Valget regnes ikke som verken fritt eller rettferdig av vestlige land og Assads kritikere.
Det er ventet at valget vil føre til en grunnlovsendring slik at Assad kan sitte også etter 2028, når presidentperioden hans tar slutt. Syrias leder har sittet siden 2000, da han overtok etter faren Hafez, som hadde sittet siden 1971.
Valget til nasjonalforsamlingen omfatter kun delene av landet som er under regjeringens kontroll – de nordvestlige og nordøstlige delene av Syria er fortsatt kontrollert av opprørere. Det er ikke kjent hvor mange som har stemmerett, men de mange millioner syrerne som rømte landet under borgerkrigen har det ikke.
I 2020 tok det flere dager før valgresultatet ble kjent, angivelig på grunn av tekniske problemer. Assads Baath-parti vant 166 av de 250 mandatene, samt at allierte partier vant ytterligere 17. 67 mandater gikk til «uavhengige» kandidater, men ifølge den internasjonale valgkonsulenten Maroun Sfeir er disse forhåndsgodkjent av regimet.
Ifølge en annen uavhengig konsulent, Vladimir Pran, er valget i realiteten allerede avgjort – Baath-partiets liste på 169 kandidater blir trolig alle sammen valgt inn.
Syria er i økonomisk krise 13 år etter borgerkrigens begynnelse. Krigen bidrar sammen med koronapandemien, internasjonale sanksjoner og mindre bistandspenger til at det går stadig verre. Samtidig har landets valuta rast i verdi.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
Les også: Disse kan bli Trumps visepresident (+)
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
