I 2020 tok Joe Biden valgseieren i USA, med Kamala Harris i ryggen.
Søndag offentliggjorde Biden at han trekker seg som kandidat til årets valg. Samme kveld kom 81-åringen med en støtteerklæring til sin nåværende visepresident.
For fire år siden ble hun av mange sett på som partiets potensielle arving. De siste årene har hun imidlertid fått hard medfart, og et spørsmål er om hun vil klare å få stor nok støtte fra både velgere og andre partifeller. Flere Demokrater har allerede sluttet opp om Harris.
Skulle mobilisere nye grupper
Da Kamala Harris i 2020 vant fram som Joe Bidens visepresident, ble hun både landets første kvinnelige visepresident, og den første i sin posisjon med både afroamerikansk og indisk bakgrunn.
Eksperter var tidlig ute med å rose Harris’ potensial som Bidens nærmeste støttespiller.
– Hun er en stjerne i partiet. Alle som er registrerte demokrater vet hvem Kamala Harris er, sa Henrik Heldahl i 2020, i en podkastepisode fra AmerikanskPolitikk.no omtalt i Dagsavisen.
Heldahls podkast-kollega, Are Tågvold Flaten sa den gang at hun tidvis viste evner i valgkampen, til tross for at hun ikke klarte å vinne gjennom som Demokratenes presidentkandidat den gangen.
– Hun ble deretter historisk som USAs første kvinnelige visepresident, men hun har ikke helt klart å leve opp til forventningene mange hadde til henne, sier Flaten til Dagsavisen nå, og fortsetter:
– Hun representerte imidlertid en bru fra Biden til partiets neste generasjon, og jeg beskrev henne derfor som en «naturlig arvtaker» for en «såpass gammel» mann som Biden. Potensialet er det samme fire år senere, og selv om Harris har med seg mye problematisk bagasje fra Biden-administrasjonen, stiller hun også med mer erfaring å vise til.
Les også: Kaller Trumps nye nummer to en fredens mann: – Det vi trenger
– Det er ganske trist
Håpet både før og etter valgseieren i 2020, var at Harris skulle nå ut til velgergrupper som vanligvis ikke deltar i politikken, og ikke stemmer ved valg. Ifølge New York Times er det en bekymring blant enkelte svarte velgere om at det amerikanske folket verken er klare for en svart eller en kvinnelig president.
– Det er ganske trist, men jeg tror ikke at Harris vil gjøre det bra på nasjonal basis, sa Kristy Smith til avisen.
Ifølge en meningsmåling fra YouGov er nesten 70 prosent av svarte velgere positive til Harris, mens den samme gunsten samlet bare ligger på 40 prosent totalt for de som ble spurt i undersøkelsen.
Denne videoen av Harris og Bidens første samtale etter valgseieren gikk viralt i 2020:
We did it, @JoeBiden. pic.twitter.com/oCgeylsjB4
— Kamala Harris (@KamalaHarris) November 7, 2020
– Hun må treffe planken
Før hun kom inn i Det hvite hus, var Harris statsadvokat i California fra 2010 til 2017, og senator i samme stat fra 2017 til hun gikk på som visepresident i 2021. Ved starten av perioden var Harris en relativt populær kandidat, selv om flere også den gang hadde sine betenkninger.
Harris fikk tidlig to hovedoppgaver som visepresident: å gjennomføre en nasjonal valgform, og ansvaret for å komme til bunns i landets problemer knyttet til ulovlig innvandring. Særlig sistnevnte har hatt betydelige konsekvenser for populariteten hennes, skriver BBC. Dette var en oppgave også Biden hadde i sin periode som visepresident for Barack Obama, men omtales som en problemstilling som trolig vil ta flere tiår å rydde opp i.

Are Tågvold Flaten tror at Harris blir avhengig av å fremme sin egen politikk i tiden framover.
– Harris sin mulighet til å reintrodusere seg selv og sette sitt eget distinkte preg på valgkampen er i første omgang på en ukes tid, før valgkampen faller tilbake igjen i kjente mønstre. Hun må treffe planken i de første talene sine, og så må hun deretter navigere korrekt i valget av visepresidentkandidat.
Dagsavisen mener: Ideelt sett burde ikke Biden stilt til gjenvalg (+)
Venter i spenning
De siste fire årene har Harris som visepresident i stor grad stilt seg bak Joe Bidens politikk, og fått ansvarsområder hvor velgergruppene er svært delt i meningene sine. Før hun ble visepresident fikk Harris skryt av progressive krefter i partiet i enkelte saker, men møtte motbør fra både høyre og venstre etter at hun la fram sin plan for det amerikanske helsevesenet. Som Dagsavisen skrev den gang, åpnet hun for at private forsikringsselskaper fortsatt skulle ha en rolle.
Ellers har hun vært en pådriver for å bevare retten til selvbestemt abort, og ifølge NBC er hun en standhaftig støttespiller for LHBTQI-miljøet.
Ett av spørsmålene man nå vil få et svar på, er hvorvidt Harris kommer til å videreføre sin tilsynelatende liberale politikk. Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole og forfatter av boka «Det Amerikanske Paradokset», mener at det nå gjenstår å finne ut av hva som blir Kamala Harris sin særegne politikk.
– Det blir interessant å se om hun kommer til å endre på valgkampbudskapet, om hun kommer til å endre noe i vinkling av ulike saker. Det er jo litt spenning knyttet til om hun kommer til å endre politikk på Israel og Gaza, for eksempel. Men det mest sannsynlige er vel at hun bare viderefører det overordnede budskapet som Biden og Harris-kampanjen allerede har stilt til valg på, sier Restad til Dagsavisen.
Mange leser også: USA-ekspert: – Vi kommer til å se Trump på sitt verste
---
Fakta om Kamala Harris
- Født 20. oktober 1964 i Oakland i California. Har indisk mor og jamaicansk far
- USAs visepresident siden 20. januar 2021 – den første kvinnen i rollen, samt. den første ikke-hvite
- President Joe Biden ønsker at hun overtar rollen som Demokratenes presidentkandidat ved valget i november
- Utdannet jurist fra Howard University i Washington D.C. og University of California. Ble statsadvokat i San Francisco i 2004
- Ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2010, en posisjon hun hadde til 2017, da hun ble senator for Demokratene
- Kunngjorde i januar 2019 at hun ville forsøke å bli partiets presidentkandidat, men trakk seg i desember og ga sin støtte til Biden
- Har jobbet blant annet med helsepolitikk, demokrati og våpenpolitikk som senator og visepresident
- Ble nevnt som mulig justisminister under president Barack Obama, samt som mulig dommer i USAs høyesterett
- Gift med advokaten Douglas Emhoff
(Kilde: NTB)
---