de store aktørene som EU, Kina, USA og resten av Nato, sier Sletner.

– Orban har verken tilliten eller respekten som er nødvendig for å kunne være en fredsdue.

Reaksjonene på Orbans brev og de ikke-kunngjorte diplomatiske møtene fikk sterk kritikk i et brev fra en av EUs øverste ledere.

– Jeg har gjort det tydelig at du ikke har mandat til å representere EU i internasjonale samtaler, skrev presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, i et svar til Orban.

Mange tolker også Orbans brev som om det er Putins egne ord.

– Mye av ordbruken ble kjent igjen som Putins egen. Da blir Orban fort oppfattet som ensidig, og ikke i stand til å representere begge sider, sier Sletner.

Les også: Disse landene er det fortsatt hyggelig å besøke som turist (+)

Toppdiplomat boikotter

EUs høyeste representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borell, kunngjorde nylig at han vil avholde et ministermøte i Brussel samtidig som et av formannskapets planlagte møter i Budapest. Dermed boikotter Borell i praksis Orban og Ungarns formannskap, skriver The Guardian.

– At Borell holder det uformelle utenriksministermøtet i Brussel er helt klart et stikk mot Orban, men det har ikke noe mer enn en symbolsk betydning, sier Sletner.

– EUs medlemsland kom med omfattende kritikk av Ungarns mangel på oppriktig og lojalt samarbeid, skrev Borell på X etter et møte i Rådet for utenrikssaker (FAC) 22. juli.

Ungarns utenriksminister, Peter Szijjarto, har omtalt Borells konkurrerende ministermøte som «barnslig».

Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

Taler Brussel midt imot

Orban har skapt hodebry i EU helt siden han kom til makten i 2010, og har hatt en konfronterende linje mot EU-ledelsen i Brussel. EU har på sin side kritisert Orban for å gjøre Ungarn om til et «hybridregime med et valgautokrati», som innebærer at valgene ikke blir gjennomført på demokratisk vis og gagner den sittende regjeringen, ifølge BBC.

Sletner, som var Norges ambassadør i Ungarn fra 2008 til 2012, mener Orbans handlinger under det ungarske formannskapet er i tråd med hans tidligere uttalelser.

– Det er en rød tråd i Orbans holdning mot EU. Han har i mange år kjørt en konfronterende linje, og har skrytt av at han vil tale Brussel midt imot. Han brukte den samme retorikken under EU-valget i år.

Orban og Kinas øverste leder, Xi Jinping, under et møte i Budapest tidligere i mai. Ungarns statsminister dro selv til Kina 8. juli for et uannonsert møte med Xi Jinping.

– Hva kan EU gjøre for å holde Orban og Ungarn i sjakk?

– Det er først når Ungarn eventuelt bryter EUs lovverk at de kan gjøre virkelige tiltak. Før det er det meste de kan gjøre symbolsk, sier Sletner.

For å få gjennom eventuelle vedtak mot et medlemsland, må alle 27 EU-landene være enige. Slovakias president, Robert Fico, har lenge vært en alliert av Orban, og legger nesten alltid ned veto mot potensielle tiltak EU foreslår mot Ungarn. Men EU har ett virkemiddel som har sørget for å moderere Orban.

– Det har vist seg effektivt å holde tilbake penger. Ungarn er svært avhengig av EU-midler, noe Orban vet godt, forteller hun.

Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)

Ønsker koalisjon av likesinnede

Hva som er Orbans mål med den mye omtalte fredsturneen og hans upopulære valg i EU er uklart. Sletner tror ikke nødvendigvis fred i Europa er den kontroversielle statslederens endelige mål.

– Det kan muligens virke som han ønsker å danne en slags koalisjon av likesinnede ledere i Sentral- og Øst-Europa i EU-ledelsen, sier Sletner.

Etter EU-valget i juni i år dannet Orban den politiske gruppen Patrioter For Europa (PfE) sammen med Tsjekkias tidligere statsminister og leder av partiet ANO, Andrej Babis, og lederen av ytre-høyre partiet Det østerrikske frihetspartiet (FPÖ), Herbert Kickl. Gruppen er den tredje største i Europaparlamentet.

Orban og Slovakias statsminister, Robert Fico, har lenge vært allierte.

Poenget er å prøve å samle likesinnede, ifølge Sletner.

– Samtidig kan det virke som at Orban forstår at det blir vanskelig å få gjennomslag i Europaparlamentet hvor de konkurrerer mot to større grupper, og at han derfor heller satser på å styrke Ungarn og likesinnede statslederes posisjon i Det europeiske råd, sier hun.

Hun tror Orban ser et potensial for at høyrepopulistene i partiet Lov og rettferdighet (PiS) og SDS kan komme tilbake til makten i Polen og Slovenia i årene som kommer. Slovakias statsminister og Orbans allierte, Robert Fico, og det høyrepopulistiske parti Smer sitter med makten i Slovakia fram til neste valg i 2027.

Sletner tror likevel ikke det vil skje noe drastisk under Ungarns formannskap, som varer til utgangen av året.

– Dette blir et halvår hvor ting står litt stille i EU. Von Der Leyen er nylig gjenvalgt som leder av Europakommisjonen og skal nå danne en ny kommisjon. Den må voteres over og godkjennes i september, og ting kan fort ta litt tid. Det er nok ikke «business as usual» i EU før mot slutten av året, avslutter hun.

Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt

Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)

Mer fra Dagsavisen