Ekspert om Putins frykt: – Det kan utfordre regimet hans

– Det store for Putin – og dette er veldig viktig for presidenten – er at det ikke skal finnes et alternativ til ham i Russland, sier bulgarske Ivan Krastev til Dagsavisen.

Krastev er styreleder for tankesmia Centre for Liberal Strategies i Sofia. Han er i tillegg en av grunnleggerne av tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR), og følger europeisk politikk og krigen i Ukraina tett.

Statsviteren trekker fram et poeng han også har brukt i et innlegg hos Financial Times, nemlig det han kaller «Zjukov-effekten». Den legendariske generalen Georgij Zjukov var mannen som førte sovjetiske styrker inn i Berlin da Tyskland måtte gi tapt i andre verdenskrig.

– Putin ønsker ikke å se en populær, russisk general. Han vil ikke at det skal vokse fram heltetyper. I Putins hode er nemlig en populær general det eneste som kan utfordre regimet hans, forklarer Krastev.

Ukraina-eksempel

Dette er også grunnen til at man ikke ser mange navn på russiske generaler i statlige russiske medier, sier statsviteren.

– Putin holder seg til general og forsvarssjef Valerij Gerasimov, for eksempel, og andre som ligner Gerasimov – altså typer som ikke er spesielt populære, og som heller ikke er unge og dynamiske.

Putin var naturlig nok veldig misfornøyd da Wagner-gruppen og dens leder Jevgenij Prigozjin marsjerte mot Moskva i fjor sommer. Opprøret ble til slutt avblåst etter en avtale om at Prigozjin fikk flytte til Belarus.

Knappe to måneder senere, 23. august, styrtet et privatfly på vei mellom Moskva og St. Petersburg. Prigozjin og flere andre Wagner-medlemmer sto på passasjerlisten.

Ivan Krastev trekker også fram forsvarssjef-byttet som nylig skjedde i Ukraina som et skrekkeksempel i Putins hode. Daværende general og forsvarssjef Valerij Zaluzjnyj fikk stadig bedre oppslutning blant folket, mens Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har hatt fallende popularitet – noe Krastev sier han ikke er overrasket over etter snart to år med krig. Nylig bekreftet Zelenskyj at forsvarssjefen var erstattet av Oleksandr Syrskyj, oberst-generalen som har ledet landets bakkestyrker.

I etterkant fikk Zaluzjnyj æresmedalje av presidenten, som uttalte at Zaluzjnyj er en «helt av Ukraina». Zelenskyj skal også ha foreslått at den nå avgåtte forsvarssjefen bør forbli en del av teamet som leder krigen, ifølge NTB.

Les også: Mener Putins grep er feilslått: – Det gjør Ukraina mer anti-russisk

Putin og 2024

Russerne har vært på offensiven i krigen så langt i 2024, i det som er blitt beskrevet som et skjebneår for Ukraina. Samtidig er det valgår i Russland. Det regnes allerede som sikkert at Putin vinner sin femte periode som president i valget. Ikke bare er de fleste opposisjonspolitikere enten fengslet eller sendt i eksil, men praktisk talt alle medier i Russland er under statlig kontroll.

– Det kalles valg, men det er jo en slags lojalitetsparade. Så i prinsippet har Putin vunnet allerede, i og med at han stiller, har oberstløytnant Joakim Paasikivi ved den svenske Försvarshögskolan tidligere uttalt.

Ivan Krastev gjestet tirsdag Oslo Energy Forum for å snakke om det geopolitiske bildet i en verden preget av uro på mange fronter, deriblant krigen i Ukraina.

– I 2024 ser vi en sammenflettet kombinasjon av kriger og valg i ulike land. Man kan merke at det er en dramatisk stemning i luften, sier statsviteren.

For Vladimir Putins vedkommende mener Krastev at presidenten spesielt har lyktes med en ting på hjemmebane, i sin retorikk om krigen i Ukraina: Der planen først var en rask «spesialoperasjon», som viste seg å ikke gå slik presidenten ønsket, har det siden blitt til krigen mot Vesten og Nato.

– «Spesialoperasjonen» var over i september 2022, da Putin kunngjorde en delvis mobilisering. Man setter ikke i gang en mobilisering i en spesialoperasjon, sier Krastev og ler, lettere oppgitt.

Flaks og strategi i krig

Uansett hva som skjer i krigen i Ukraina, trekker statsviteren fram en faktor som han håper ukrainerne har på sin side.

– Flaks. Ikke alt i krig handler om strategi, noe handler også om at man er heldig nok. Så en ting jeg ber folk håpe og be om, er at ukrainerne skal være heldige, sier en smilende Krastev.

Han tror ikke nødvendigvis at ukrainere flest går rundt og grubler masse over det politiske kaoset rundt krigen.

– Hvis man begynner å tenke på negative konsekvenser av en krig man kjemper i, så kan jo det bli veldig deprimerende. Jeg tror ikke ukrainere bruker masse tid på å tenke på hva en Donald Trump-seier i USA kan bety for Ukraina, for eksempel, sier bulgareren.

Les også: Topp-republikaneren tordner om Ukraina-kaos: – Hvert eneste argument er feil

Les også: Angripes av Carl Bildt: – Krigen er et Putin-show

Les også: Putin sier at han foretrekker Biden framfor Trump

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
• I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
• 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner. Putin stiller til gjenvalg som president i mars 2024.
• Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.

(Kilder: NTB, AFP)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen