Etter en storm av oppfordringer om å gå av, kunngjorde USAs president Joe Biden søndag at han trekker sitt kandidatur for en ny periode i Det hvite hus. Samme kveld kunngjorde han sin støtte til visepresident Kamala Harris som ny presidentkandidat.
Til tross for omfattende skepsis til presidentens egnethet holdt Biden lenge fast ved at han ikke ville trekke seg.
– Hva fikk han til å ombestemme seg?
– Det er ikke godt å si, men jeg tror det er flere av de større profilene i partiet som har pratet med Biden bak lukkede dører. Dette kombinert med resultatene på nylige meningsmålinger har nok til slutt overbevist han.
Det sier professor i statsvitenskap ved NTNU og USA-kjenner Jennifer Leigh Bailey. En rekke prominente demokratiske ledere har oppfordret Biden til å trekke seg. Blant dem er demokratiske tungvektere som tidligere Speaker i kongressen Nancy Pelosi, og tidligere president Barack Obama.
– Er det udemokratisk at han trekker seg kun fire måneder før valget?
– Udemokratisk er det ikke. Mange har vært bekymret over tilstanden til Biden, og det har ført til splittelse innad i Det demokratiske partiet. Den siste tiden har det vært et enormt press internt i partiet om at han må trekke seg, og på mange måter er det et sunnhetstegn at han velger å lytte til dette.
Mange spør seg nå hvordan prosessen ser ut videre, hva Harris er nødt til å gjøre og om nominasjonskampen blir en kamp i det hele tatt. På Demokratenes landsmøte i Chicago i august skal det nemlig stemmes, eventuelt i flere runder, før en kandidat står igjen som presidentkandidat.
Dagsavisen mener: Posisjonen som presidentkandidat bør ikke «arves» (+)
Ønsker riktig prosess
Alle som ble ansett som alternative presidentkandidater om Biden skulle trekke seg, har stilt seg bak Harris som ny kandidat. Men det er flere som merker seg at verken Nancy Pelosi eller Barack Obama i skrivende stund har gitt uttrykk for at de støtter Harris.
– At Pelosi og Obama holder litt tilbake betyr ikke nødvendigvis at de er negative til Harris som kandidat, sier Bailey.
Hun tror heller Pelosi frykter anklager om en udemokratisk prosess.
– Hun er nok bekymret for hva reaksjonene kan bli om partiet gir uforbeholden støtte til Harris allerede nå. Jeg tolker det som at de ønsker at hun først nomineres på Demokratenes landsmøte mellom 19. og 22. august, forteller Bailey.
Tidligere president Barack Obama hyllet sin tidligere visepresident etter at han kunngjorde at han trakk seg.
– Joe Biden har vært en av USAs mest betydningsfulle presidenter, skrev Obama i en pressemelding søndag ettermiddag, ifølge CBS.
Han nevnte ikke Harris i pressemeldingen.
– Obama er forsiktig med sine uttalelser, og det tror jeg ikke er dumt slik situasjonen er nå, sier Bailey.
Les også: Biden gir seg i valgkampen: – Dette var eneste løsning
En partiledelse som faktisk styrer
Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole og forfatter av boka «Det Amerikanske Paradokset», synes ikke Bidens støtte til Harris er udemokratisk, og at en viss grad av uenighet innad i partiet kan vitne om en sunn demokratisk prosess.
– At politiske partier velger sine egne kandidater er jo det som er normen i verden, inkludert Norge. I USA har de jo kun brukt primærvalg siden 70-tallet.
– Det demokratiske partiet har siden 2016 vist er at de er et politisk parti som i mye større grad klarer å fungere som et parti, i motsetning til det republikanske partiet som har latt seg selv ta over av en antidemokratisk, illiberal bevegelse ledet av Donald Trump. At Biden trekker seg er enda et bevis på at det demokratiske partiet fortsatt har en partiledelse som faktisk styrer, sier Restad.
På spørsmål om demokratene virkelig ønsker seg Harris som kandidat, eller om de kun ønsker et samlende skikkelse så fort som mulig, sier Restad at begge deler kan være sant.
– Det er også tradisjon for at visepresidenten er den som skal få lov til å stille som kandidat i neste runde – slik har det vært i store deler av amerikansk historie. Så det ville vært mer uvanlig å ikke støtte henne, enn å støtte henne, påpeker Restad.
Les også: Disse kan ta over som ny presidentkandidat etter at Biden trakk seg
Beste mulighet for Demokratene
Harris har fått utbredt støtte fra Det demokratiske partiet. Søndag kveld gikk partiledelsen i alle de amerikanske delstatene ut med en støtteerklæring til kandidaten, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
– Harris er den beste muligheten for Demokratene nå. Hun har jobbet tett med Biden som visepresident, og har på mange måter vært hans arvtaker, sier Jennifer Leigh Bailey på NTNU.
– Harris har tidligere blitt kritisert for å være for konservativ. Hvordan forholder venstresiden i Det demokratiske partiet seg til dette?
– Hun er nok ikke den mest liberale kandidaten, og er definitivt mer konservativ enn mange kanskje skulle likt. Men jeg har en følelse av at mange legger dette til side nå. Nå er det et en sterk anti-Trump koalisjon blant Demokratene som ønsker å fjerne fokus fra interne stridigheter slik at de har en samlet front mot Trump i valgkampen, forteller hun.
Harris har gjort en god jobb for demokratene i løpet av karrieren og har også en solid følgerskare, ifølge Bailey. Hun tror det er lite sannsynlig at en annen kandidat kan utfordre Harris nå.
– Alle de mest framtredende demokratiske kandidatene har gitt sin støtte til Harris. Det er nok veldig usannsynlig at noen av dem vil stille mot henne nå. Kanskje noen mindre kandidater prøver seg, men de har nok liten sjanse.
Les også: Dette har demokrater sagt om Biden
Burde trukket seg tidligere
Biden trekker seg knappe fire måneder før valgdagen i USA. Om Det demokratiske partiet venter til landsmøtet 19. til 22. august med å offisielt velge en ny presidentkandidat, blir det et stort tidspress presidentkampanjen.
– Kan Demokratene slå Donald Trump og Republikanerne i november?
– De har en bedre sjanse nå som Biden har trukket seg, men han burde trukket seg mye tidligere, sier Bailey.
Hun mener Harris har en stor jobb foran seg, blant annet med å reise rundt i hele USA fram mot valgdagen for å vise seg fram. Bailey mener også at partiet bør få til en ny debatt mot Trump. En eventuell seier vil kreve at Harris er svært til stede og driver en aktiv valgkamp, fortsetter hun.
– Så er det jo en fordel at hun kan åpne munnen uten at alle er nervøse for at hun skal si noe feil, sier Bailey.
Det har vært svært tett konkurranse mellom Biden og Trump i de sju største vippestatene Georgia, Michigan, Arizona, Pennsylvania, Wisconsin, Nord-Carolina og Nevada, skriver FiveThirtyEight. Bailey tror Harris kan bedre oddsen til Demokratene ved å velge riktig visepresidentkandidat.
Michigan-guvernør Gretchen Whitmer og Pennsylvania-guvernør Josh Shapiro har begge blitt omtalt som potensielle kandidater til stillingen.
– Om hun velger Whitmer eller Shapiro kan det bedre situasjonen for Demokratene i vippestatene, sier Bailey.
Helge Simonnes: Kristne amerikanere fikk nok et Trump-«bevis» (+)
Fremtidens kandidater
Det har lenge blitt spekulert på om demokratiske lederskikkelser som Gavin Newsom, guvernøren i California, kunne vært en aktuell presidentkandidat. I denne omgang har han valgt å stille seg bak Harris.
Hilde Restad mener det kan bli tungt for eventuelle kandidater som velger å gå mot partiet.
– Det er nok mange som ser med sorg på dette, og det er også derfor jeg tenker det er lurt å vente litt for å se om det er hun som faktisk blir Demokratenes presidentkandidat. Det er nok mange som vurderer om de nå skal stille eller ikke, for det er lenge til neste valg. Men det kan jo også hende at hun taper valget denne gangen, og at det derfor blir en ny og åpen runde før 2028-valget.
Restad forklarer at det kan være vrient for en ny kandidat å nå hoppe inn, om lederskikkelsene i det demokratiske partiet stiller seg bak Harris.
– Det er nok mange som er forsiktige med ordene de bruker og ser an landskapet nå. Hvis det virker som om alle i partiet stiller seg bak Harris kan man fort bli uglesett hvis man hopper inn som kandidat. Mange sitter nok og venter på å høre hva toppdemokrater som Pelosi og Obama har å si også, sier Restad.
Hun tror ikke det er sikkert hvor veien går videre helt enda.
– Vi må nok vente en stund til for å kunne se hva som skjer videre, sier hun.
Les også: I «lykkelandet» er du fortsatt velkommen som turist (+)
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
