En liten og rimelig kommersiell drone flyr over tretoppene i Ukraina. I underkroppen har den et kamera med overlegen bildekvalitet. I sin hjemmelagde bærearm henger det en håndgranat.
Dronen flytter seg over to iskalde soldater, som ligger tett inntil hverandre for å holde varmen. Den justerer høyden, og er nære nok til å se soldatenes ansiktsuttrykk. Så slipper den granaten.
I fem minutter til holder dronen seg nærme nok til å filme det brutale etterspillet av hva som skjer etter eksplosjonen, før den flyr av gårde.
Videoen lastes opp på informasjonstjenesten Telegram, og sprer seg derfra videre til resten av internett som ild i tørt gress.
I kommentarfeltet står det ting som «i ett øyeblikk invaderer du et land, det neste er hodet ditt potetstappe» og «Dette var altfor komisk. Mer, takk!»
Både ukrainske og russiske soldater blir ufrivillig skuespillere i et blodig digitalt krigsteater skuelystne kan se når som helst, og hvor som helst.
[ Les også: Ukraina slår tilbake mot Fico: – La oss være ærlige ]
I juridisk grenseland
På internett finnes det hundrevis av grupper dedikert til spredning av videoinnhold fra krig og konflikt.
Den mest grafiske volden er noen ganger sensurert, og videoene er satt i kontekst.
Men andre er kun for voldens skyld. Det kommer ikke tydelig fram hvem som lider i videoene. Ofte er det lagt tøysete musikk over. Flere uavhengige brutale dødsfall er lagt sammen i samlevideoer.
Videoene i seg selv befinner seg i en juridisk gråsone.
Cecilie Hellestveit, jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, kjenner til fenomenet fra før.
– Jeg kjenner til fenomenet, men har ikke sett mye på dette selv. Det fremstår som en videreføring av det som tidligere har vært ikke-statlige aktørers virkemidler, hvor hensikten har vært både å spre frykt, samle støtte i egne rekker, men også vise hva man er kapabel til, sier Hellestveit.
Hun sier filmingen av handlingene er en del av den moderne informasjonskrigen.
– Disse filmene har to hensikter, samme som terrorgrupper også tidligere har gjort: Både å spre frykt, men også å vise overlegenhet, altså avskrekking. Hvis slike videoer går over i å hovedsakelig være nedverdigende, så er det ikke lov lenger. Det er heller ikke lov å vise videoer som identifiserer soldater i fiendens fangenskap, for eksempel. Dokumentasjon av å nøytralisere fienden er i utgangspunktet ikke forbudt, så dette er i et grenseland, utdyper Hellestveit.
Med andre ord er ikke militær bruk av amatørdroner til å ta livet av fienden ulovlig. Tvert imot – Hellestveit påpeker at soldatene er forpliktet til å gjøre det de gjør.
– Selv om selve krigen er ulovlig, er det vi ser i Ukraina i stor grad lovlige krigshandlinger. Det er ikke bare lovlig, de som utfører disse handlingene er beordret av sin stat til å gjøre det. Gjør du det ikke, er du en forbryter i øynene til din egen stat. Da kommer denne type bildemateriale og spredning av det i en annen kategori enn når selve handlingen som dokumenteres er en ulovlig krigshandling, sier hun.
[ Les også: Polen inngår samarbeid med Ukraina om våpenproduksjon ]
Digital vold påvirker oss
Hellestveit påpeker at denne typer video er ment som et psykologisk våpen rettet mot partene i krigen. Men hva skjer når disse videoene når et helt annet publikum enn de er ment for?
– Når det dukker opp på telefonskjermene til unge gutter i 10-12-årsalderen her i Norge, hva skjer da? Det er et stort problem. Grunnen til det er jo at vi ikke har gode måter å hindre spredning av innhold fra informasjonskrigene i områder som Ukraina, Russland, Israel og Gaza. Det kommer ufiltrert inn til våre skjermer, og det er en stor utfordring for oss. For i en krigssituasjon har man anledning til å gjøre ting som man ikke har anledning til utenfor krigen, og man er nå i en situasjon hvor informasjon for å motivere til slike handlinger sprer seg som ild i tørt gress, langt utenfor der krigen foregår, sier Hellestveit.
Kjetil Rødje er instituttleder for institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Også han kjenner til fenomenet, og sier det i enkelte tilfeller kan oppstå subkulturer som bruker vold som underholdning.
– Dette er et gammelt fenomen som sådan, som vi kjenner fra tidligere medier. Men på mange måter er det mer utbredt nå. Det finnes slike voldsforherligende subkulturer hvor vold brukes som underholdning. Her er det lett å bli bekymret, og det kan være god grunn til det. Nettopp fordi at vold og genuin lidelse blir gjort om til underholdning, sier Rødje.
– Det kan oppstå en slags remiks-kultur rundt slike videoer. At det spres videre, redigeres, legges på lyd og hvor innholdet fjernes fra konteksten det ble filmet i. Vi ser det samme fenomenet skje med videoer fra Midtøsten.
Rødje gjentar flere ganger at kontekst er viktig i møte med slikt videomateriale.
– Hvem som ser dette, og i hvilken kontekst, betyr veldig mye. Hvilke nettsteder dette oppstår og brukes i, er viktig. Blir det, for eksempel, satt i kontekst med krigføringen som foregår i Ukraina? Det setter en veldig tydelig ramme for hvordan innholdet forstås. Men brukes det i en helt annen kontekst, kan det også få en helt annen betydning og virkning.
– Får barn og unge med seg slike videoer? Hva kan konsekvensen av det være?
– Det er veldig vanskelig å kontrollere og blokkere slikt innhold. Vi kan gjøre det mer utilgjengelig, men vi vet jo også at barn og unge gjerne finner snarveier og bakveier, sier Rødje.
– Dette er innhold som kan være veldig skremmende, forvirrende, vanskelig å forstå og å sette i kontekst. Det er ikke bra om barn og unge ramler over slikt innhold.
– Generelt når voldelig innhold fremstår uten kontekst, og vi ikke vet hva vi ser på, hvor det er fra, om det er ekte og lignende, så blir det vanskelig å kunne forklare det. Virkningen kan være kraftig, da kan det virke forvirrende og overveldende, sier Rødje.
[ Les også: Minst fire drept i russiske rakettangrep mot Ukraina ]
Bred bruk
Bruken av droner, både sivile og militære, har vært enorm i Ukraina. Det blir brukt alt fra rimelige sivile overvåkingsdroner til profesjonelle militære droner.
Mykhailo Federov, minister for digital omstilling i Ukraina, sa til det franske nyhetsbyrået AFP i fjor at Ukraina trenger så mye som 100 000 til 120 000 droner i måneden.
– Droner er våre styrkers øyne. I fjor var det bare sju ulike droner som var i bruk ved fronten. Nå er det rundt 50 forskjellige modeller som er bygd i Ukraina. Og det kommer stadig flere. Enkle droner med kamera og operatørinnsyn koster noen hundre dollar, men kan gjøre skader for millioner av dollar når de blir styrt av en dyktig operatør, sier digitaliseringsministeren, sa Federov ifølge NTB.
– Denne krigen vil bli vunnet takket være droner. Ukraina gjør alt det som er mulig, og umulig, for å lykkes, sier Federov.
Selv om militære droner har eksistert lenge, har forekomsten av små og rimelige amatørdroner eksplodert de siste ti årene.
– Dette er jo en av de tingene som er problematisk med den veldig raske teknologiutviklingen som skjer på slagmarken både i Gaza, men i mye større grad i Ukraina. For der er det to omtrent like kapable sider i konflikten, teknologisk sett. Det er en mye større krig hvor flere aktører deltar, og hvor eksperimentering med ny krigsteknologi ser ut til å være en del av de fenomenene som foregår. Da får man mange utslag av dette her som trolig verken er spesielt heldig for egen part, eller nødvendigvis lovlig, for den saks skyld, sier Hellestveit om dronebruken.
Les også: Lavrovs kraftsalve mot USA: – Alt startet med Bush
Les også: Tordner mot Putins «galskap»: – Flere kriger i horisonten
Les også: Ukraina slår tilbake mot Fico: – La oss være ærlige
