– President Joe Biden var på vei mot et nederlag. Hans avgjørelse om å ikke stille til valg igjen gjør det mulig for Demokratene å omstille seg, innleder Gerard Toal til Dagsavisen.
– Jeg tar sjansen på å si at jeg tror at Demokratenes kandidat vil vinne valget 5. november, nå som Biden er ute, fortsetter han.
Irske Toal er professor ved amerikanske Virginia Tech School of Public and International Affairs, og følger utviklingen i valgkampen i USA med stor interesse.
– Kamala Harris vil tjene på en enorm entusiasme i partiet fordi Biden ikke lenger er kandidaten. Demokratene er et forvandlet parti, sier USA-ekspert og professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde til Dagsavisen.
– Jeg vet ikke hvordan Harris vil klare seg mot Donald Trump, som er USAs beste valgkamppolitiker. Men i det minste har hun ikke den hovedsvakheten Joe Biden hadde (som Trumps motstander, journ.anm.), som var alderen, supplerer Mjelde.
Ekspert: Slik bør hun gå etter Trump
Det var søndag at USAs sittende president kunngjorde at han ikke stiller til gjenvalg for Demokratene. 81 år gamle Biden pekte videre på visepresident Harris som sin foretrukne kandidat til å slå Republikanernes kandidat Donald Trump i presidentvalget i november.
Og alt tyder på at Biden får viljen sin. Visepresident Harris har nemlig selv opplyst at hun allerede har sikret seg støtte fra nok delegater til å bli Demokratenes presidentkandidat.
Nyhetsbyrået AP har gjort en opptelling som viser at tilstrekkelig mange delegater har stilt seg bak Harris før partiets landsmøte i august. Tallet som ble oppgitt, var 2.668. Hun trenger støtte fra 1.976 delegater for å vinne, skriver NTB.
Nå må Harris både være sjenerøs og nådeløs fram mot valget, mener Hilmar Mjelde.
– Sjenerøs internt, for å inkludere alle også de moderate delene av partiet, sier professoren, som mener Harris bør vurdere å velge en moderat guvernør fra Midtvesten som sin visepresidentkandidat i den forbindelse.
Visepresidenten må også være nådeløs, mener professoren, fordi hun er nødt til å angripe Trump som en trussel mot USAs demokrati.
– Det er et argument som slo an i mellomvalget i 2022, poengterer Mjelde.
Kan bli USAs første kvinnelige president
Men har Kamala Harris egentlig en realistisk sjanse – og ikke minst nok tid – til å beseire Donald Trump i november? Svaret er ja, skal man tro Gerard Toal.
– Jeg tror historien om USAs første kvinnelige president vil bringe med seg et energinivå som vi ikke har sett i valgkampen tidligere, og som vil overvelde Republikanerne. Argumentet om historisk endring versus «restaurering» vil virke i Demokratenes favør, spår Virginia Tech-professoren.
– Hvordan vil Trump-kampanjen reagere strategisk på situasjonen som nå har oppstått, slik du ser det?
– Jeg tror de vil forsøke å knytte Harris til deres fanesak, som er ulovlig innvandring. Det er imidlertid en viktig sak for deres base, og ikke nødvendigvis for alle amerikanere. De vil også forsøke å rakke ned på henne personlig ved å gjøre narr av stemmen hennes, latteren hennes og måten hun danser på. Rasistiske antydninger vil svirre. Men jeg tror ikke dette kommer til å fungere særlig mye utover Republikanernes «basisvelgere», svarer Virginia Tech-professor Toal.
Hilmar Mjelde er inne på samme poeng.
– Vi kommer til å se Trump på sitt verste i valgkampen, tror den norske professoren og fortsetter:
– De (Trump og Republikanerne, journ.anm.) kommer til å harselere med navnet hennes, latteren hennes og i hele tatt hinte om at en farget kvinne ikke er en verdig president.
Les også: Kamala Harris: Stolt over å ha sikret bred støtte
Republikanernes Harris-strategi
Kenneth R. Weinstein jobber for den konservative tankesmia Hudson Institute i USAs hovedstad Washington D.C., og har tidligere vært tett på Trump. I likhet med Toal og Mjelde, peker han på grensespørsmålet som en mulig hemsko for visepresidenten.
– Republikanerne vil fremheve Harris’ manglende evne til å kontrollere den sørlige grensen, som hun fikk ansvaret for av Joe Biden. De vil også peke på det faktum at hun står til venstre for Biden politisk. Dette vil være en utfordring for demokratene, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
Weinstein tror Kamala Harris vil få det tøft mot utfordreren Trump i valgkampen.
– Jeg tror ikke at visepresident Harris ville ha blitt nominert i en åpen primærvalgsprosess, og jeg tror hennes svakhet som kandidat vil bli tydeligere for den amerikanske offentligheten. Så jeg er ikke sikker på at denne nominasjonen hjelper Demokratene, sier han.
Kritiserer Joe Bidens timing
Uansett valgvinner til slutt: Det kommer til å bli en svært hektisk politisk høst i USA. Sist en sittende president frasa seg gjenvalg, var i 1968 da Lyndon B. Johnson gjorde det klart at han ikke ville fortsette i Det hvite hus. Hans visepresident Hubert Humphrey, med norske aner, ble partiets kandidat den gang, men tapte for Republikanernes Richard Nixon. Gerard Toal setter ord på hvor uvanlig dagens situasjon er:
– De siste ukene i amerikansk politikk har vært ekstraordinære. Aldri før har vi sett en presidentkandidat trekke seg så sent i «spillet». Joe Biden burde ha tatt avgjørelsen mye tidligere, og det var en enorm tabbe av Demokratene å ikke forutse dette, sier professoren.
Dette gjør det veldig vanskelig å vinne, forklarer Toal, men han tror likevel at en bølge av begeistring kan gi Harris momentumet som kreves.
– Jeg tror demokratiske velgere raskt vil samle seg rundt henne. Nå trengs det enhet og kreativitet i valgkampen for Demokratene.
– Og hvilken rolle vil presidenten selv ha i dette regnestykket?
– Joe Biden må ta på seg rollen som «den kloke, eldre bestefaren». Men han må komme seg ut av rampelyset, mener Toal, og viser til Bidens snublende forestillinger den siste tiden.
Har du sett denne? Trump og Harris frykter ham. Men nå har vinden snudd for RFK Jr. (+)
Les også: Trump truer med Nato-exit. Men det ligger en forklaring bak (+)
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Slik er han bak kulissene (+)
---
Fakta om Kamala Harris
- Født 20. oktober 1964 i Oakland i California. Har indisk mor og jamaicansk far
- USAs visepresident siden 20. januar 2021 – den første kvinnen i rollen, samt den første ikke-hvite
- President Joe Biden ønsker at hun overtar rollen som Demokratenes presidentkandidat ved valget i november
- Utdannet jurist fra Howard University i Washington D.C. og University of California. Ble statsadvokat i San Francisco i 2004
- Ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2010, en posisjon hun hadde til 2017, da hun ble senator for Demokratene
- Kunngjorde i januar 2019 at hun ville forsøke å bli partiets presidentkandidat, men trakk seg i desember og ga sin støtte til Biden
- Har jobbet blant annet med helsepolitikk, demokrati og våpenpolitikk som senator og visepresident
- Ble nevnt som mulig justisminister under president Barack Obama, samt som mulig dommer i USAs høyesterett
- Gift med advokaten Douglas Emhoff
(Kilde: NTB)
---
