– Den estiske regjeringen har ikke til hensikt å russifisere estiske barn og unge. Derfor vil vi slutte å finansiere russiskspråklige skoler, og gå over til en mer helhetlig estisk utdanning.
Det sa den estiske statsministeren Kaja Kallas til Riigikogu, den estiske riksdagen, 15. januar.
I Estland finnes det to parallelle løp for grunnskole og videregående skole. Det ene er den ordinære estiske skolen hvor undervisningen foregår på estisk. Det andre alternative løpet foregår undervisningen på russisk.
Elever som har tatt utdanningen på russisk har dårligere karakterer, scorer dårligere på tester, og har det vanskeligere i møte med det estiske samfunnet, hvor hovedspråket er estisk, ifølge Evhen Tsybulenko, professor ved juridisk fakultet på Tallinns Tekniske Universitet.
Estland har en stor andel minoritetsspråklige: 27,4 prosent av befolkningen snakker russisk som sitt førstespråk. Målet med å slutte å finansiere de russiskspråklige skolene skal ifølge Kallas være et bredere språkfellesskap, slik at barn og unge stiller mer likt i møte med samfunnet etter utdanningen.
– Vi burde gjort dette for lenge, lenge siden. Bedre sent enn aldri, sa Kallas.
Det er heller ikke bare Estland som vurderer eller har innført tiltak som handler om det russiske språket. Både i Latvia og Litauen har det vært en diskusjon de siste årene.
[ Les også: Russland i FN: Avviser å ha bortført ukrainske barn ]
Et baltisk spørsmål
I 2018 innførte Latvia en språkreform som stanset finansieringen av de russiskspråklige skolene. I ettertid har landet gått enda lenger, og har innført forbud mot russisk på flyplasser, togstasjoner og lignende, ifølge tidsskriftet Foreign Policy. De folkevalgte sa da at målet blant annet var å redusere Russlands innflytelse.
I Latvia snakker hele 36 prosent russisk som sitt førstespråk. Den tidligere politikeren Boris Tsilevitch sier til Foreign Policy at Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har ført til anklager om illojalitet mot russisktalende i de baltiske landene.
Eksperter har sagt at det er vanskelig å vite hvor mange av Latvias russisktalende som faktisk tror på den informasjonen de får om Ukraina-krigen fra russiske myndigheter. Det samme gjelder hvor mange som støtter Vesten. Andre mener at forbud mot å bruke russisk i offentlige rom og forby russiskspråklige medier, kan være kontraproduktivt. FN har også vært ute og kritisert Latvia og omtalt loven som diskriminerende mot landets største minoritetsgruppe.
Litauens utdanningsminister Gintautas Jakstas sa til det litauiske nyhetsbyrået Elta at også de ser på mulighetene for å stenge skoler for de russiske minoritetene i landet.
Uttalelsen kom etter at to russisktalende ungdommer i fjor hadde skutt en medelev med luftvåpen. Ifølge moren til ungdommen som ble skutt på, skal de to andre ungdommene også ha spilt støttesangen til leiesoldatgruppa Wagner. Årsaken var angivelig at medeleven ikke støttet krigen i Ukraina. Saken ble etterforsket av politiet.
– Vi ønsker på statlig nivå å stenge disse skolene, da barna våre vokser opp i parallellsamfunn. Det blir vanskelig å integrere alle på lik linje. Jeg tror vi vil ha det bedre om vi i fremtiden ikke har egne russiske skoler for minoritetsbarn, sa utdanningsminister Gintautas Jakstas.
Alle de baltiske landene; Estland, Latvia og Litauen, har en russisk minoritetsbefolkning, men Latvia og Estland har flest. Under den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig ble tusenvis forvist fra sine hjem, mens tusenvis av russere flyttet til regionen. Etter de baltiske landenes uavhengighetserklæringer og Sovjetunionens fall i 1991 satt det igjen tusenvis av russere innenfor landegrensene til de gjenfødte uavhengige statene.
I ettertid har de baltiske landene knyttet sterkere bånd til vesten, og alle landene ble medlemmer av både Nato og EU i 2004.
[ Les også: Grove voldsvideoer fra Ukraina florerer på nett ]
Forbyr ikke undervisning
Evhen Tsybulenko, professor ved juridisk fakultet på Tallinns Tekniske Universitet, skriver i en e-post til Dagsavisen at russisk ikke vil bli forbudt i Estlands utdanningsverk, men at dette gjelder den estiske offentlige skolen.
– Det er viktig å understreke at dette ikke handler om å forby undervisning av det russiske språk. Det vil være mulig å studere russisk språk i Estland i fremtiden, som det alltid har vært mulighet for. Dette handler om å gjøre estisk til hovedspråk på alle statseide skoler, for å sikre en like god felles plattform for alle elever.
Tsybulenko påpeker at det finnes egne russiske skoler i Estland. Her undervises det på russisk. Ifølge ham får elever som har gått på disse skolene språklige problemer i møte med høyere utdanning og arbeidsmarkedet senere.
– PISA-undersøkelsene avslører også at disse elevene får dårligere allmennfaglige resultater enn elever ved estiske skoler, sier han.
– De går ikke ut av skolen med estiske venner, og estere får heller ikke russiske venner. Som følge av dette får vi parallellsamfunn, med to helt forskjellige språkfellesskap som vil slite med å kommunisere med hverandre.
Ifølge Tsybulenko ender elevene ved russiske skoler som mestrer estisk dårlig, opp i et mer Kreml-vennlig språkfellesskap. Han hevder at de lettere faller for russisk propaganda, både på grunn av at de har russisk som førstespråk og at de føler en kulturell tilhørighet.
– Sett i lys av Russlands invasjon av Ukraina medfører dette en direkte trussel mot Estlands nasjonale sikkerhet, mener han.
[ Les også: Ukraina: Slovakia støtter EUs pakke på 50 milliarder euro ]
Avfeier undertrykking
Tsybulenko tror russisk propaganda aktivt fremmer synet om at dette dreier seg om undertrykkelse av en språklig minoritet, men avfeier at dette stemmer.
– Mange russiske foreldre i Estland sender allerede barna sine til estiske skoler, da de skjønner at dette er den beste måten å sikre sine egne barns beste mulige fremtid i landet, sier han.
Russland har tidligere omtalt tiltak som strammer inn på russisk språk i utlandet som et angrep på russisk kultur og folkesjel.
Tsybulenko viser til at den europeiske menneskerettighetsdomstolen i flere tilfeller har avvist søksmål med nettopp denne problemstillingen. I forbindelse med en lignende sak fra Latvia skrev domstolen at myndighetene har en plikt til å tilby alle elever en utdanning, men at denne forpliktelsen ikke betyr at man kan kreve undervisningen på noe annet språk enn landets nasjonalspråk.
Tsybulenko sier han ikke tror estere er redde for invasjon, men at de stoler på Nato og egne væpnede styrker.
– Tror du Russland vil hevde seg provosert av en slik reform?
– Jeg tror det eneste som provoserer Russland er svakhet. Heldigvis begynner flere og flere å forstå dette, sier han.
Kulturkrig
Russland har gjentatte ganger anklaget Ukraina for å bevisst prøvde å «utslette» russisk språk og kultur.
I et møte i FNs sikkerhetsråd i mars 2023, hevdet den russiske representanten Vasilij Nebenzia at det i Ukraina pågår en «lingvistisk inkvisisjon» mot det russiske språket, som forårsaker både død og lidelse. Han påsto også at ukrainske angrep mot separatister øst i landet er «et proaktivt og bevisst forsøk på å ødelegge russisk språk og kultur i Ukraina.»
Russiske myndigheter har gjentatte ganger anklaget Ukraina for «russofobi», eller fremmedfiendtlighet mot russere og russisk kultur, og har brukt dette som et av flere argument for sin invasjon av landet.
– Siden Russland invaderte, har de forsøkt å utøve kontroll gjennom tiltak ment for å så frykt og å undertrykke ukrainsk kultur og identitet. Disse tiltakene inkluderer vilkårlige fengslinger, tortur, tvungne deportasjoner, kontroll av pass, sjekkpunkter, innføring av russisk lov, medier, utdanning og valuta, skrev representanter fra G7-landene i en felles uttalelse i fjor.
Uttalelsen kom i forbindelse med en fordømmelse av iscenesatte russiske lokalvalg i okkuperte regioner, som skulle sikre russisk legitimitet i områdene.
Les også: Fnyser av russisk Nato-advarsel: – Dette er vrøvl
[ Les også: Tordner mot Putins «galskap»: – Flere kriger i horisonten ]
[ Les også: Lavrovs kraftsalve mot USA: – Alt startet med Bush ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
