Av Bibiana Piene/NTB
Alt ligger som ventet an til at von der Leyen blir nominert til en ny periode i EUs absolutte toppstilling på EU-toppmøtet senere denne uka.
Statssjefer fra seks av landene ble tirsdag enige om å gi von der Leyen sin velsignelse, sammen med Portugals Antonio Costa som EU-president og Estlands Kaja Kallas som EUs utenrikssjef.
Men det betyr ikke at von der Leyen lett kan cruise inn til nye fem år på toppen av EU-kommisjonens stålpalass i Brussel.
Må godkjennes
Både hun og den nye utenrikssjefen må nemlig først godkjennes av EU-parlamentet. Og her kan von der Leyen støte på problemer.
Hun må nemlig ha over halvparten av stemmene, 361 i alt, for å bli godkjent.
I EU-valget lå det tradisjonelle sentrum – konservative Europeisk folkeparti (EPP), som er von der Leyens partigruppe, sosialdemokratiske S & D og liberale Renew – an til å få et behagelig flertall på drøyt 400 mandater.
Det kunne gjort det relativt smertefritt for von der Leyen å få de nødvendige stemmene, selv om hun ikke har full støtte i noen av partigruppene.
Men siden da har Renew blødd mandater. Blant annet trakk tsjekkiske Andrej Babis overraskende sitt parti Ano ut av gruppa fredag. Renew har nå falt fra 102 til kun 74 mandater.
Inn suser ECR
Renew er dermed heller ikke den tredje største partigruppa i parlamentet lenger.
Derimot har EU-skeptikerne i Europeiske konservative og reformister (ECR) sust inn på tredjeplassen, anført av EUs nye maktfaktor, Italias Giorgia Meloni.
Meloni har vært åpent sur over at hun og ECR ikke ble tatt med i rådslagingen om toppjobbene.
Det skal blant annet ha vært en av grunnene til at EU-lederne ikke greide å enes om topplederkabalen på det uformelle EU-toppmøtet i forrige uke.
Meloni og Italia krever nå at de får en av de sju visepresidentpostene i kommisjonen i bytte mot deres stemmer i parlamentet.
Les også: Advarer mot høyresiden i USA: – Det som plager meg mest, er den eksplisitte ekstremismen
Vanskelig balansegang
Men nettopp det betyr en vanskelig balansegang for von der Leyen.
S & D har nemlig gjort det tindrende klart at dersom hun beveger seg mot høyresiden for å hente støtte, mister hun deres stemmer.
Von der Leyen kan også henvende seg til De Grønne, som har 53 mandater, men da risikerer hun å miste støtte i sin egen partigruppe EPP.
– Det kommer til å bli veldig vanskelig å stable en majoritet på beina, sier professor i sammenlignende politikk Simon Hix til Politico.
– Hun vil måtte balansere på line, slår han fast.
Samtidig finnes det per dags dato ingen alternativer til von der Leyen.
Les også: Julian Assange er en fri mann: – En historisk dag
Les også: EU tar en høyresving
Les også: Elleve EU-land retter fiskekritikk mot Norge
---
Fakta om EUs valgprosess
- 27.–28. juni: EU-toppmøte. EUs stats- og regjeringssjefer skal vedta hvem som får topposisjonene i unionen. Toppmøtet skal etter planen også bli enige om en strategisk agenda for den neste perioden.
- 16.–18. juli: Det nyvalgte EU-parlamentet møtes i Strasbourg. De 720 representantene skal velge parlamentets egen president, og – om alt går etter planen – godkjenne EU-kommisjonens president.
- Juli-august: Medlemslandene spiller inn sine forslag til kommissærer til EU-kommisjonens president, som setter sammen et team.
- September-oktober: Alle kommissærene må gjennom en grilling i komiteene i EU-parlamentet. Enkelte kan bli byttet ut.
- Oktober-november: EU-parlamentet stemmer over den nye EU-kommisjonen som helhet
- November-desember: Den nye kommisjonen tiltrer.
- 1. desember: Den nye presidenten for Det europeiske råd tiltrer.
---
