Falske aviser, konstruerte demonstrasjoner og AI-generert kunst: Slik føres russernes propagandakrig mot Vesten

De siste årene har vi skjønt at russerne driver med utstrakt propaganda- og påvirkningsarbeid. Hva er egentlig hensikten bak dette?

– Hensikten må vi anta er å påvirke samfunnsutviklingen og den internasjonale politiske utviklingen i en retning som i størst mulig grad tjener Russlands interesser. I et russisk perspektiv, med en nullsumtankegang, betyr det å sørge for at Russland får mer makt og innflytelse på bekostning av Vestens.

Hva er det egentlig russerne driver med?

– I russisk doktrine beskrives det som «refleksiv kontroll». Litt forenklet betyr det å påvirke virkelighetsoppfatningen til ulike målgrupper slik at de tenker og handler mest mulig i tråd med russiske interesser. Et eksempel på det er krigen i Ukraina. Russlands påvirkningsapparat har jobbet hardt i hvert fall siden 2014 for å lage en oppfatning av krigen i Ukraina som både tåkelegger russisk involvering og legitimerer det som seinere skulle bli Russlands fullskala invasjon. Den fortellingen som ble spunnet handlet, ifølge det russiske narrativet, om at dette var en ukrainsk borgerkrig mot separatister i Øst-Ukraina som ønsket å bli russiske. Og at Vesten har styrt Ukraina bort fra Russland i den hensikt å true Russland.

---

NYHETSINTERVJUET

Gjennom en årrekke har Russland bygget opp et omfattende propagandaapparat som sprer løgner og falske nyheter verden over som gagner Russland og russiske interesser.

Blant annet Sverige og Tyskland har vært under omfattende informasjonsangrep fra Russland.

Nå tar spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til orde for at vi må gjøre som svenskene: Opprette en egen etat som kan koordinere arbeidet mot utenlandske påvirkningsoperasjoner i Norge.

---

Det høres litt kjent ut, ja.

– Den fortellingen falt også vi i Norge for de første årene. Det er først det siste året at norsk presse har vært tydelige på at det var feil, selv om jeg mener pressen fortsatt er for utydelige. Lenge ble det sagt at krigen i Ukraina startet i 2022, mens det som foregikk mellom 2014 og 2022 ble diffust beskrevet som et opprør eller en borgerkrig med separatister med en eller annen støtte fra Russland. I virkeligheten ble det initiert av Russland. De har vært tungt inne i Ukraina siden 2014, og ifølge FN ble 14.000 mennesker drept i Ukraina i den perioden.

– Ved å skape en sånn fortelling, der de har tåkelagt sin egen militære involvering i Ukraina, klarte Russland å skape et inntrykk av at de ikke er aggressoren. Det har de fått lov til å holde på med lenge, uten at det gikk opp for resten av verden hvor omfattende det de gjorde er. I realiteten foregikk det en krig. Etter at Russland tok skrittet til en fullskala invasjon blir nok de russiske narrativene for drøye til at de fleste i Norge går på dem.

Hva slags eksempler på store, russiske påvirkningsoperasjoner kjenner vi fra Vesten?

– Det er mange eksempler fra mange land. Tyskland er et godt eksempel. Russerne har brukt store ressurser på å få tyskerne til å tenke at «ja, det er riktig å støtte Ukraina, men det koster mer enn det smaker å støtte sanksjonene mot Russland». De forsøker å få folk til å tvile på om det egentlig fungerer, og at kostnadene ved å hjelpe Ukraina går på bekostning av egen sikkerhet og økonomi. Påvirker du opinionen i så stor grad at det utløser folkelig motstand vil det igjen påvirke politikken. Vladimir Putin vil oppnå at støtten til Ukraina og sanksjonene mot Russland svekkes.

[ Medvedev freser: – Det vil være en krigserklæring ]

Og hvordan helt konkret gjorde de det?

– Det handler om manipulasjon. Dette var en operasjon som ble rettet mot flere europeiske land samtidig, der Tyskland var det viktigste. Det var en større, koordinert operasjon over et gitt tidsrom. Det ble avdekket over 60 kloner av nettsider. Typisk kjente, europeiske nettaviser som Der Spiegel, Der Welt og The Guardian, men også flere andre aviser på lokale språk. De hadde likt design, ganske like nettadresser, men med innhold skrevet av russiske aktører. Budskapene var litt ulike i forskjellige land, avhengig av hvilke effekter man ønsket. Det ble brukt omtrent 100.000 dollar i Facebook-annonsering for å spre artiklene fra de falske nettsidene til målgruppene russerne anså som mest mottakelige. Det ble avdekket 1633 falske Facebook-kontoer, og flere hundre falske brukere på Twitter/X som ble brukt til å spre disse artiklene og for å infiltrere den offentlige debatten.

Andre eksempler?

– I deler av Øst-Europa har det vært en del marsjer og større protester initiert av Russland. Og det er avdekket stor aktivitet fra Russiske aktører for å øke konflikten i samfunnet og dreie virkelighetsoppfatningen til folk i en retning som gagner Russland. Vi kjenner eksempler der russiske aktører oppsøker eller iscenesetter demonstrasjoner om kontroversielle temaer som engasjerer folk. I et konkret eksempel fra USA opprettet de en Facebookgruppe som tok initiativ til en demonstrasjon mot islamisering av Texas. Samtidig mobiliserte russiske aktører også en motdemonstrasjon for å skape støy og uro.

– Det er også blitt kartlagt flere eksempler på russiske aktører som reiser rundt og oppsøker demonstrasjoner i europeiske storbyer. Det kan være demonstrasjoner mot hva som helst, det viktigste er at det samles mange mennesker. Så stiller de seg opp i randsonen med plakater der det kan stå «NATO stop bombing Donetsk» og tar bildet av det. Så sprer de en fortelling på internett om at tusenvis demonstrerte mot NATOs bombing i Ukraina.

[ – Det kan bli veldig gøy, men det kan også bli helt katastrofe ]

– Det er ikke lenge siden fransk politi mente at russiske aktører sto bak graffiti av davidsstjerner rundt omkring i Paris rett etter terrorangrepet fra Hamas. Andre ganger spres AI-genererte bilder av det som kan se ut som gatekunst av Zelenskyj som sluker penger malt på vegger i europeiske storbyer. De lager falske forsider av aviser og magasiner. Og de lager og sprer bilder og memes som er designet for å forsterke fordommer og holdninger. De har mange virkemidler som i sum brukes ikke nødvendigvis for å få folk til å tro på løgner, men vel så mye for å få folk til å tvile på hva som er sant og hvem man kan stole på.

Kjenner vi til noen slike propagandaoperasjoner mot det norske folk?

– Noen få. Men det har ikke vært noen store, omfattende, koordinerte eller alvorlige aksjoner, så vidt vi vet. I juni i 2022 skjedde et angrep fra den russiske hacktivist-gruppa Killnet der det ble spredd et bilde av Anniken Huitfeldt som Disney-figuren Maleficent. Før angrepet gikk gruppa ut i sosiale medier og varslet et angrep mot nettsidene til politiet, arbeidstilsynet, Nav, Bank-ID og et par andre norske aktører. De påsto også at de hadde et bilde av passet til Jens Stoltenberg, men det var bare tøys. Formålet var nok å skape uro i det norske samfunnet. Selve angrepet var bare en digital rampestrek.

De fikk mye oppmerksomhet og skapte en del frykt, i det minste.

– Angrepet stilte pressen i et interessant dilemma. Norsk presse slo stort opp at Norge var utsatt av et hackerangrep fra Russland. Det høres skummelt ut, men det er egentlig ikke det. Det gjorde ingen skade på tjenestene eller infrastrukturen vår. Likevel fikk de mye oppmerksomhet gjennom norsk presse. Jeg mener ikke at pressen ikke skulle rapportert om angrepet, men ironisk nok fikk de den effekten de ønsket å oppnå vet at norsk presse skrev så mye om det.

Svenskene har en interessant måte å møte utenlandske påvirkningsoperasjoner på. Fortell.

– I Sverige har de en egen etat med det formålet å koordinere og styrke Sveriges samlede «psykologiske forsvar». På norsk høres det litt corny ut, men i Sverige er «psykologisk forsvar» et begrep de har brukt siden den kalde krigen. Ifølge dem selv handler det om å «verne om det åpne demokratiske samfunnet og den frie meningsdannelsen gjennom å identifisere, analysere og motvirke utilbørlig informasjonspåvirkning og annen villedende informasjon som skader Sverige eller svenske interesser». Det jeg liker med den tilnærmingen er at de har tatt innover seg at denne typen manipulasjon er rettet mot hele samfunnet, på tvers av sektorer. Fra befolkningen og helt opp til det politiske nivået. Inkludert sivilsamfunnet og næringslivet. Det må møtes med økt kunnskap og forståelse.

Hva gjør de, helt konkret?

– De holder kurs for journalister, politikere og næringsliv. De driver informasjonskampanjer. De driver aktiv kartlegging av og avdekker forsøk på påvirkning. De finansierer forskning, og koordinerer Sveriges samlede innsats for å redusere effektene av den typen informasjonspåvirkning som kan ramme Sverige.

Hva slags propaganda er det egentlig svenskene er utsatt for i det siste?

– To eksempler er islamistiske grupper og Russland, som har forsøkt å undergrave Sveriges omdømme internasjonalt, og skape uro og bråk innad i Sverige gjennom falske fortellinger og svensk barnevern og koranbrenning. Og fordi svenske myndigheter har frikoblet etaten fra de hemmelige tjenestene kan de gå raskt ut og spre informasjon i hele samfunnet om hva de har funnet, hva som er effektene, hvem som står bak og de gir helt konkrete råd om hvordan man bør håndtere situasjonen.

[ – Språkdebatt er jo noe av det vi liker aller best i Norge ]

Bør også Norge ha et slikt «psykologisk forsvar»?

– Ja, vi bør se på hvordan vi kan lage et fagmiljø og en funksjon sentralt i myndighetsapparatet som kan løse noen av de samme oppgavene, tilpasset norske forhold. Noen som kan se på dette åpent, og som går på tvers av alle sektorer i hele samfunnet. Vi må anerkjenne at dette er en risiko og en trussel mot det norske samfunnet og norske interesser. Og mot demokratiet. Vi må anerkjenne at dette er et samfunnsproblem som må adresseres bredt, og ikke kan løses sektor for sektor.

Vi har vel politi og forsvar som følger med på dette i Norge også?

– Absolutt, både PST og e-tjenesten har beskrevet dette i sine åpne trusselvurderinger i mange år. De må selv svare på hva de gjør, men mye av det vil jo være gradert. Jeg vil påstå at de ikke har gjort så mye. Av forskningen til Reidun Samuelsen kommer det tydelig fram at våre hemmelige tjenester har en del mangler, både i hva slags mandater de har, men også kunnskaper om hvordan man håndterer dette. Men det har vært en endring ganske nylig, der PST har fått et utvidet mandat til å følge med på dette. De fikk en utvidelse av politiregisterloven i fjor, som har gjort at de nå får lov til å følge med på ting som ikke nødvendigvis er straffbart, men som kan true demokratiet. Det er bra.

– De fikk nylig også lov til å samle og lagre data i opptil 5 år, som gir dem muligheten til å analysere mer og bedre. Justisministeren la også nylig fram et lovforslag som gjør det straffbart å samarbeide med utenlandsk etterretning med det formål å påvirke den almene meningsdannelsen i Norge. I sum kan det styrke PSTs mulighet til å avdekke utenlandske påvirkningsoperasjoner i Norge.

Denne russiske «refleksive kontrollen», virker den?

– Det er vanskelig å påvise en kausal sammenheng mellom aktiviteter og effekt. Hvis du ser på det globale sør, som vi snakker altfor lite om, har Russland brukt store ressurser på å påvirke virkelighetsoppfatningen. I steder som Afrika, Sør-Øst Asia og Latin-Amerika har Russland brukt store ressurser på å undergrave USA og Vesten og fremheve Russland. Der kan det se ut som de har lykkes. Hvis du ser på land som Mali og Burkina Faso er Frankrike nå helt ute, mens støtten til Russland har blitt betydelig.

Driver Vesten en lignende «refleksiv kontroll» mot den russiske befolkningen?

Det har ikke jeg noen oversikt over. Det vil i så fall være etterretningsoperasjoner som ikke er kjent. Spørsmålet er også hvor lett det egentlig er. Russland har god kontroll på hva slags informasjon som spres i Russland.

[ Hevder Putin er blitt Russlands verste fiende: – En sint, gammel mann ]

[ Putins propaganda: – Han har en plan også utenfor Russland ]

[ I tiår etter tiår har Åge Aleksandersen kommet på besøk til bygd og by over hele landet. Det han ser bekymrer selv en gammel rev som han. (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen