EU vedtok lov som kan få stor betydning for Norge

Av Bibiana Piene/NTB

Forordningen Net Zero Industry Act (NZIA) ble mandag formelt vedtatt av EUs ministerråd.

Hensikten er å få fart på utviklingen av nullutslippsteknologier i industrien, noe som er nødvendig for å nå EUs ambisiøse klimamål.

NZIA er merket EØS-relevant og kan få stor betydning for Norge.

– Prioriteres høyt

Norges ferske næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var nylig i Brussel for å diskutere loven med EU-kommisjonen.

Regjeringen er nå i ferd med å avklare EØS-relevansen.

– Vi prioriterer dette arbeidet høyt og håper å ferdigstille denne vurderingen innen kort tid, sier Myrseth til NTB.

Hennes forgjenger Jan Christian Vestre (Ap) har tidligere vært soleklar på at NZIA må innlemmes i Norge.

– Norge har inngått et grønt industripartnerskap med EU, og det er viktig at man følger det samme regelverket, sa Vestre til NTB han besøkte Brussel i mars.

Les også: Norske Mikael kjemper i Ukraina: – Et helvete

Høye ambisjoner

Ifølge NZIA skal minst 40 prosent av innsatsvarer og nøkkelteknologier som trengs til produksjon av blant annet vindturbiner, batterier, hydrogen, varmepumper, solcellepaneler og strømnett, heretter komme fra EU-land.

I dag blir opptil 90 prosent av råvarene som trengs, importert fra Kina.

Saksbehandlingen for nye industriprosjekter skal kortes ned og forenkles. I tillegg stilles en egen pengesekk til rådighet for leverandørindustrien.

Flere av nøkkelområdene, som havvind, batteriproduksjon og hydrogen, er norske satsingsområder.

Norge har hele veien protestert kraftig mot kortere saksbehandlingstid, men har bare delvis blitt hørt.

Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Vi kan dele kvinner inn i to grupper

Karbonfangst- og lagring

Også det andre beinet NZIA står på, karbonfangst- og lagring (CCS), er høyst relevant for Norge, som ligger i tet på teknologiutviklingen.

NZIA innfører imidlertid et helt nytt prinsipp: Loven pålegger EUs olje- og gasselskaper å bygge opp kapasitet til å lagre minst 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030.

Målet er å få i gang verdikjeden innen CCS. For så lenge det ikke finnes nok steder å lagre karbonet, er industrien tilbakeholden med å bygge opp kostbare fangstanlegg.

Det er litt som høna og egget, sier kilder NTB har snakket med. Flere er også fornøyde med at petroleumsindustrien nå må yte sin skjerv i det grønne skiftet.

– Det skulle bare mangle at selskapene som tar karbon opp av bakken, blir holdt ansvarlig for å putte CO2 tilbake i bakken, sier seniorrådgiver i Bellona Olav Øye til NTB.

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Pålegges ansvar

Hvis loven blir innlemmet i EØS-avtalen, betyr det at norske olje- og gasselskaper må bygge opp CO2-lagre på norsk sokkel.

Det store spørsmålet er imidlertid hvor mye av ansvaret som blir pålagt norske selskaper.

I NZIA heter det nemlig at dersom Norge innlemmer loven, vil også målet om 50 millioner tonn CO2 bli «justert deretter».

Hva det betyr, er foreløpig helt uklart.

Men etter det NTB kjenner til, vil ansvaret for å bygge opp CO2-lagre beregnes ut fra en nøkkel der selskapenes andel av olje- og gassproduksjonen i Europa de siste tre årene vil ligge til grunn.

Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger

Kan få brorparten

Med andre ord, hvis andelen er 10 prosent, får oljeselskapene ansvar for å bygge opp 10 prosent av lagringskapasiteten.

Ettersom Norge er desidert størst på olje og gass i Europa, kan brorparten av forpliktelsene dermed falle på norske selskaper.

Bellona mener at Norge må være forberedt på å lagre mye mer.

– Norge produserer flere ganger så mye olje og gass som EU. Det kan bety at Norge alene må lagre mye mer enn EU-landene, i størrelsesorden 100 millioner tonn eller mer, sier Øye.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Mindre positiv

Offshore Norge har tidligere presset på for at Norge skal si ja til NZIA. Men nå er de ikke lenger like positive.

– Slik loven er utformet nå, er det ikke mulig å vite hva EU-reguleringen vil bety for aktørene på norsk sokkel, påpeker fagsjef Ann-Cathrin Vaage i Offshore Norge overfor NTB.

– Det sies ingen ting om på hvilken måte dette målet skal justeres. Det sies heller ingen ting om hvordan CO2-lagre på norsk sokkel skal kunne brukes til å oppfylle målet, sier hun.

Les også: Stine tok opp jakten på mannen som voldtok henne som barn (+)

– Stor betydning

Fornybar Norge står på sin side fast på at NZIA må inn i EØS-avtalen, ikke minst på grunn av den norske havvindsatsingen.

– Dersom rettsakten ikke innlemmes i EØS-avtalen, vil Norge kunne bli regnet som tredjeland og ikke regnes som å bidra til de europeiske målene. Dette vil svekke insentivene til å investere i Norge, heter det i et notat NTB har fått tilgang til.

Les også: Strid om rovdyr: – Nå ble jeg mer misfornøyd enn jeg var

Les også: Jeg trenger aktiv livshjelp og lindring – ikke dødshjelp

---

Fakta om EUs lov om nullutslippsindustri

• Loven omtales ofte som NZIA – Net Zero Industry Act. Den ble lagt fram av EU-kommisjonen i mars i fjor som en del av EUs grønne industriplan.
• Rettsakten er et av EUs hovedgrep for å avkarbonisere industrien. Ambisjonen er at innen 2030 skal 40 prosent av nøkkelteknologier og innsatsvarer til grønn energiproduksjon være produsert i EU. I tillegg håper man å kapre 15 prosent av verdensmarkedet.

På lista over strategiske teknologier er:

– sol- og vindenergi

– batterier

– varmepumper

– hydrogen

– biogass

– elnett

– kjernekraft

• Avbyråkratisering og raskere saksbehandling skal gi insentiv til nye prosjekter, mens det lages et eget regelverk for innkjøp og offentlige auksjoner.
• EU har i tillegg opprettet en egen støtteordning – STEP.
• NZIA pålegger olje- og gasselskaper i EU å bygge opp en kapasitet for lagring av 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030.
• Dersom rettsakten innlemmes i EØS-avtalen, kan volumet øke. Norske olje- og gasselskaper kan få en stor del av ansvaret.
• NZIA henger sammen med direktivet om kritiske råvarer (CRMA) som ble vedtatt tidligere i år. Innen 2030 skal EU selv utvinne 10 prosent av de kritiske råvarene som trengs i grønn energiproduksjon, mens 25 prosent skal resirkuleres. 40 prosent av råvarene skal foredles i EU-landene.
• Norge har store forekomster av flere kritiske råvarer, blant annet sjeldne jordmetaller. Norge er også Europas største produsent av aluminium, som er med på lista.

---