Loven har ført til enorme protester i Georgias hovedstad Tbilisi. Den er også møtt med fordømmelse fra en rekke land og fra EU.
Den politiske direktøren til Ungarns statsminister Viktor Orban bifaller på sin side den omstridte loven i et innlegg på X/Twitter.
– Vi har ingen planer om å legge ned veto mot Georgias lov om åpenhet om utenlandsk påvirkning, men vil oppfordre til tilsvarende lover over hele EU, skriver Balazs Orban, som ikke er i slekt med statsministeren.
– Å beskytte sin suverenitet mot uønsket utenlandsk påvirkning er ikke en trussel, men en forutsetning for demokrati. Det et det loven handler om, og i stedet for å fordømme den, burde EU kanskje følge etter, sier den politiske direktøren.
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
Krever registrering
Den kontroversielle georgiske loven krever at organisasjoner og medier som får mer enn 20 prosent av finansieringen sin fra utlandet, registrere seg som aktører som handler i tråd med interessene til en fremmed makt.
Kritikere sier den speiler en undertrykkende russisk lov som har blitt brukt til å kneble politisk opposisjon. Den ses på som et symbol på at den tidligere sovjetrepublikken de siste årene har kommet tettere på Russland.
Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»
Stanset felles EU-fordømmelse
Ungarn, som er det eneste EU-landet som har beholdt nære bånd med Russland siden invasjonen av Ukraina, er også en tydelig alliert av myndighetene i Georgia.
Ungarske myndigheter satte foten ned for en EU-resolusjon som fordømte det omstridte lovvedtaket. Fordømmelsen ble senere sendt ut av EUs utenrikssjef Josep Borrell og EU-kommisjonen.
