Blant dem som nå vender seg mot Trump finner vi tidligere kongressmenn, dommere, statssekretærer og guvernører.
Høringene i Trumps ankesak starter torsdag 8. februar. Altså allerede neste uke.
I korthet handler saken om at delstaten Colorados høyesterett i desember 2023 besluttet at Trump ikke oppfyller kravene til å bli president. De mener Trump blant annet har brutt med grunnloven.
– De (radikale venstrevridde) vil gjøre om FBI og justisdepartementet til våpen, slik skal de jukse. De radikale demokratene fusket i valget i 2020. Vi skal ikke tillate dem å fuske i valget i 2024. Hver gang disse radikale demokratene, marxist-kommunistene og fascistene sikter meg for noe, anser jeg det som en ære. Jeg blir siktet for dere, sa Donald Trump i et valgkampmøte i Las Vegas, Nevada.
Han brukte mesteparten av taletiden sin til å snakke om USAs sørlige grense, og hvor bra valgkampen gikk.
Beskytte landet
I paragraf 3 i grunnlovens 14. tillegg står det at ingen som har sverget under ed at de skal beskytte landets grunnlov, og som i ettertid har forsøkt å gjøre opprør mot landet og dets grunnlov, skal få lov til å inneha noe offentlig verv igjen. Dette kan omgås med 2/3 majoritet i både Kongressen og senatet.
I kjennelsen står det at Donald Trump skal ha oppfordret til et angrep på Kongressen den 6. januar 2021, i et forsøk på å hindre ratifisering av president Joe Biden som valgets vinner. Angrepet kostet fem mennesker livet.
Amerikanske justismyndigheter skriver på sine nettsider at mer enn 1265 mennesker så langt har blitt arrestert etter angrepet, og at anslagsvis 749 så langt har blitt dømt for lovbrudd.
Partifeller til unnsetning
I forkant av høringene har det dukket opp flere innspill til den føderale høyesteretten, både for og imot Trump.
Den tidligere presidentens advokater har hevdet at rollen som president ikke er et offentlig amerikansk verv som beskrevet i grunnlovens 14. tillegg, paragraf 3, og at dette dermed ikke kan ekskludere ham for å ha begått et opprør. Videre hevder de at han aldri har oppfordret til noe opprør i det hele tatt, skriver The Guardian.
De hevder at kun Kongressen kan bestemme om en president møter alle kriterier for å inneha vervet eller ikke.
Den republikanske nasjonalkomité og den republikanske kongresskomité har også kommet med sine innspill til støtte for Trumps sak.
Deres første hovedargument er at det 14. grunnlovstilleggets paragraf 3 kun omtaler at en som har begått et opprør mot landets grunnlov ikke får inneha et offentlig verv. De presiserer at Trump ikke per nå innehar et slikt verv, og at paragrafen ikke forbyr noen fra å stille til valg for å vinne et slikt verv. De anerkjenner imidlertid ikke at Trump har begått et slik brudd.
Med andre ord – han skal ha lov til å «søke» på stillingen inntil videre.
Imot Trump
En rekke tidligere prominente amerikanske republikanere har derimot gått imot Trump, og mener den føderale høyesteretten må opprettholde kjennelsen til delstaten Colorados høyesterett.
En av dem er tidligere delstatsdommer J. Michael Luttig, som mener Trump har diskvalifisert seg selv.
Et utvalg av dem er som følger:
• Tidligere republikanske guvernører Marc Racicot fra Montana, William Weld fra Massachusetts og Christine Todd Whitman fra New Jersey:
– Det er et grovt brudd på grunnloven. Ingen har rett til å stille til valg. Du må møte en del kvalifikasjoner først. De har vært der i 235 år. Du må være 35 eller eldre, og du må være født her, og være statsborger. Et fjerde krav er at du kan ikke ha tatt en ed om å beskytte grunnloven, for å så delta i et opprør mot den, svarte Racicot på spørsmål fra MSNBC om hvorfor de skrev en henvendelse til høyesterett.
• Tidligere republikanske kongressmedlemmer Rod Chandler, Tom Coleman, David F. Emery, Wayne Gilchrest, Jim Greenwood, Bob Inglis, John LeBoutillier, Scott Rigell, Reid Ribble, Peter Smith, Dave Trott og Joe Walsh:
Ifølge henvendelsen til høyesterett mener de at Colorados høyesterett med rett konkluderte i at Trump oppfordret til opprør, og at det finnes tverrpolitisk enighet om dette. Videre skriver de at utøvelse av grunnlovstillegg artikkel 14 paragraf 3 etter valget, slik det republikanske parti ønsker, kan mane til politisk vold.
• Tidligere republikansk statssekretær for Colorado, Mary Estill Buchanan:
Hun ønsker at den føderale høyesteretten bør opprettholde dommen fra Colorados høyesterett.
– Trump ønsker et annet regelsett. Han mener at, siden han er en tidligere president som nå stiller til gjenvalg, at han fortjener forskjellsbehandling, står det i henvendelsen.
Flere ekspertuttalelser
I tillegg til disse har flere prominente dommere, historikere, advokater og professorer engasjert seg i saken, blant annet:
• Seks tidligere høyesterettsdommere fra ulike delstater: Paul H. Anderson fra Minnesota, Fernande Duffy fra Massachusetts, James Exum, Jr. fra North Carolina, Joseph Grodin fra California, James Nelson fra Montana, Robert Orr fra North Carolina og Peggy Quince fra Florida.
De mener den føderale høyesteretten bør opprettholde dommen fra Colorados høyesterett.
I sitt skriv til den føderale høyesteretten skriver de blant annet at delstater ikke behøver føderal lovgivning for å håndheve grunnlovstillegg 14, paragraf 3. Videre mener de at delstater ikke trenger godkjenning fra kongressen for å håndheve grunnlovstillegget.
• Nåværende statssekretær fra Colorado, Jena Griswold
• Seks ytterligere prominente amerikanske professorer, deriblant dem forfatteren og historikeren Timothy Snyder.
De mener Trump dro nytte av såkalt «paramilitære» støttegrupper, som blant annet prøvde å skremme den republikanske delstatspolitikeren og republikaneren Russell Bowers til å gå imot valgresultatet i Arizona og overføre valgmenn til Trump. Flere grupper dukket opp utenfor huset hans. Der skal de ha skreket i megafoner, mens Bowers’ datter lå på dødsleiet inne i huset. Dette er dokumentert i 6. januar-komiteens endelige rapport og i komiteens intervju med Bowers selv.
• En gruppe fra kongressens politistyrke sendte også en henvendelse.
Der skriver de at angrepet 6. januar var et resultat av flere måneder med forsøk fra Trump på å sikre seg presidentvervet, til tross for at han tapte valget.
De mener Trump også har brutt grunnlovens første tillegg, som omhandler ytringsfrihet. De mener Trump direkte oppfordret til vold, som ikke er beskyttet under amerikansk ytringsfrihet.
«Sloss som et helvete!», skal Trump ha sagt, før han inviterte folkemengden med seg ned Pennsylvania Avenue, som ender ved kongressbygningen. Hele talen kan du lese her.
Les også: Forfatter om Putin-frykt: – Nato er fortsatt verdens mektigste
[ (+) Gourmetkokken som rømte fra stjernerestaurantene ]
[ Raser mot Ap-forslag om samfunnstjeneste: – Tvangsarbeid ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
