Flere eksperter og politikere har uttrykt bekymring for hva som vil skje med Nato og støtten til Ukraina hvis Donald Trump vinner presidentvalget i USA 5. november. Ekspresidenten har truet med å trekke amerikanerne ut av forsvarsalliansen hvis han kommer til makten, og har i tillegg truet presidenten i et stort Nato-land med å ikke beskytte dem dersom landet ikke betalte for seg.
Oberstløytnant Joakim Paasikivi, som blant annet følger Russlands krig i Ukraina tett, erkjenner i et intervju med Expressen at ukrainerne vil slite dersom USA dropper den militære og økonomiske støtten til landet. Han sier i tillegg at det ikke vil la seg gjøre for Europa å «erstatte» USAs bidrag i Nato.
– Om Trump blir president og vil trekke seg ut av Nato – noe som rent praktisk er ganske vanskelig å gjøre – så vil det nok ikke gå, nei. Men så må man huske på at selv om USA bidrar med utrolig mange penger militært inn i Nato, har de på den andre siden hele verden å tenke på, sier Paasikivi.
Trump, transaksjonspolitikeren
Mange vil si at amerikansk sikkerhet er knyttet til europeisk sikkerhet, forklarer den svenske oberstløytnanten. Dermed går det ikke helt an for USA å «koble seg fra» Nato uten å risikere uheldige konsekvenser. Paasikivi peker videre på at Trump er en «transaksjonspolitiker», som ser på alt som en forretning.
– Det gjør at om man på noen måte kan få Trump til å forstå og tro på at han tjener på det, og at hans «selskap» USA tjener på det, da kan støtten (til Ukraina og videre Nato-medlemskap) fortsette. Slik var det forrige gang han var president, da tenkte Trump at Nato lønte seg for ham.
Det samme har Fiona Hill, tidligere Russland-rådgiver under Trump i Det hvite hus, vært inne på.
– Trump har et veldig forretningsmessig syn på verden. Han ser på en måte på deler av Europa som et sameie – og på seg selv som huseieren der. «Hvis du ikke betaler, får du ikke beskyttelse». Det er akkurat den måten han tenker på, sa Hill til Dagsavisen nylig.
Les også: Stoltenberg svarer Macron om soldater til Ukraina
Forsker: – Ta Trumps kritikk på alvor
Det er mye usikkerhet rundt hva som vil skje hvis ekspresidenten vinner valget, innrømmer Joakim Paasikivi.
– For Trump virker ikke å ha noen annen plan enn å hevne seg på dem som ikke lot ham bli sittende forrige gang, sier oberstløytnanten.
Også der er han på linje med Russland-ekspert Hill.
– Donald Trump kommer til å være på jakt etter hevn hvis han blir president igjen etter valget 5. november. Han er ute å ta enhver som har våget å trosse ham. Det var en virkelig sterk gjennomgangsmelodi da jeg var en del av Trump-administrasjonen. Han ønsker å ramme alle som har sagt ham imot, sa hun til Dagsavisen.
Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har også kommentert bekymringene om Trump og Nato overfor Dagsavisen. Han mener mye kan gjøres fra Europas side før Trump eventuelt vinner valget og deretter potensielt vil kunne gjøre alvor av Nato-trusselen.
– Det første er å ta kritikken til Donald Trump på alvor: Øke forsvarsbudsjettene signifikant, sa Friis nylig.
Les også: Hva om noe skjer med Trump eller Biden? – Helt rasjonelt å diskutere det
– Ta eierskap til Ukraina
Under Donald Trumps presidentperiode i 2016-2020 beskyldte nemlig Trump europeiske land som Tyskland for å være «gratispassasjerer» og truet med å trekke USA ut av alliansen. Den kritikken har han stått ved.
Nato har som mål at alle medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar. 18 av 31 medlemsland oppfyller dette målet i 2024, har Natos generalsekretær Jens Stoltenberg opplyst, ifølge NTB.
Det andre Europa må gjøre i tillegg til økning av forsvarsbudsjettene, mener Karsten Friis, er å ta et klart politisk eierskap til Ukraina.
– Begge deler for å motvirke et mulig amerikansk argument om at europeere er gratispassasjerer, poengterte forskeren.
Natos toppmøte i Washington i sommer, som finner sted rett før kongressen til Det republikanske partiet, er en god anledning for å vise en samlet europeisk kurs og strategi, sa forskeren.
– Men det vil fordre god europeisk koordinering – noe som ikke er så enkelt etter at Storbritannia gikk ut av EU.
Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato
Les også: Trump på bunn i ny undersøkelse: Tidenes verste president
Les også: Lavrovs stikk til Trump: – Han gjorde ingenting
---
Fakta om Natos artikkel 5
- Forsvarsalliansen NATO er bygd opp på grunnlag av Atlanterhavspakten fra 1949.
- Artikkel 5 i pakten sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene i Europa eller Nord-Amerika er et angrep mot alle. Hvis et slikt angrep finner sted, vil den enkelte medlemsstat selv ta stilling til med hvilke midler angrepet skal besvares.
- Artikkelen er gjort gjeldende én gang, i forbindelse med terrorangrepet mot USA 11. september 2001.
Kilde: NTB
---
