Fredag innførte regjeringen i Bangladesh et riksdekkende portforbud som følge av at protester har spredt seg til nærmere halve landet. Den siste uken har over 150 mennesker blitt drept.
I tillegg til portforbudet ble det også satt inn militære styrker for å stanse protestene, skriver NTB.
Protestene skyldes en lovendring som innebar at en kvote på 30 prosent av offentlige jobber skal reserveres til barn og barnebarn av soldater som kjempet i den bangladeshiske frigjøringskrigen i 1971, som resulterte i at Bangladesh ble selvstendig fra Pakistan. Det vil si at nesten en tredjedel av statlige jobber reserveres til disse menneskene.
Kvoteringssystemet gjør også at noen jobber er reservert til kvinner, funksjonshemmede og etniske minoriteter.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Diskriminerende
En studentgruppe har ledet an i protestene. De mener at systemet, slik det er med denne loven, er diskriminerende og at ansettelsesprosessen heller burde være prestasjonsbasert.
Kvoteringssystemet ble først innført etter at kampen om selvstendighet ble vunnet i 1972, men ble lagt ned av landets statsminister Sheikh Hasina i 2018 som følge av studentprotester. Hasina og hennes parti Awami League var også de som innførte loven igjen 5. juni.
Men, som følge av de voldsomme og svært kostbare protestene, som har båret med seg høye dødstall, nedstengt internett og utbrente offentlige bygninger vurderte landets høyeste domstol loven som ugyldig på søndag.
Det betyr likevel ikke at kvoten nullstilles. Fem prosent av alle offentlige stillinger inngår fortsatt i en tilsvarende kvote.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
– Bangladesh har falt dramatisk
Tone Bleie, som er professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, mener at den første lovendringen ikke er den eneste årsaken til at det nå råder misnøye i landet.
– Protestene startet inne på offentlige og private universitetscampus, men de som protesterte fikk raskt bredere folkelig støtte. Derfor handler demonstrasjonene i snever teknisk forstand ikke om en endring av kvotesystemet til studieplasser og ansettelse i statlig sektor. Regjeringen under Sheikh Hasinas ledelse er temmelig upopulær, sier Bleie til Dagsavisen, som mener at regjeringen utviser en kynisk vilje til å håndheve et stadig mer illiberalt styresett.
– Regjeringen til Sheikh Hasina sitter ved makten etter to diskrediterte parlamentsvalg (den siste i år og den forrige i 2020). Domstolene er politisk styrt. Politiske meningsmotstandere blir forfulgt, inkludert nobelprisvinneren Muhammad Yunus og frittalende journalister og intellektuelle. Bangladesh har falt dramatisk på internasjonale målinger av pressefrihet og sivile rettigheter, fortsetter hun.
FN, Storbritannia og USA kritiserte i januar valget i Bangladesh. Ifølge USA var det verken fritt eller rettferdig.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
– Forlanger at regjeringen trekker seg
Bleie forteller også at den opprinnelige lovendringen representerer en utilslørt populistisk politikk for å sikre seg ny støtte.
– Folk i gata vet at den økte kvoteandelen angivelig til etterkommere av frihetskjempere fra frigjøringskrigen vil bli grovt misbrukt. Samtidig er det en dramatisk høy arbeidsløshet blant nyutdannede som er bekymret for sin framtid. Kvotesaken utløser en dyp og berettiget misnøye og uro over dyrtid og dystre framtidsutsikter, mener Bleie.
Nærmere 20 prosent av de 170 millioner innbyggerne i Bangladesh er arbeidsløse. For de som er under 24 år, er det over 40 % som ikke har jobb, skriver NTB.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Bangladesh-eksperten tror ikke at den ferskeste lovendringen kommer til å sette Hasina i noe bedre lys hos det bangladeshiske folk. Snarere tvert imot.
– Dette er en tvingende nødvendig retrett fra regjeringens side. En aksjon for å redde ansikt som trolig kommer altfor sent. Store deler av opinionen, til og med Awami League-supportere, forlanger nå at regjeringen trekker seg. Denne ettergivelsen betyr altså ikke slutten på dette politiske dramaet, sier Bleie til Dagsavisen.
Hasinas regjering har blitt anklaget av menneskerettsgrupper for å slå hardt ned på kritiske røster og for å stå bak utenomrettslige henrettelser av opposisjonelle, skriver NTB.
– Det stadig økende antallet døde er et sjokkerende tegn på den absolutte intoleransen myndighetene i Bangladesh viser overfor dem som protesterer, sa Babu Ram Pant i Amnesty International lørdag
Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet
---
Dette har skjedd:
5. juni: Ny lov gjeninnfører et kvotesystem der 30 prosent av offentlige stillinger reserveres til barn og barnebarn til krigsveteraner fra frigjøringskrigen i Bangladesh i 1971. Studenter setter i gang med fredelige protester, da de mener at kvotesystemet er diskriminerende.
14–18. juli: Protestene eskalerer. Over 105 mennesker har blitt drept. I tillegg ble over 700 skadet på torsdagen. På torsdag (18. juli), ble landets rikskringkasters hovedkvarter i Dakha stormet. I løpet av denne tiden omtaler også landets statsminister Sheikh Hasina demonstrantene som «Razakarer», som er en betegnelse for de som sympatiserte med Pakistan under frigjøringskrigen.
19. juli: Studentdemonstrantene stormet et fengsel og frigjorde de innsatte før de satte fyr på anlegget. Som følge av den økende graden av protester innførte myndighetene et riksdekkende portforbud som forbyr sosiale sammenkomster i det offentlige. I tillegg har myndighetene stengt internett og deler av telefonnettet i et forsøk på å hindre studenter fra å mobilisere, skriver NTB.
20. juli: Flere tusen demonstranter trosset portforbudet i Dakha, og politiet svarte med skarp ammunisjon.
21. juli: Bangladesh sin høyeste domstol endrer på kvoteringsloven ved å nedjustere kvotering til statlige jobber fra 30 til 5 prosent. Nye dødstall viser at over 150 mennesker har blitt drept.
Kilde: NTB
---
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
