Flagget til topps for Sverige i Nato

Av Bibiana Piene/NTB

Noen minutter over klokka 12, i øsende regn og til tonene av den svenske nasjonalsangen, ble det blå og gule flagget heist, både i Brussel og i hele Nato.

– Velkommen til Nato. Dette er en historisk dag, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg i forkant av den symboltunge seremonien.

– Støtte fra hele Sverige

– Flagget skal nå henge her med støtte fra hele det politiske Sverige, sa statsminister Ulf Kristersson.

Anført av kronprinsesse Victoria stilte Sverige med en større delegasjon i Brussel mandag, med både utenriksminister Tobias Billström, forsvarsminister Pål Jonson og forsvarssjef Michael Bydén til stede.

I tillegg til Kristersson var også lederne for de fem største partiene i Sverige til stede.

– Sverige er nå en del av Nato – et stolt medlem og alliert, sammen med våre nærmeste venner og partnere, sa Kristersson, som retter en særlig takk til Stoltenberg.

– Uten din utrettelige innsats hadde vi ikke stått her i dag.

– Bra for alliansen

– Sverige har lenge vært en partner. Nå er dere en alliert og har tatt deres rettmessige plass ved Natos bord, sa Stoltenberg.

– Å bli med i Nato er bra for Sverige og bra for alliansen. Dette er en historisk dag.

Med Sverige teller forsvarsalliansen nå 32 medlemsland.

Det svenske flagget skal heretter vaie side om side med Tyrkias flagg, som ved en skjebnes ironi.

Som kjent stilte Tyrkia seg i mange måneder på bakbeina for Sveriges inntreden i Nato.

Men ettersom flaggene henger i alfabetisk orden, havner Sverige mellom Spania og Tyrkia.

Nordisk forsvarssamarbeid

Sveriges inntreden er spesielt viktig for de nordiske landene og også for Baltikum, påpekte Nato-sjefen.

– Dette er en stor dag for Nato, men ikke minst for det nordiske forsvarssamarbeidet. Det er første gang siden Kalmarunionen på 1300-1400-tallet at de nordiske landene har et felles forsvar, sa Stoltenberg, som viet en stor del av talen sin til igjen å understreke viktigheten av å fortsette støtten til Ukraina.

Nato-sjefen framholdt at Sverige har førsteklasses militære kapabiliteter og en stor forsvarsindustri som de nå bringer med seg i alliansen.

Sverige er også blant landene som bruker mer enn 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar og dermed har oppnådd Natos toprosentmål.

Russiske reaksjoner

Russland har tidligere truet med reaksjoner dersom Sverige går med i Nato.

– Vi må være på vakt. Russland vil være en trussel i overskuelig framtid, sa Kristersson.

Stoltenberg sier samtidig at det ikke foreligger noen umiddelbare trusler mot noe Nato-land.

– Det er av den enkle grunn at Nato er der, sa han.

Natos 33. medlemsland kan bli Ukraina.

– Ukraina vil bli Nato-medlem. Spørsmålet er ikke hvis, men når, sa Stoltenberg.

Om Ukraina kommer et skritt nærmere et medlemskap på Nato-toppmøtet i juli, gjenstår å se.

Måtte vente

Sverige måtte vente uventet lenge på å få godkjent sin Nato-søknad, først av Tyrkia og dernest av Ungarn.

Først torsdag i forrige uke var alle papirene undertegnet og levert til USA, og Sverige kunne formelt erklæres som Nato-medlem.

Sverige søkte om Nato-medlemskap sammen med Finland i mai 2022. 4. april i fjor ble Finland Nato-medlem, mens Sverige altså måtte vente nesten ett år lenger.

Les også: Svensk riksdagspolitiker: «Dra tilbake dit du kom fra!»

Les også: Hvorfor har vi organisert samfunnet vårt sånn?

---

Fakta om Sveriges vei mot Nato-medlemskap

• 24. februar 2022: Russland går til fullskalakrig mot Ukraina.
• 30. mars 2022: Daværende statsminister Magdalena Andersson åpner for et svensk Nato-medlemskap. Begrunnelsen er at sikkerhetssituasjonen i Europa er fullstendig forandret.
• Mai 2022: Både Sverige og Finland søker om medlemskap i Nato. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan opplyser at landet ikke kommer til å si ja til søknadene.
• 23. mai 2022: Tyrkia offentliggjør en liste med krav for å godta svensk Nato-medlemskap.
• 28. juni 2022: Nato-toppmøtet i Madrid starter. Tyrkia dropper sitt veto mot Sverige og Finland etter samtaler mellom landene.
• 5. juli 2022: Sverige og Finland får formelt status som kommende medlemmer.
• 4. april 2023: Finland blir formelt tatt opp som medlem i Nato etter at Ungarn og Tyrkia som de to siste landene har ratifisert søknaden.
• Juli 2023: I forbindelse med Natos toppmøte i Vilnius lover president Recep Tayyip Erdogan å «så fort som mulig» sende den svenske søknaden til nasjonalforsamlingen for ratifisering.
• 23. oktober 2023: President Erdogan legger fram forslag om å ratifisere svensk Nato-medlemskap for landets nasjonalforsamling. Behandlingen der viser seg å drøye i tid. Parallelt med den tyrkiske prosessen opplyser Ungarn flere ganger at en godkjenning kun handler om «teknikaliteter» og at landet ikke skal være sist med ratifiseringen. I gjentakende uttalelser fra regjeringspartiet Fidesz, med statsminister Orban i spissen, kommer det fram misnøye med hvordan Sverige uttrykker seg om Ungarn.
• 23. januar 2024: Tyrkias nasjonalforsamling godkjenner Sveriges Nato-søknad. To dager senere signerer president Erdogan ratifiseringen.
• 26. februar 2024: Ungarns nasjonalforsamling stemmer for å ratifisere Sveriges søknad etter at regjeringspartiet Fidesz få dager tidligere anbefalte de folkevalgte å gjøre det.
• 5. mars: Ungarns president Tamás Sulyok undertegner ratifiseringen av søknaden.
• 7. mars: Sveriges statsminister Ulf Kristersson signerer tilslutningsprotokollen i Washington, som deretter blir overlevert og undertegnet fra amerikansk hold. Sverige er med det Natos 32. medlem.
• 11. mars: Det svenske flagget heises utenfor Nato-hovedkvarteret i Brussel.

Kilder: TT, NTB

---