Natos tidligere generalsekretær Fogh Rasmussen skriver i Financial Times at Vesten ikke har gått langt nok i sine sanksjoner mot Russland, etter at president Vladimir Putin og Kreml gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Han mener det nå må utøves et større press fra Vestens side.
– En seier i denne utmattelseskrigen avhenger av hvorvidt Ukrainas allierte kan produsere mer enn sin motstander, innleder dansken, og viser til produksjonen av ammunisjon og øvrig militært utstyr.
Håpet i begynnelsen var at Vestens sanksjoner etter hvert skulle tvinge Putin til forhandlingsbordet. Men så har ikke skjedd, påpeker han.
Fogh Rasmussen foreslår derfor både innstramming av eksisterende sanksjoner, et nytt fokus på sanksjoner som vil omfatte tungindustrien, og bruk av sperrede russiske midler på Ukraina.
Russiske eiendeler verdt over 200 milliarder euro – godt over 2.200 milliarder kroner – er nemlig sperret av EU som en del av sanksjonene etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette er verdier som gir flerfoldige milliarder i avkastning, ifølge NTB.
Påvirker handelsavtaler med russerne
Dansken påpeker viktigheten av å se på hvordan Russland bruker tredjeparter til å omgå vestlige sanksjoner der det er mulig.
– Til tross for flere runder med sanksjoner, fikk Russland tilgang på komponenter fra Vesten verdt mer enn 2,6 milliarder euro – til bruk i militær produksjon – i 2023, skriver Fogh Rasmussen.
Finansavisen har blant annet omtalt at Tyrkia har seilt opp som «eksporthull» for russerne.
«Råvarehandelsgiganten Glencore fraktet tusenvis av tonn med russisk kobber, gjennom Tyrkia til Italia i år. Det viser hvordan frakt gjennom tredjepartsland grumser til bildet av Europas sanne avhengighet av russiske råvarer», skrev avisen i høst.
Sjefforsker Cecilie Sendstad hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) følger Russlands makro- og forsvarsøkonomi tett, og har lest Fogh Rasmussens tekst.
– Det kan nok absolutt hjelpe dersom det innføres tredjepartssanksjoner mot land som bistår Russland med sanksjonsomgåelser, innleder FFI-forskeren til Dagsavisen.
Som eksempel viser hun til at USA i 2017 innførte Counter America’s Adversaries Through Sanctions Act (CAATSA), som tilsa at USA kunne sanksjonere land som handlet med Russland.
– I etterkant av dette har land avbrutt handelsavtaler med Russland – blant annet skulle Egypt importere kampfly, men trakk seg ut av avtalene. Det har ikke kommet offisielle uttalelser om hvorfor handelsavtalene er brutt, men det har vært spekulasjoner om at det har vært frykten for sanksjoner fra USA som har ligget bak, forklarer Sendstad.
Russland og Belarus har sagt stopp
Hun sier Russland til en viss grad har lykkes med sanksjonsomgåelse siden fullskala-invasjonen av Ukraina begynte, men poengterer samtidig at russerne har dårligere tilgang på varer enn tidligere.
Sendstad sier hun tar utgangspunkt i hva som skjedde i 2022, siden det foreløpig ikke finnes handelsdata for 2023 for de fleste land. Russland og Belarus har dessuten sluttet å rapportere sine handelsdata. Dermed tar FFI-forskeren forbehold om at det kan det ha skjedd endringer.
– Men fra 2021 til 2022 falt eksporten av nesten samtlige varekategorier til Russland, noe som sannsynligvis skyldes både utestengelsen fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT (Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication), som har gjort det vanskelig å få foretatt oppgjør, og at mange varer ble sanksjonert.
Spesielt stort var fallet innen elektroniske komponenter, en kategori som blant annet inneholder halvledere, forklarer hun.
Halvledere er en gruppe stoffer som leder elektrisk strøm dårligere enn metalliske ledere, som kobber, men bedre enn isolatorer, som glass. Bruk av halvledere danner grunnlaget for hele den moderne mikroelektronikken, ifølge Store norske leksikon.
– Et dypdykk i varekategoriene som er spesifikt sanksjonert, viser at eksport av halvledere til Russland ble halvert fra 2021 til 2022, mens testutstyr for elektronikk falt med 30 prosent. Det er en omdirigering av hvor handelen skjer fra – som Fogh Rasmussen beskriver, sier Sendstad.
Les også: Orbans kommentar om Trump fikk stormende applaus
Olje og gass står sentralt
Flere land bidrar til at russerne lykkes med sanksjonsomgåelser, spesielt Kina når det kommer til halvledere, forklarer hun.
– Men i 2022 klarte Russland i hvert fall ikke å erstatte i nærheten av det som tidligere ble kjøpt fra andre land. Kinesisk eksport av halvledere til Russland økte med 100 milliarder dollar, mens netto reduksjon utgjorde nesten 770 milliarder dollar.
Anders Fogh Rasmussen mener i sin tekst at det er viktig «å begrense og forstyrre russiske olje- og gassforsyninger» i fortsettelsen.
Cecilie Sendstad trekker i den forbindelse fram at Vesten brukte en del tid på å innføre sanksjoner mot den russiske oljenæringen.
– Det har gjort at Russland fikk en omstillingsperiode, og lyktes i å skaffe andre fartøy som kunne frakte oljen, sier hun.
Les også: Ekspert om Trumps Nato-advarsel: – En vekker for Europa
Ukraina og fryste midler
Konsekvensen har vært at etter hvert som tiden har gått, har prisene på russisk referanseolje (Ural) steget. Det er blitt solgt til verdier over pristaket på 60 dollar fatet, påpeker Sendstad.
– Før jul strammet USA inn, og satte inn tiltak mot sanksjonsbrytere. Det har hjulpet, og prisene på Ural-oljen har i ettertid gått ned. Dette viser at innstramming av sanksjoner virker, men også at Russland klarer å tilpasse seg over tid. Selv om de ikke klarer å drifte det like profitabelt som tidligere, sier hun.
Når det gjelder sperrede russiske midler, mener FFI-forskeren at disse vil være til klar hjelp for Ukraina.
– Aberet er at andre nasjoner kan begynne å kvie seg fra å investere på vestlige børsmarkeder, av frykt for at de skal kunne havne i samme situasjon. Det er nok ikke ønskelig, verken for landene der fondene er plassert, eller for Vesten som en økonomisk stormakt. I tillegg er det en risiko for at Russland overtar og «nasjonaliserer» flere vestlige selskaper – dog er nok disse verdiene allerede ansett for å være tapt for de fleste allerede, sier Sendstad.
– For første gang i postsovjetisk tid, er forsvarsbudsjettet nå høyere enn de sosiale utgiftene. Men – de sosiale utgiftene øker også! Det føderale budsjettet er ikke i balanse, og underskuddet dekkes ved å tappe av velferdsfondet og kreve ekstraordinære skatteinnbetalinger fra de lønnsomme delene av russisk økonomi – spesielt olje og gass, sa FFI-forskeren i januar.
Les også: Lavrovs Trump-stikk: – Han gjorde ingenting
Les også: Medvedev om skarpe utspill: – Urettferdig behandlet
Les også: Ekspert om Putins frykt: – Det kan utfordre regimet hans
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Dansk forsker om Putins nye grep: – Det er en dyr krig. Meget dyr