Putins talsmann: – Det er en grunn til at han har sterk støtte

Tross en blodig og dyr krig i Ukraina og tøffe økonomiske tider, har Vladimir Putin tilsynelatende fortsatt den russiske befolkningen i ryggen.

– Det er pandemier, det er økonomiske kriser og det er forskjellige sanksjoner. Men til tross for dette, takket være den jobben presidenten legger ned – ofte dag og natt – sørger han for at Russland har stø kurs framover, sier Dmitrij Peskov til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Putins tenketid

Peskov, som tidligere har uttalt at russisk seier i Ukraina er uunngåelig, legger til at Putin «alltid» har veldig sterk støtte, og mener folket stiller seg bak den russiske presidentens avgjørelser. Uttalelsene kommer når landets presidentvalg kun er halvannen måned unna.

– Russland har vist presidenten støtte i mange år. Folket deler hans syn og kjenner resultatene han oppnår, til tross for problemer som oppstår på veien, mener han.

Talsmannen trekker fram tall fra Det statlige russiske gallupinstituttet VCIOM, som viser at 80 prosent har tillit til Putin.

---

Fakta om Dmitrij Peskov

• Dmitrij Peskov er en russisk politiker, diplomat og oversetter. Han har vært president Vladimir Putins talsmann siden 2000 og nestleder for presidentadministrasjonen siden 2012.
• Kort tid etter at Putin ble utnevnt av daværende president Boris Jeltsin 31. desember 1999 som midlertidig etterfølger fram til nye valg kunne avholdes, ble Peskov utpekt til leder for avdelingen for kontakt med massemedia i presidentens pressetjeneste, i praksis Putins pressetalsmann. Han har siden fulgt Putin og var hans pressetalsmann, også da Putin i perioden 2008–2012 var statsminister.
• Sommeren 2012 ble Peskov leder for presidentadministrasjonens nyopprettede kommunikasjonsavdeling som koordinerer informasjonsarbeidet til presidenten, ministeriene og direktorater både innenlands og utenlands.

(Kilde: Store norske leksikon)

---

17. mars går russerne til valgurnene. Vladimir Putin har nå vært president eller statsminister i Russland sammenhengende siden 1999. Snart skal det igjen holdes valg, og Putin sikter mot en ny periode på seks år.

– Jeg har tenkt på dette en stund. Nå var det på tide å ta en avgjørelse, sa Putin i desember da han bekreftet at han skulle stille til gjenvalg, ifølge nyhetsbyrået AP.

– Putin er redd for å gi fra seg makten, hevdet professor Dmitrij Oresjkin ved Free University of Riga til nyhetsbyrået i samme sak.

[ Gruppen som vil utfordre Vestens makt: – Svært viktig for Putin ]

– Det kalles valg, men er jo en slags lojalitetsparade

Det knytter seg liten spenning til valgresultatet i mars. Mange av presidentens kritikere har forlatt landet eller blitt fengslet. En av Putins viktigste rivaler, Aleksej Navalnyj, er dømt til mer enn 30 års fengsel. Styresettet i Russland beskrives i tillegg som autoritært av tankesmia Freedom House, skriver NTB.

– Det kalles valg, men det er jo en slags lojalitetsparade. I prinsippet har Vladimir Putin vunnet allerede, i og med at han stiller. Men for å fortsette spillet om at det er et fritt valg, så tror jeg han kommer til å bedrive det som i andre land kalles valgkamp, sa den svenske oberstløytnanten Joakim Paasikivi til Sveriges Radio nylig. Han følger Russlands krig i Ukraina tett.

Det samme gjør forfatter og medieviter John Færseth, som i høst kom med boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023», der han ser nærmere på bakgrunnen for Putins fullskala invasjon av Ukraina.

[ Sanna Marin om Putins krig: – Nå må vi våkne ]

Så en radikal endring hos presidenten

Færseth, som mener Putin har blitt både Russlands og Ukrainas verste fiende, skriver følgende i sin bok om utviklingen i Russland etter presidentens valgseier i 2012:

«Det allerede udemokratiske Russland ble enda mer autoritært fra og med Putins tredje presidentperiode. En ny lov krevde at organisasjoner og medier som fikk støtte fra utlandet, måtte registrere seg som «utenlandsk agent». De måtte også omtale seg selv som dette i offentlige sammenhenger».

Carl Bildt, tidligere statsminister og utenriksminister i Sverige, har uttalt at Putin var «radikalt forandret» da han ble president i Russland igjen i 2012.

– Såkalte «fargerevolusjoner» i Georgia, Ukraina og andre steder – i tillegg til store demonstrasjoner i Moskva – hadde skapt en ny situasjon, sa Bildt i høst.

«Fargerevolusjon» kan defineres som masseprotester for å presse en regjering til å gå av, ifølge NTB.

– Putin sporet inn på å ideen om å skape en ny versjon av et storrussisk imperium, som til slutt førte til Ukraina-krisen som startet i 2013-2014, forklarte svensken videre.

Les også: Tidligere Nato-sjef om Putins krig: – En veldig farlig tid

[ Medvedev freser: – Det vil være en krigserklæring ]

[ Advarer mot Putin: – Russland stopper ikke med Ukraina ]

[ Putins «trilemma»: – Han har ikke sjonglert det særlig godt ]

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
• I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene. I desember 2023 bekreftet han at han stiller til gjenvalg i mars 2024.
• 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner.
• Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.

(Kilder: NTB, AFP)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen