Det har i flere tiår blitt registrert store tap av is på Grønland som følge av den globale oppvarmingen. Nå har forskere funnet ut at hastigheten dette skjer i er høyere enn først antatt.
I studien, som ble publisert i tidsskriftet Nature på onsdag, analyserte forskerne satellittbilder for å fastslå sluttposisjonen til Grønlands mange isbreer hver måned fra 1985 til 2022. Dette viste en stor og utbredt nedsmelting som til sammen utgjorde en billion tonn tapt is.
Bare én av de over 200 breene som var med i studien, hadde tydelig vokst siden 1985. Veksten var liten sammenlignet med tapene andre steder, skriver The New York Times.
− Endringene rundt Grønland er enorme, og de skjer overalt – nesten alle isbreer har trukket seg tilbake i løpet av de siste tiårene, sier Dr. Chad Greene, som har ledet forskningsarbeidet, til The Guardian.
Frykter kollaps av havstrømssystem
Den britiske avisa skriver at forskere er bekymret for at ferskvannet som renner ut i Nord-Atlanteren kan bety en kollaps i havstrømmene kjent som The Atlantic meridional overturning circulation (AMOC), eller Omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet på norsk. Dette systemet inkluderer Golfstrømmen, som fører varmt tropisk vann nordover i Atlanterhavet til blant annet Norge, noe som bidrar til de relativt milde temperaturene langs kysten.
Det kan få alvorlige konsekvenser for menneskeheten dersom havstrømssystemet AMOC kollapser, skriver The Guardian videre.
− Det gir mening at hvis du dumper ferskvann ut i Nord-Atlanteren, vil du helt sikkert få en svekkelse av AMOC, selv om jeg ikke har noen formening om hvor stor svekkelsen vil bli, sier Greene.
[ Verdens største isfjell forfaller: – Hvor lenge kan det overleve? ]
Tidligere forskning har allerede vist at AMOC er på sitt svakeste på godt over 1.000 år.
− Denne ekstra tilførselen av ferskvann til Nord-Atlanteren er bekymringsfull, særlig med tanke på dannelsen av dypvann i Labradorhavet og Irmingerhavet i den subpolare havvirvelen. Ettersom andre tegn tyder på at det er disse områdene som er mest utsatt for å tippe over i en «av»-tilstand, eller kollapset tilstand, sier professor Tim Lenton ved University of Exeter til avisa.
− Hvorvidt denne tidligere uberegnede mengden med ferskvann er nok til å utgjøre en forskjell, avhenger av hvor nært vi er vippepunktet i den subpolare virvelen. Nyere modeller tyder på at det kan være nært allerede med dagens globale oppvarming, legger han til.
[ Halvparten av verdens isbreer kan være borte innen 2100 ]
Liten effekt på havnivået
Til gjengjeld lå isbreene som ble analysert i studien for det meste allerede under havet, så den smeltede isen ble erstattet av havvann og påvirket derfor ikke havnivået – i hvert fall direkte. Smeltingen kan likevel ha en indirekte effekt på havnivået, påpeker forskningsleder Greene.
− Disse smale fjordene er flaskehalsen, så hvis du begynner å skjære bort iskanten, er det som å fjerne proppen i avløpet, sier han.
Ifølge forskere er en betydelig del av innlandsisen på Grønland nær et vippepunkt for irreversibel smelting, og at det sannsynligvis allerede er forventet en issmelting som tilsvarer en havnivåstigning på 1–2 meter, skriver The Guardian.
[ Global varmerekord slått med stor margin i fjor – 2024 kan bli enda varmere ]
